En dag uten trening er en dag uten mening

Nytt år, nye muligheter, og noen nye mål.

2012-01-15T16:19:00.002+01:00

Noen som blir overrasket når jeg sier jeg er tøff i kjeften? ;) Firmaet jeg jobber i pleier å stille lag i Den lille styrkeprøven (Lillehammer - Oslo), jeg har alltid drømt om å stille der, så med sjansen til å stille sammen med et lag måtte jeg jo bare utnytte muligheten. Jeg må kjøpe racersykkel, og så snart snøen er borte må jeg ut og sykle. Enn så lenge blir det mye spinningtimer. Må innrømme at jeg er litt usikker på hva jeg egentlig har begitt meg ut på, men det er lenge til 23. juni enda, så jeg har god tid både til å trene og til å angre meg. ;)

Ellers har jeg satt meg noen styrkemål for 2012:

Benkpress: minimum 60 kg i midten av mai.
Markløft: minimum 100 kg, ca midten av juli (uke 28)
Frontbøy: minimum 60 kg i begynnelsen av september

Målet er også å fullføre Nordmarkstraver'n og komme i mål på under 1:50 på halvmaraton. Så får vi se da, hvordan det går. ;)

Nesten tre måneder seinere ...

2011-11-23T14:00:00.005+01:00

Jeg har bevisst holdt meg unna, pga. faren for å skrive side opp og side ned med sutreinnlegg. Skaden er fortsatt ikke leget, selv om jeg nå kan løpe (eller rettere sagt jogge, sakte ...) igjen og trene spinning. Jeg har fortsatt mye vondt, og bruker uendelig mye tid på mobilisering/aktivisering, egenmassasje og dynamisk og statisk tøying. Det tar mye tid, hver eneste dag, før og etter hver eneste treningsøkt. Man kan bli gal av mindre, men jeg holder det noenlunde i sjakk, og blir sakte, men sikkert bedre.

Haddde noen sagt til meg for noen måneder siden at jeg kunne risikere å trene på meg en sånn skade tror jeg jeg hadde ledd høyt. Jeg av alle mennesker? Hadde noen sagt til meg at jeg skulle bli så nøye med måten å varme opp på, selv før en løpetur, så tror jeg heller ikke jeg hadde trodd dem. Man lærer så lenge man lever. :p

Jeg ser enn så lenge mørkt på å komme tilbake i løpeform, med tanke på at jeg i alle fall føler selv at jeg er tilbake til utgangspunktet for 3 år siden omtrent på denne tiden, den gangen jeg bestemte meg for at jeg skulle klare en mil på under timen. Jeg er sikkert mer lettrent nå enn da, og jeg har et bedre utgangspunkt siden jeg vet hva som skal til og hvordan jeg best kan gjøre det. Jeg er helt sikkert ikke i like dårlig form heller, hvis jeg skal se realistisk på det, men det føles like håpløst fordi formen har vært så utrolig mye bedre enn den er nå.

Ellers har jeg nå begynt å leke med tanken på å sykle den lille styrkeprøven (Lillehammer - Oslo). Synes det kunne være et fint mål til sommeren, og om framgangen til skaden fortsetter så satser jeg på at neste år fullfører jeg Nordmarkstraver'n i god stil.

Opp- og nedturer.

2011-10-06T21:07:00.003+02:00

Formen har variert veldig etter at jeg skadet meg. Det har til tider vært fryktelig vanskelig å holde på motivasjonen, og blanding av betennelsesdempende og til dels store mengder smertestillende har gjort meg trøtt. Det å ha vondt uansett hva man gjør er dritkjipt og uvant, og gjør at det hele føles litt håpløst.

Ellers byttet jeg jobb ved månedsskiftet, så de to siste ukene, nemlig siste uka på gamle jobben og første i den nye har det vært så mye å tenke på og gjøre at jeg har kræsja på sofaen etter jobb.

Jeg krysser fingrene for at litt ro og medisinering nå skal få litt skikkelig fart på bedringen, også er det planlagt nytt treningsprogram fra neste uke, så da er det slutt på manglende motivasjon. Nå SKAL jeg i gang igjen, og jeg gleder meg enormt til å ta fatt på et nytt program som varer neeeesten helt fram til jul. :D

Back in business!

2011-09-09T08:38:00.004+02:00

Det ble noen tøffe dager etter Nordmarkstraver'n. Humøret var svart, siden det verste jeg kan tenke meg er å måtte gi meg. Jeg er så utrolig sta, at det å gi seg er det største nederlaget jeg kan oppleve, når man da heller ikke kan trene for å få utløp for frustrasjonene blir det ekstra ille. Besøk hos fysio på mandag ga både gode og dårlige nyheter. De dårlige var at musklene som går på framsiden og baksiden og som festes i lyske/bekken var betente, og jeg var nødt til å avlaste dem og ta det med ro. De gode var jo at jeg kommer til å bli bra igjen, bare jeg tar det med ro, lytter til kroppen og går til oppfølging hos fysio en liten stund framover. Noen intensiv behandling fra fysio trenger jeg ikke, da det kan irritere mer enn det gagner meg.

Fysio beordret meg til å innta horisontalen på sofaen når jeg var hjemme, og det betydde virkelig ligg rett ut. Jeg skulle i størst mulig grad unngå å bøye i hofteleddsbøyeren, for ikke å irritere musklene mer enn nødvendig. Etter 4 dager uten annen fysisk aktivitet enn å humpe rundt med en krykke holdt jeg på å bli fullstendig sprø. Smerter, en travel hverdag og ikke minst regnet satte en effektiv stopper for å trene, men i går, torsdag kom jeg meg endelig av gårde igjen.

Økta ble ganske lett, mye tøying og egenmassasje stod på planen, i tillegg til en styrkeøkt for rygg og armer. Det ble ikke noen tung og knallhard økt, men jeg ble sliten og fikk følelsen av å røre meg igjen, og det var utrolig deilig. Det blir forholdsvis lett, og alternativ trening de neste ukene. Ingen øvelser som krever at jeg står, en del øvelser som innebærer at jeg ligger flatt ut, i stedet for å sitte eller stå som normalt og noe mer maskiner. Jeg håper å kunne begynne med litt lett bein- og rumpetrening neste uke. Kun maskiner, og ingenting som går på selve hofteleddsbøyeren, så ikke akkurat mine favorittøvelser, men bare følelsen av å kunne gjøre noe er oppløftende.

Sykkel/spinning og løping er det fortsatt flere uker til jeg kan prøve meg på, med mindre jeg har lyst til å få virkelig langvarige problemer med dette her. Kondisen kommer til å bli satt langt tilbake i denne perioden, og det blir sikkert tungt å sette i gang igjen når jeg kommer dit, men så ille som kondisjonen var for noen år tilbake da jeg satte i gang opptrening til mitt første Sentrumsløp blir den vel forhåpentligvis ikke, og nå vet jeg jo hvor fort den kan komme tilbake også bare jeg dedikerer litt tid, vilje og innsats.

Nordmarkstraver'n

2011-09-04T11:53:00.003+02:00

Jeg trengte en kveld på å roe meg litt ned, få ut frustrasjonen og slutte å synes så synd på meg selv, slik at dette ikke blir et forferdelig sutreinnlegg. Det ble nemlig "målgang" ca en mil før mål på meg i går.

Vi kan jo begynne med begynnelsen. Møtte opp på Sognsvann i god tid. Var litt nervøs for at parkeringsplassen skulle bli fryktelig full, og hadde ikke lyst til å stresse til bussen som skulle gå kl 9. Jeg kom med på første bussen, og denne gikk så fort den var full, og altså før klokka 9. Vi kom til startplassen, og der var det satt opp "bæsj-and-carry" (noen fra forsvaret eller tidligere orienteringsløpere som kjenner igjen den betegnelsen?) og ellers var det vel ikke så mye der annet enn andre startende, noen dunker med drikke og folka som delte ut startnummer til dem som ikke hentet dem fredag. Været var ikke på topp, det duskregnet, men det var i grunnen så lett at man ikke merket så veldig mye til det.

Starten var felles for alle, og vi begynte på fin grusvei, og slik løp vi i over 5 km. Veldig bra at vi startet sånn, for da fikk feltet spredd seg godt før vi kom inn på smal sti. Løypa fortsatte opp og ned, på grusvei og sti, som enkelte steder var mer gjørmehøl enn sti. Duskregnet kom og gikk, og det samme gjorde vinden. Det tok litt tid å oppdage at det hadde stoppet å regne de periodene vi hadde opphold, så det var bare vinden som av og til gjorde det ubehagelig å løpe.

Dessverre begynte lysken min å småkrangle allerede etter 7-8 km. Jeg hadde perioder fram mot 12-13 km der jeg nesten ikke merket den, men på drikkestasjonen rundt 15 km var det tydelig at jeg hadde smerter, for folk lurte på om det gikk bra, og om jeg kunne fortsette. Jeg beit tenna sammen og tenkte at gi meg skulle jeg i alle fall ikke, men jeg angret på det ganske fort. Smertene satt nå ikke bare i lysken, men også i kneet, som slett ikke likte belastningen det fikk av at jeg ikke klarte løpe normalt. Siste stykket inn til mat- og drikkestasjonen på Gåslungen rundt 18 km var forferdelig, men man kan jo ikke akkurat bare sette seg ned og grine heller, på den måten kommer man seg jo ikke i mål. Jeg var så ufattelig lettet da jeg så skiltet mot Gåslungen som sa 0,5 km, og selv de stakkars 500 metrene føltes som en evighet.

På Gåslungen møtte jeg ambulansen som var klar for avgang, den var full og jeg mente bestemt at noen ambulanse trengte jeg ikke, så jeg fikk sette meg inn i bilen til en av funksjonærene i stedet, og ventet til de var klare for avgang. Vi plukket også opp sistemann i løypa, som fikk beskjed om at han ikke kunne fullføre.

Så nå sitter jeg her i sofaen da, med hofte som en 80-åring, et kne som er for vondt til å trå på, hovne lymfeknuter i lysken, og beskjed om å avlaste litt med krykker framover. Ingen løping de neste 2-3 ukene, deretter kan jeg se det an litt, og ingen tung frivektstrening for beina på minst like lenge. Skuffelsen over å måtte bryte sitter fortsatt litt i, og jeg er ikke så glad for endringene for de neste ukene, men jeg kan jo ikke akkurat sette meg ned og sutre heller. Får heller bruke denne dagen til å trøste meg med is med en god venninne på Yoghurt heaven, og legge det bak meg. Det er tross alt bare et løp, det er bare noen få uker (fingers crossed), kroppen skal helst vare en 40-50 år til.

Sommertilstander

2011-08-10T23:38:00.003+02:00

Jeg ga til slutt opp å følge et strikt treningsopplegg i sommer. Det har skjedd så mye, og ting ble ikke slik jeg hadde tenkt. Dermed har jeg endt opp med å trene etter lyst, vær og dagsform i stedet. Litt deilig, selv om det fortsatt er en viss struktur på treningene. Godt å trene det jeg har lyst til der og da, i stedet for å holde meg strikt til planen.

Det går fort mot 3.september nå, og jeg vil ikke egentlig si jeg er i rute til et 3-mils løp, men det skal nok endre seg i løpet av de ukene jeg har igjen. Jeg har klart å putte inn noen lange løpeturer de siste dagene, og flere må det bli. Så lenge været er ok, blir det mange fler av dem fram til løpet, og jeg har kuttet ned på antallet styrkeøkter fram til da. Denne uka er det friuke/kondisjon som gjelder, og neste uke når åpningstider på sentrene blir litt mer normale, og tilstanden på jobb også går mer over i det normale så er det tilbake til et oppsatt program igjen. 3-splitt for å rekke å kjøre så mye kondis som mulig.

Jeg er veldig glad for treningsøktene mine, de hjelper meg å få tankene på plass,og løser opp i mye vondt. Privatlivet er ikke stort å skryte av om dagen, så da er det godt å få utløp gjennom knalltøffe styrkeøkter eller lange løpeturer hvor tankene får fly fritt. Selv om det har vært utrolig deilig å ha et friere opplegg i sommer, så skal det bli veldig deilig å kjøre et fast opplegg også, en stund og få litt struktur inn i livet igjen.

Sånn går no dagan

2011-07-05T09:19:00.003+02:00

Treningen går sin vante gang, jeg klarer ikke følge programmet like strikt nå på sommeren, ettersom jeg heller tar en løpetur om været er fint, enn å steike inne på et varmt og klamt treningssenter. Jeg trenger også alle løpeturene jeg kan få, for nå er det "bare" er 8,5 uke til jeg skal løpe 3 mil, og jeg ikke har hatt alt for mange løpeturer i det siste.

Ellers har det skjedd en del på det private planet, men jeg har ikke kunnet si så mye om det ettersom folk må få beskjed i riktig rekkefølge. Jeg har fått ny jobb og begynner 1.oktober. Det er litt skummelt, med tanke på at jeg har vært her jeg er nå i 4 år, og egentlig trives godt. Dessverre er det litt begrensede utviklingsmuligheter her, og etter 4 år føltes det på tide å skifte beite. Det blir spennende å se om jeg vil trives like godt på min neste jobb.

Siden jeg i oktober får en helt annen reisevei, og mye dårligere kollektivmuligheter har jeg også kjøpt meg bil! Jeg har ikke fått den enda, overtar den i morgen, men jeg har kjøpt meg dette lille vidunderet. Min første bil, til nå har jeg ikke hatt noe behov for å eie en. Jeg starter litt pent, både når det gjelder pris og størrelse. Lukeparkering er ikke min sterkeste side, og store luker er det ikke flust av i nærområdet, så jeg fant meg noe lite og praktisk. En godt utstyrt bil i grei stand får holde for min del. Da kan det jo også hende at jeg får meg noen skiturer til vinteren, både på bortoverski og nedoverski. Har alltid syntes det er så tiltak å drasse med seg skiutstyret på buss/trikk/t-bane for ikke å snakke om å måtte bære utstyret til nærmeste holdeplass. Lat? Jeg? Kanskje litt på enkelte områder. ;p

Forhåpentligvis kan det bli en del Sverigeturer også nå som jeg har bil. Litt enklere når man slipper å finne andre å "snylte" på. Det er lenge siden sist tur nå, så det er noe som står høyt på lista. Jeg elsker å kjøre bil, og trenger all den kjøretreninga jeg kan få, for jeg har ikke kjørt bil fast på evigheter. Da må jo en Sverigetur være perfekt kjøretrening. ;)

Så får jeg bare satse på mye fint vær framover, slik at jeg får den løpetreninga jeg trenger før løpet, og noen regnværskvelder innimellom så jeg klarer å holde meg til styrkeprogrammet. :p

Ashtanga yoga

2011-06-08T11:54:00.004+02:00

Søndag var jeg på introduksjonskurs i Ashtanga yoga. 2 timer med litt snakking/forklaring og deretter praksis. Jeg har forsøkt meg på dette tidligere også, uten hell, men jeg tenkte å gi det én sjanse til siden ryggen min er så kranglete. Det skulle vise seg å være en god idé. Instruktøren er en trivelig fyr, flink til å forklare og aller viktigst: flink til å gi alternativer til oss som ikke er naturlig myke og "yogasterke", slik at vi sakte, men sikkert kan tilpasse oss øvelsene. På introduksjonskurset terpet vi masse på en del øvelser, og jeg synes i grunnen det var utfordrende nok jeg. Det var derfor en liten nedtur da vi fikk vite at dette var bare en 30% eller noe sånt av hva man egentlig skal gjennom på den tiden vi hadde til rådighet.

Etter timen spurte jeg kort om hvordan den faste timen hans var lagt opp, siden det vi hadde lært bare var en liten del, og jeg var nybegynner og følte at jeg ikke akkurat hadde taket på det her. Var det i det hele tatt noe vits å møte opp til en time hvor folk har gått mange ganger. Fikk positiv respons og beskjed om at selv om han på ingen måte gikk like nøye igjennom ting som på introduksjonskurset så var det øvelse som var det viktigste, og det var bare å møte opp.

Som sagt, så gjort. I går møtte jeg opp på timen hans, og til tross for at air condition-en til SATS Bislett streiket en stund i går ble det en veldig bra time. Instruktøren bruker hele timen på å gå rundt og rette på og hjelpe folk. Tidligere timer jeg har vært på har instruktøren brukt mye mer tid på å stå framme og vise, i stedet for å gå rundt og rette på det man gjør feil. I denne timen kom han bort og viste og "plasserte" deg riktig, og pushet også litt. Han gjør dette på en veldig diskret måte, samtidig som han fortsetter instruksjonene for resten.

Tidligere har jeg følt at jeg ikke klarer å følge med i det hele tatt når jeg har gått fra introduksjon over i time, men denne gangen hadde jeg fått første delen av timen så godt inn gjennom introduksjonskurset at det ga en umiddelbar mestringsfølelse, og da var det ikke så farlig at resten av timen var litt mer knotete. Det var jo heller ikke annet å forvente, det var for meg nye øvelser, men jeg klarte likevel å følge med. Følte også at han tok seg tid nok til å gjennomføre de forskjellige øvelsene såpass mange ganger at man fikk dem litt inn, før neste øvelse.

Nå er det vel også regler for hvor mange ganger man skal gjøre hver enkelt øvelse så vidt jeg forstod, jeg er ikke akkurat noen ekspert på yoga, men denne opplevelsen var i alle fall helt annerledes enn mine tidligere erfaringer. I positiv forstand, denne gangen har jeg en holdning om at dette skal jeg fortsette med, dette tror jeg jeg kan klare og jeg kan klare å forbedre meg. Forhåpentligvis har det også positiv effekt på ryggen min, er det noe jeg trenger så er det det. Jeg hadde helt klart mindre vondt i ryggen da jeg la meg, og da jeg stod opp i morges, enn etter forrige tortursesjon. Det er terapeuten min sin ord altså, ikke mine. ;) Går til behandling både hos kiropraktor og massasjeterapeut, og massasjetimene er regelrett tortur, men det funker og det er det viktigste. Forrige gang var jeg totalt slått ut etter timen, og jeg hadde vondt i 3 dager etterpå. I går kveld og i dag er jeg øm ja, men ikke i like stor grad som forrige gang, og jeg skylder litt på yogaen som fikk varme og bevegelse i musklene, i stedet for at jeg bare la meg rett ut på sofaen etter behandlingen.

Jeg hater morgener! (Men de blir litt bedre av en løpetur)

2011-05-25T09:50:00.005+02:00

Jeg hater morgener! Jeg er ikke noe morgenmenneske, og har ikke vært det siden jeg var liten. Morgener bør tilbringes i sengen, helst så lenge som mulig! Skulle veldig gjerne hatt muligheten til å sove til jeg våknet av meg selv, for så å ligge og dra meg til jeg følte meg våken nok til å stå opp. Spise en god og lang frokost, nyte en kopp kaffe, og slappe av litt før jeg måtte av gårde på jobb.

Sånn er nå engang ikke arbeidsdagen min lagt opp, og i forhold til jobbtider foretrekker jeg å komme på jobb så tidlig som mulig for å kunne gå så tidlig som mulig, og heller få litt ut av ettermiddagene og kveldene. Derfor sparker jeg meg selv ut av senga umenneskelig (i følge meg selv) tidlig, og drar av gårde på jobb hvor jeg er et lite monster fram til jeg får kaffe.

Planen min sier jeg skal løpe på morgenen, mandag, onsdag og fredag, det er jeg selv som har satt opp planen, og jeg er stor tilhenger av å følge planer. Særlig når det er jeg selv som har satt dem opp. Derfor sparker jeg meg selv ut av senga, selv om det gjør vondt. Jeg har bare klart det 2 ganger siden jeg tross alt startet med det denne uka, men jeg har i det minste ikke gitt etter for den enorme lysten til å bare bli under dyna enda. Det går greit så fort jeg har fått klærne på, da er det jo ikke noen vits å krabbe tilbake i den gode, varme senga lengre.

Løpeturen i seg selv er også ganske grei. Det hjelper jo ikke å løpe og tenke: dette har jeg ikke lyst til, dette vil jeg ikke. Så jeg skrur på musikken og tenker positivt. Så lenge været er ok, så er det ikke så vanskelig heller. Det er deilig å være ute før absolutt alle andre også skal ut og på vei til jobb. Dessuten kan jeg ha riktig god samvittighet for at jeg har startet dagen med en løpetur i frisk luft, og nyte frokosten min når jeg kommer hjem.

Jeg spiser ikke noe særlig før løpeturen på morgenen. Ikke er jeg sulten, ikke er løpeturen så lang at jeg har behov for mat (den er bare 7,2 km) og jeg hater intenst å spise rett før jeg løper og å stå opp en time tidligere for å få i meg mat før turen er helt uaktuelt. Så jeg trykker i meg en riskake og en aminosyre/bcaashake og løper av gårde.

Turen går langs idylliske Frognerkilen, og stort sett møter jeg bare på et fåtall andre i samme ærend, og en flokk med gjess og ender. I dag var enkelte av dem litt aggressive, og da jeg hadde snudd og løp tilbake igjen skjønte jeg jo godt hvorfor. Det var flere, små, dunete nøster rundt omkring, ikke rart foreldrene er litt beskyttende. :)

Jeg håper virkelig at denne løpeturen kan bli en god vane i løpet av disse 8 ukene programmet mitt varer, og at den blir noe jeg kan se positivt på, i stedet for noe jeg må og som jeg ser på som et ork fordi det er så vondt å stå opp tidlig.

Nytt fokus og nytt program

2011-05-22T19:31:00.006+02:00

Timen med Silje Mariela forrige uke var både inspirerende og nyttig. Jenta er jo bare helt nydelig, og hun er utrolig dyktig til det hun driver med. Fikk masse gode tips, og mye pirk på teknikken min, samtidig var hun heldigvis flink til å trekke fram hva jeg gjorde bra. :)

De siste ukene har jeg brukt mye tid på å sette opp et nytt program for meg selv, pirket og perfeksjonert det til jeg til slutt var 110% fornøyd med programmet. Jeg var veldig gira på å sette i gang med programmet, men etter å ha satt i gang behandling av ryggen har jeg innsett at ryggen er såpass herpa at jeg er helt nødt til å ta mer hensyn en stund framover, og at den ikke vil tåle den belastningen det planlagte programmet vil gi.

Dermed måtte jeg sette opp nytt program i dag, og siden det må være klart til i morgen er jeg litt usikker på om jeg er helt fornøyd. Veldig mulig at jeg må gjøre noen forandringer, men det ser jeg når denne uka er over.

Det positive med å måtte sette opp et annet program er at jeg nå får mer fokus på selve baseøvelsene jeg gikk gjennom med Silje Mariela, og at jeg får større fokus på løpinga. Jeg kan fint løpe selv om ryggen er vond, for det er ikke korsryggen og rundt hoftene jeg har vondt, men mellom skulderbladene.

Målet er å trene styrke 4 ganger i uken (i motsetning til 6 ganger i det planlagte programmet) og kondisjon 3-6 ganger. Styrketreninga blir lagt til mandag, onsdag, fredag og lørdag, mens tirsdag, torsdag og søndag blir rene kondisjonsdager.

Mandag, onsdag og fredag morgen + lørdag ettermiddag har jeg planer om å løpe en fin og forholdsvis kort runde på 6-7 km. Jeg testløp den på lørdag, og hadde fokus på å løpe med puls på under 80%. Klarte ikke holde pulsen under 80% i den verste oppoverbakken som jeg har brukt til bakkeintervall. Tiden ble litt over 44 minutter, så i løpet av de neste 8 ukene skal tiden ned i 40 min, og pulsen skal da hele tiden være under 80%. Planen er å løpe denne runden på morgenene jeg skal trene styrke, altså mandag, onsdag og fredag morgen, også på ettermiddagen lørdag, men da med innlagte bakkeintervaller. Turene er væravhenging, så om det sprutregner utgår det, evt. stikker jeg innom SATS på morgenen og løper på mølla.

Tirsdag, torsdag og søndag skal jeg løpe lengre turer eller trene spinning, avhenging av vær, dagsform og timeplan.

Det nye programmet mitt har som det planlagte også høyt fokus på armer og skuldre, så sånn sett er jeg også fornøyd. Det nøye planlagte programmet får jeg forhåpentligvis gjennomført når ryggen min er litt bedre.

Slik ser det nye programmet mitt ut:

Mandag morgen:
Løpetur

Mandag ettermiddag
Oppvarming
Knebøy til boks u/vekt
Squat to stand
Glute bridge
Sittende mobilisering av rygg
Scapular push up
--------
Frontbøy
Benkpress
Markløft
Nedtrekk
Stående roing

Tirsdag:
Lang løpetur/spinning
Core

Onsdag morgen:
Løpetur

Onsdag:
Oppvarming
Sittende mobilisering av rygg
Scapular push up
Skuldersett
Push up
--------
Sittende roing
Enhåndsroing
Arnold press
Push down
Skuldersett (f.h, s.h, f.s.h)
Curl 7-7-7
Franskpress, manualer

Torsdag:
Løpetur/spinning
Core

Fredag morgen:
Løpetur

Fredag:
Oppvarming
Knebøy til boks u/vekt
Squat to stand
Glute bridge
--------
Frontbøy
Markløft/strakmark
Leg press
Leg ext.

Lørdag:
Oppvarming
Sittende mobilisering av rygg
Scapular push up
Push up
Skuldersett
--------
Benkpress
Negative chins/pull ups
Sittende roing
Arnold press
Push down
Curl
Franskpress
Renegade row
Core

Lørdag ettermiddag:
Løpetur m/innlagt intervaller

Søndag:
Løpetur/spinning

Det er forskjell på de to skuldersettene. Det som brukes til oppvarming gjøres med vektskive. Det er litt vanskelig å forklare, men først løfter man den med strake armer foran seg, deretter i en sirkel foran seg, begge veier, så rundt hodet begge veier og til slutt presser man den eksplosivt ut foran brystet.

Det andre skuldersettet er fronthev, sidehev og foroverbøyd sidehev i serie uten pause.

Teknikktrening og hvileuke

2011-05-16T13:48:00.005+02:00

Jeg er så utrolig rastløs, utålmodig og vimsete om dagen. Denne uka er det fri fra styrketrening, med unntak av i kveld som jeg skal på teknikktrening med Silje Mariela. Planen er å få rettet på teknikken min i frontbøy, knebøy, mark og strakmark. Er en stund siden sist jeg hadde noen til å pirke, så det er nok på tide. Tipper jeg har lagt til meg en del rusk siden sist.

Utover det blir det ikke noen styrketrening denne uka, og jeg kjenner at det kommer til å bli en lang uke treningsmessig. Trene uten å trene styrke, hva er det for noe? Ut fra den busy timeplanen min denne uka, og ymse værutsikter ser det ut til at det kan bli mye spinning. Jeg er ikke helt happy for det, for jeg hadde lyst til å bruke denne uka her som en kickstart på løpinga mi. Ikke det, jeg har jo løpt litt i det siste, men ikke på samme måten som jeg løp i fjor. Da var det jo løping støtt og stadig, og jeg var mye mer motivert til å løpe.

Har bestemt meg for å løpe Nordmarkstravern og halvmaraton i år. Birken utgår etter fjorårets kjipe opplevelse, og dessuten er det mye mer fornuftig å ha to "frihelger" i mellom de to løpene, enn å løpe to lange, tøffe løp to helger på rad. Nordmarkstravern blir i tillegg en ekstra utfordring ettersom det er 3 mil. Så langt har jeg aldri løpt før.

Ellers har jeg hele 2 treningsprogrammer klart. Det jeg skal trene fra neste uke, og det jeg skal trene etter der igjen. Litt teit å planlegge så langt fram i tid, men samtidig så måtte jeg bare skrive ned programmet når det datt ned i huet på meg. Ble inspirert av et 12-ukers program for å øke i benkpress, og la opp programmet rundt det. I tillegg la jeg inn masse rom for løping i det 12-ukers programmet, noe som er høyst nødvendig siden det foregår i tidsrommet for løpene.

Merker godt at bare tanken på styrkefri gjør meg utålmodig etter å komme i gang igjen med styrketreninga, og det til tross for at jeg trente styrke på lørdag, og skal trene styrke i dag. Håper bare det at jeg har bestemt meg for å løpe Nordmarkstravern og halvmaraton gir meg det lille puffet bak til å løpe, løpe og løpe.

Gulrotkakegrøt

2011-05-09T12:02:00.007+02:00

Ok, jeg har nok tilbragt litt for mye tid inne på bloggen til Chassi, og har blitt inspirert til å prøve litt av hvert når det gjelder grøtvarianter. Her før helgen kom vi inn på at havregrøt med gulrot kunne være verdt å prøve, og jeg lagde en gulrotkakevariant.

Jeg blandet kokosmel, havregryn, gulrot, melk, vann, vaniljeproteinpulver, kanel, kardemomme, muskat og ingefær til grøt. Og resultatet så slik ut:

Bildet til høyre er med cottage cheese. Det smakte i grunnen ikke så verst, ganske gulrotkake faktisk, men jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle det grøt.

Musikk tel arbe'

2011-04-19T21:01:00.004+02:00

Det har vært skrevet en del om man skal trene med musikk eller ikke. Flere eksperter og forskere mener de kan bevise at innsatsen og resultatene blir dårligere dersom man hører på musikk, og de påpeker også at de færreste som trener seriøst og presterer på høyt nivå trener med musikk. Dette fordi musikken vil virke forstyrrende, særlig for teknikktrening. De har til og med konkludert med at dersom man nå absolutt skal trene med musikk, så må det i alle fall være musikk man liker. ;p

Selv er jeg av den oppfatning at om man skal bruke musikk eller ikke må være et personlig valg, og for min del kommer det helt an på hva jeg skal trene. Skal jeg sykle ute ville jeg aldri hatt med musikk. Mest fordi jeg da ikke hører, og jeg vil få problemer med å orientere meg i trafikken, og i forhold til andre mennesker. Det føles heller ikke nødvendig med musikk når jeg sykler ute, fordi jeg har andre ting å fokusere på, trafikk, natur etc.

Når jeg sykler i sal derimot er musikken et must, og det må være nettopp musikk jeg liker. Dårlig musikk gjør meg mindre motivert, og jeg kan ende opp med å avbryte økta. Rett og slett fordi jeg blir irritert og demotivert og da er det bedre å gjøre noe annet. Her har jo også instruktøren mye å si, for en dårlig instruktør kan også ødelegge for meg, og gjøre at jeg enten avbryter timen, eller bare aldri mer går på akkurat den timen, eller andre timer med den instruktøren.

Vi gjorde for øvrig et lite eksperiment i spinningtimen i dag. Det er nemlig instruktøren på denne timen som har gjort meg oppmerksom på skriveriene om musikk eller ikke under trening. Han brakte det først på bane på en time i helga, og tok det opp igjen i dag. Han lurte så på om vi var villige til å gjøre et lite eksperiment. Vi skulle sykle en bakke, først med musikk og deretter skulle vi kjøre samme bakken uten musikken. Vi skulle tenke over hva som skjedde med innsats og puls, og vi skulle tenke over hva som skjedde med konsentrasjonen. På slutten av timen skulle vi så diskutere hva som var "best".

Vi ble villig med på eksperimentet, og jeg skal innrømme at selv om det ble tyngre å tråkke og man måtte psyke seg selv litt mer opp mens man kjørte uten musikk, så fikk man konsentrert seg bedre om teknikken, og pulsen min holdt seg noenlunde lik som da vi kjørte med musikk.

Det var ikke så mange av oss som uttalte oss på slutten av timen, sånn er det jo alltid, at noen ikke vil si så mye når det er flere de ikke kjenner til stede, eventuelt hadde de ikke noen formening. Men vi som uttalte oss var generelt enige om at innsats og puls var noenlunde lik, og at det var veldig fint for konsentrasjonen og teknikken at man kjørte uten musikk, men en hel spinningtime uten musikk ville blitt alt for kjedelig.

Jeg hører mye på musikk når jeg trener, men her om dagen glemte jeg musikken i garderoben, og helt ærlig tok det sin tid før jeg oppdaget det. Jeg var så oppslukt av treninga at det var først da noen startet en høylytt samtale rett ved meg at jeg oppdaget den manglende musikken. Det er også mye av grunnen til at jeg hører på musikk når jeg trener. Jeg ønsker å stenge ute andres samtaler, og også den musikken de spiller på sentrene som sjelden passer overens med mine musikkønsker. Denne dagen spilte de ikke musikk på senteret, så det var ikke noe musikk som kunne forstyrre meg, irritere meg eller minne meg på at jeg ikke hadde musikk selv, men samtalen rett ved meg virket veldig forstyrrende på konsentrasjonen.

Også når jeg er ute og løper liker jeg å ha musikk på øret. Løping uten musikk er rett og slett ikke motiverende nok i seg selv, men med musikk er det herlig! Da kan tankene flyte og leve sitt eget liv. Det gir meg også ekstra driv i tunge bakker og på slutten av lange løpeturer. Det er heller ikke så inspirerende å høre ens egen tunge pust og bli minnet på at dette faktisk er slitsomt.

Nå blir det vel aldri aktuelt for SATS å kjøre hele spinningtimer uten musikk, men med dagens instruktør og vårt lille eksperiment så kan det jo hende det blir noen flere timer der vi kjører enkelte bakker uten musikk, bare for konsentrasjonens, og litt for moro skyld.

Nytt treningsopplegg - ikke alt går på skinner.

2011-04-13T15:15:00.004+02:00

Nå har jeg holdt på med det nye opplegget mitt i nesten 4 uker. Motivasjonen har vært veldig varierende etter Australiaoppholdet, jeg har savnet sol og sommer og fine løpemuligheter, og det har vært hardt å komme tilbake til virkeligheten og oppdaget at pausen ikke har forandret noe som helst. Alt er ved det samme gamle, livet mitt og humøret er virkelig en berg-og-dalbane, og jeg er fortsatt like usikker på hvor jeg egentlig vil.

Det var også litt nedtur, selv om den var forventet, å begynne skikkelig og strukturert styrketrening igjen. Jeg har følt meg veldig svak, selv om det nå, etter 4 uker strukturert og disiplinert trening begynner å komme seg igjen.

Jeg har også funnet ut at jeg må gjøre endringer. Dips er fortsatt med i programmet, men med mange fler kg i hjelpevekt enn jeg er fornøyd med. Grunnen er ikke armstyrken, men plager med en gammel skade jeg håpet ikke skulle plage meg lenger. For mange år siden røyk jeg et muskelfeste inne ved brystbeinet og bristet en hel haug med muskelfibre under en fysisk test på et treningssenter, det tok evigheter før jeg kunne trene skikkelig igjen, og enda lenger å bygge opp igjen styrken. Etter dette har jeg hatt perioder da jeg ikke har kunnet trene dips, og i alle fall ikke ordentlige dips, men jeg hadde likevel håpet at disse problemene var noe jeg hadde lagt bak meg. Så var ikke tilfellet, allerede etter de første repetisjonene med lav hjelpevekt merket jeg at noe var veldig galt og måtte gi opp.

Etter dette har jeg forsøkt meg fram litt forsiktig, både med vekt jeg legger på og hvor mange repetisjoner jeg har. Så langt går det noenlunde greit, men skal jeg ha noe utbytte av øvelsen kan jeg ikke legge på for mye vekt, og jeg ender med vondt i festet. Fortsetter å forsøke meg fram, og håper å klare å trene meg opp, men det er tydelig at jeg trenger mye tid på denne øvelsen, og hvis jeg etter 8 uker fortsatt må ha mye hjelpevekt er dette en øvelse jeg tydeligvis må legge på is, og jeg må gi opp en drøm jeg har hatt lenge.

En annen øvelse jeg også har måttet legge vekk er preacher curl. Det gjør meg ikke like mye, for grunnen til at jeg må legge vekk øvelsen er at jeg blir sittende med skuldrene oppunder øra, og det er jo på ingen måte bra. Jeg er rett og slett for lav for stolen. Tar bare vanlige curl med manualer i stedet og er like fornøyd.

Så langt på disse 4 ukene har jeg ikke klart å trene så mye som håpet og planlagt. Har sånn noenlunde fått gjennomført styrkeøktene, men ellers har det blitt flere fridager enn jeg hadde tenkt. Det skjer så mye annet i livet mitt for tida, så ikke like lett å følge opp treninga, men denne uka skal jeg være disiplinert og flink, og neste uke er det påske, så da er ikke manglende tid noen unnskyldning. To uker som går etter planen bør være nok til å komme inn i gode rutiner og skape ny motivasjon, giv og gode resultater og da blir det nok mer motiverende å fortsette også.

Jeg har skrevet mye om lysten til å trene, men det betyr ikke at jeg ikke har dager da motivasjonen er på bånn. Det som er, er at hvis jeg bare klarer å sparke meg av gårde, også de dagene hvor jeg er trøtt og kald og været gjør det mer fristende å holde sofaen, så angrer jeg aldri!

Tilbake i Norge

2011-03-21T23:49:00.002+01:00

Det er nå en uke siden jeg kom tilbake, og det har vært en nedtur uten like. Jeg savner varmen, mulighetene for å løpe barbeint i sand og vann, jeg savner følelsen av å være opplagt og full av energi.

Jeg hadde en fantastisk tur, og selvsagt har jeg mange gode minner å trøste meg med. Men det har vært tungt å komme tilbake til kulde, snø og is.

På den annen side har jeg denne uka begynt med et nytt program, og jeg håper det nye opplegget vil gi meg mye glede de neste 8 ukene.

Mange har lurt på hvorfor jeg gidder å bruke ferien min til å trene, og for meg er det spørsmålet like uforståelig som det er for dem som stiller det at jeg gidder å trene når jeg har ferie. For meg er ikke det å trene en plikt, eller noe jeg føler at jeg bør eller må gjøre. Jeg elsker rett og slett å trene, og hele denne ferien har jeg våknet opp om morgenen og det har kriblet i kroppen etter å få komme seg ut og løpe! Tenk å komme seg ut før sola har stått opp, løpe ned til stranden, sparke av seg skoene og løpe barbeint i myk sand og nesten lunkent, krystallklart vann mens man ser sola stå opp fra havet. DET er lykke det!

Samtidig synes jeg det er trist med dem som legger vekk all trening og aktivitet når de er på ferie, fordi de er på ferie og "fortjener det". Det er jo disse som som regel har vanskeligst for å komme seg av gårde på trening i hverdagen også, og en slik fullstendig pause mens man er på ferie gjør det å komme tilbake til gode vaner i hverdagen ekstra vanskelig.

For meg var mulighetene til å være aktiv, også utenom treningsøktene mine noe av det jeg trivdes best med under turen. Snorkling, bading, trasking i fjellet, turer langs stranden og sykling rundt Rottnest Island, disse opplevelsene har gitt meg så utrolig mye! Australia har virkelig mye å by på for den som trives med å være aktiv, og her og nå sitter jeg og drømmer meg tilbake og neste gang har jeg lyst til å prøve surfe og leie kajak også. Windsurfing og kiting hadde også vært utrolig kult, og det er veldig gode muligheter for det der. Så gjelder det bare å spare opp penger til neste tur da. ;)

Jeg har som nevnt satt opp et nytt program, og det er absolutt et tøft og utfordrende program, noe jeg fikk merke i dag med første skikkelige beinøkt på 4 uker. Programmet mitt ser ut som følger:

Treningsprogram uke 12 – 19
UKE 1: 12-15 repetisjoner pr sett
UKE 2: 09-12 repetisjoner
UKE 3, 5 og 7: 06-09 repetisjoner
UKE 4, 6 og 8: 5 repetisjoner + droppsett for å øke volumet
Droppsett: reduser vekt med ca 40%, ca 15-20 reps

Mandag – Bein og core:

Oppvarming: Crosstrainer, leg press og knebøy uten vekter.
Knebøy/frontbøy
Strakmark
Utfall
Leg press
Leg ext.
Tåhev
Core

Onsdag – Bryst og skuldre:

Oppvarming, skuldersett->shrugs
Skråbenk->push ups
Flyes
Fronthev->Shrugs
Sidehev->Shrugs
Foroverbøyd sidehev

Torsdag - rygg, armer og core:

Oppvarming, skuldersett->shrugs
Markløft
Nedtrekk, strak
Nedtrekk, v-grep
Enhåndsroing
Curl, manualer
Preacher curl
Franskpress, manualer
Dips (assisted?)
Core

Fredag – Bein:
Split squat
Squat to stand
Sideliggende hofteabduksjon
Sideliggende hofteadduksjon
Glute bridge

Lørdag – overkropp:

Oppvarming , skuldre-coresett:
Benkpress->push ups
Flyes
Pull-ups/chin-ups
Enhåndsroing
Skuldersett->shrugs
Hofteflex m/push up på bosu
Core

Mandag: Bein og core + 5x2 min roing

Tirsdag: 75 min spinning, rolig langkjøring/restitusjon

Onsdag: Bryst og skuldre + spinning @ Spektrum

Torsdag: Rygg, armer og core

Fredag: Bein + 5x2 min roing

Lørdag: Overkropp + spinning

Søndag: Spinning

Australia so far.

2011-02-20T12:49:00.006+01:00

Kenguru øverst og Wallaby til nederst.

Nå har jeg vært på tur i en uke, men her ligger man absolutt ikke på latsiden. Flyturen som tok ca 28 timer gjorde meg temmelig rastløs, så onsdag var jeg klar for å røre på meg igjen. Jeg bor i Dee Why, et lite stykke utenfor Sydney sentrum, og på formiddagen onsdag trasket jeg den 10,2 km lange løypa fra huset jeg bor i, ned til Dee Why beach, langs stranda til Long Reef Point, rundt golfbanen og tilbake ned på stranda og hjem. En virkelig nydelig tur i solskinn.

Utpå ettermiddagen stakk jeg på Fitness First som ligger bare 5! minutter unna "hjemme". Jeg er jo i treningshimmelen! :) Fikk en god styrkeøkt på bryst, skuldre og core. Deilig å få løst opp litt i anspente skuldre etter lange flyturer.

Morgenen etter stakk jeg ut og løp samme løype som jeg hadde ruslet dagen før, jeg våkner grytidlig om morgenen her, så jeg kommer meg ut mens sola står opp og før det blir for varmt. Dagtemperaturen i Sydney er mellom 25 og 30 grader, så det er greit å få gjort unna treningen tidlig om man ikke går på treningssenteret. Selv om jeg ikke har løpt skikkelig på 4 måneder tok ikke turen som består av mye løping på stranda i sanda, mer enn 65 minutter, noe jeg synes er veldig bra. Det er en tung løpetur med all sandløpinga, og det er noen virkelig tunge, bratte bakker på turen også. Godt fornøyd!

Utpå dagen trasket jeg rundt i Sydney sentrum, føttene mine merket godt morgenens løpetur, så etterhvert ble føttene både hovne og såre, og føttene ble fulle av gnagsår og vannblemmer.

Fredag stakk jeg en snartur innom treningssenteret på morgenen igjen, og fikk trent litt rygg og core, før jeg løp i 30 minutter. Hadde ikke så mye tid på meg, for jeg skulle sitte på med faren til venninnen min som jeg bor hos inn til byen. Han skulle til Bondi beach og anbefalte at jeg tok the Coastal Walk fra Bondi og helt til Coogee. Fantastisk 6 km (12 begge veier) trasketur fra Bondi til Tamarama, videre til Bronte, forbi Waverly cemetery til Clovelly beach og derfra til Coogee også samme vei tilbake (de færreste tar vel turen tilbake. ;)). De beregner at turen tar 2 timer en vei hvis du går i et bra tempo, jeg brukte 3 timer totalt fram og tilbake, og mesteparten av turen trasket jeg barfot fordi føttene var så såre. Ingen skal komme og beskylde meg for å ligge på latsiden i alle fall!

Lørdag var jeg ute og løp mila mi igjen. Tok bilder denne gangen, fantastisk lys!

I dag, søndag har det ikke blitt noen trening, siden jeg skulle fly ut til Alice Springs, men jeg fikk meg en tusletur i terrenget her sammen med en annen jente. Turen tok vel ca halvannen time, og gikk opp på en liten topp med fantastisk utsikt. På veien så vi både wallaby og kenguru, som var noe av hele vitsen med turen. Nå står en 3-dagers tur til KataTjuta, Uluru og Kings Canyon for tur. Ingen normal trening, men 3 dager med hikingturer i 35 grader er mer enn bra nok! ;)

Er så glad for at jeg kan løpe igjen, og kommer til å benytte sjansen til å løpe runden min flere ganger når jeg bare kommer tilbake til Sydney i slutten av uka. Blir nok noen turer til på Fitness First også. :)

Oppsummering januar.

2011-01-31T23:37:00.003+01:00

Januar begynte på best mulig måte. Var på trening både 1. og 2. januar, deilig å komme skikkelig i gang fra første dag i det nye året.

Har slitt litt med motivasjon og energi, og det ble bare verre jo vondere albuen min ble. Til slutt måtte jeg krype til korset og finne ut hva som var galt. Problemet viste seg å være medial epikondylitt (golfalbue) og begynnende lateral epikondylitt (tennisalbue) og jeg fikk forbud mot en rekke øvelser, deriblant mine elskede skulderøvelser.

Heldigvis kunne jeg fortsatt trene coresettet jeg lærte av en jeg tidligere trente boksing/kickboksing med, ettersom disse øvelsene ikke belaster albuen nevneverdig. Kan ikke si jeg ser noen stor framgang på definisjon og bredde på skuldrene av øvelsen, men de blir vel ikke mindre heller, så jeg får bare holde ut. Det viktigste nå er å bli bra igjen i albuen og at det ikke setter seg kronisk.

Albuen har blitt bedre, smertene er ikke lenger konstant til stede, og jeg kan løfte lette ting igjen uten å merke noe særlig. Er likevel svært forsiktig og har ingen planer om å begynne å trene isolerende armøvelser, smale push ups, eller sidehev, fronthev og foroverbøyd sidehev før etter Australiaturen.

Jeg har hatt en av mine beste spinningtimer ever, denne måneden. Instruktøren oppførte seg i grunnen mer som en drill sergeant enn en spinninginstruktør, men han var motiverende og pushet max på samme tid. Første gang jeg har opplevd at en instruktør hopper av sykkelen, går bort til folk han ikke synes gir max (blant annet det jeg ynder å omtale som middelaldrende menn med vaskeball), stå over dem og fortelle dem at de ikke tar i, at de skal skru til høyre, mer motstand, mer motstand, og jeg vil se TEMPO! Tempo, tempo, TEMPO!

Var livredd for at han skulle plukke ut meg, men jeg ga tydeligvis nok til at han var fornøyd. Så røde prikker og kjente blodsmaken, så det skulle egentlig bare mangle. Han pirket også på teknikken til folk, og hele tiden skulle han ha hele salen med seg. Var han ikke fornøyd med responsen spurte han samme spørsmål om igjen og om igjen til alle hylte. Samme på siste sangen, da kom trusselen om at dersom han ikke var fornøyd med innsatsen, så kom sangen til å gå om igjen og om igjen, til han var fornøyd. Visstnok ingen tom trussel i følge de som har fulgt timen hans ofte.

Litt hjernevasking ble det også tid til, for hva er vel det beste i verden? Det aller, aller herligste i absolutt hele verden, det finnes ikke noe bedre? Spinning? Nei, SPINNING!!! så klart. ;)

Nå som januar er over er det bare 2 uker til jeg reiser. De første 2 ukene i Australia blir de to mest utfordrene i forhold til å få trent. Jeg kommer til å bo hos en venninne de første dagene, men håper å få kommet meg ut og løpt, og kanskje på treningssenteret en dag. Deretter drar jeg nordover til Ayers Rock og Kings Canyon. Da blir det noen treningsfrie dager, men også 2 dager med hiking. Regner det som godkjent trening. ;)

Når jeg kommer tilbake til Sydney bor jeg på hostel, rett i nærheten av stranda og et treningssenter som ut fra websidene ser veldig bra ut, så har et håp om at treninga skal gå greit da, også når jeg de to siste ukene reiser til Perth og Coral Bay bor jeg på stranda og i Perth i nærheten av et treningssenter, så jeg bør få inn litt grei trening da.

Alt i alt i januar ble det 27 treninger, og 4 treningsfrie dager. Skal absolutt være fornøyd med det, selv om jeg fortsatt ikke er 100% fornøyd med bikiniformen. Den blir vel heller ikke akkurat bedre mens jeg er der, men samtidig vet jeg at det ikke har noen effekt å nitrene eller sulte seg nå de siste to ukene, så jeg får bare trene jevnt og trutt og så får resultatet være som det er.

Det skal uansett bli godt å komme seg av gårde, se noe annet, oppleve masse og få litt alternativ trening og avveksling, før jeg setter i gang med et nytt program! :D

Skader

2011-01-18T13:11:00.004+01:00

Vel, det er vel nesten ikke til å unngå å få noen småskader nå og da når man trener. Så sitter jeg her da og depper over betennelse i albuen. Det gjør vondt, og jeg er forbanna og lei meg fordi de neste 4 ukene skal jeg ikke ta mine kjære, vante skulderøvelser fronthev, sidehev og foroverbøyd sidehev. Jeg skal ikke kjøre isolasjonsøvelser på biceps og triceps og ikke kjøre smale push ups. Også jeg som endelig begynte å bli litt fornøyd med definisjonen og volumet både på skuldre og armer. :(

Min store trøst er at jeg kan fortsette med helvetesøvelsen for skuldrene, fordi denne ikke belaster albuen i stor grad. Øvelsen er grisetung, og jeg kan jo legge på et sett eller to til, bare for å få tatt litt ekstra på skuldrene, men jeg vet jo ikke hva slags resultater denne øvelsen gir, til det har jeg brukt den i for kort tid. Sånn sett er det kanskje også greit at jeg må kutte ut de andre, så får jeg se hva denne øvelsen alene kan gi meg.

For én gangs skyld skal jeg faktisk lytte både til kroppen og til legen. Vanligvis har jeg en tendens til å starte for tidlig på'n igjen. Denne gangen blir det pause fra fyfy-øvelsene i 4 uker, deretter drar jeg til Australia, og da kanskje jeg glemmer å furte og synes synd på meg selv siden det blir begrenset tilgang til treningsstudio og vekter likevel i 4 uker. Dermed får jeg til sammen 8 ukers "hvile" av albuen, og DET burde pokker meg være nok!

Where everybody knows your name.

2011-01-05T13:55:00.007+01:00

Jeg har treningsmedlemsskap på flere sentre. Et på et senter på Torshov, der jeg begynte å trene da jeg flyttet til Oslo. Jeg har trent der i flere år, og i perioder har jeg nærmest bodd der. Jeg “kjenner” de fleste som jobber der og de “kjenner” meg. I høst begynte jeg også på SATS, fordi jeg får et supert tilbud gjennom jobb, jeg har sentre mye nærmere der jeg bor og jeg kan trene når jeg er ute og reiser med jobb.

Denne høsten har det blitt mye trening på SATS, og lite trening på Torshov. Det har passet bedre med SATS, siden jeg drar hjemom mellom jobb og trening. Da er det veldig mye enklere å tusle de 5-10 minuttene til et av de to nærmeste sentrene, enn å sette seg på bussen i 10 minutter og så gå i 10 min før jeg er på trening.

Men, av og til tar jeg fortsatt turen til Torshov, og både mandag og i går var blant disse dagene. En ting jeg både synes er veldig deilig med SATS, og som jeg savner når jeg er på SATS er at de som jobber der kjenner meg ikke.

Sykkelinstruktøren fra CycleMovie "kjenner" meg, men ellers er det ingen av de ansatte, eller de som trener der som kjenner meg. Jeg er anonym, "usynlig". Det kan være veldig deilig, for jeg slipper at noen "forstyrrer" meg, men samtidig så kan jeg savne å bli sett, savne å være noen.

Det er litt sannhet i sangen fra Cheers:

"You wanna be where everybody
knows your name.
You wanna go where people know,
people are all the same,
You wanna go where everybody knows
your name."

Har tenkt litt ekstra på det i det siste, siden det er så lenge siden jeg har vært på Torshov, og de ansatte der har kommet bort til meg disse dagene ettersom jeg har sett dem og småpratet litt osv. De kjenner ikke nødvendigvis navnet mitt, men de vet godt hvem jeg er! Det samme gjelder for folk som trener der, jeg kjenner folk som trener der, og de hilser og slår kanskje av en prat.

Jeg har hatt perioder da jeg har hatt det ekstremt tungt, jeg har slitt med humøret, slitt med følelser i forhold til kropp, i disse periodene har det vært ekstra godt at de har "sett" meg. De har gitt uttrykk for bekymring fordi de synes jeg har blitt for tynn, synes jeg ser sliten ut, ser lei meg ut ...

I går møtte jeg ei av de ansatte i garderoben og hun slo av en prat. Det at de merker seg at jeg ikke har vært der på en stund, at de kommenterer at jeg har klippet meg ... Man er noen, og det kan være både bra og ikke fullt så bra. Alt ettersom.

Godt nytt år!

2011-01-02T14:31:00.003+01:00

Da er vi over i et nytt år. Jeg avsluttet det gamle og begynte det nye med spreke takter. ;) Nyttårsaften var det nyttårsspinning eller champagnespinning som instruktøren også kalte det. To stk instruktører satt foran oss, den ene i glitrende cowboyhatt, den andre med en glitrende fisk på hodet. Timen var slett ikke verst den, og den ble avsluttet med servering av champagnebrus og klementiner.

1.nyttårsdag dro jeg opp begge mine foreldre tidlig. Moren min fordi jeg sov over hos henne, og hun skulle fikse frokost til meg, og faren min som måtte være snill og kjøre meg til toget. 09:37 gikk toget fra Gjøvik, jeg kom meg til Oslo, og SATS Bislett i tide til å rekke spinning kl 12:15 med en styrkeøkt etterpå. Deilig med en god avslutning og en god begynnelse på året.

Faktisk var vi nesten 20 stk som stod i kø utenfor SATS før det åpnet 1.nyttårsdag. Det synes jeg er temmelig imponerende, og det kom en del kommentarer fra folk i køa. Spinningsalen var også nesten full, om enn ikke like full som på nyttårsaften.

Har nå fullført en uke av programmet mitt, og kommet fram til litt endringer for å få det til å funke. Det er ganske enkelt ikke snakk om å klare flere skulderøvelser etter å ha tatt core-serien, så det blir eneste skuldersett på overkroppsdagen i 2-splitten. Den tar fullstendig knekken på siste rest av energi og styrke. Også hofteflex m/push up på bosu blir påvirket, så det blir litt færre reps enn vanlig, men det spiller egentlig ikke så stor rolle. Hovedpoenget er å få tømt seg skikkelig, og det oppnår jeg! :)

Godt fornøyd med å ta frontbøy i stedet for vanlige knebøy, selv om det gjør vondt og er uvant å ha stanga foran. Likevel er det deilig å komme så dypt ned, og få så god kontakt med musklene som øvelsen gir meg. Får bare håpe jeg klarer å få en progresjon, for det er definitivt en tung øvelse, og jeg gruer meg allerede til uka når jeg i det minste bør øke med 2,5 kg.

På'an igjen, i form til Australiatur.

2010-12-28T11:40:00.010+01:00

Så er jula over og jeg har kommet igang med nytt program. 2 dagers treningsfri, juleaften og 1.juledag holdt i massevis!

Mandag 27. begynte jeg på nytt med samme program som jeg kjørte som oppkjøring til 1RM-tester, minus én uke. Jeg rekker rett og slett ikke 8 uker før jeg vender nesen mot Australia, så da kutter jeg i begynnelsen hvor det er flest repetisjoner. Dermed blir det bare 1 uke med 12-15 repetisjoner, noe jeg i grunnen er glad for. Jeg var så utrolig lei 2.uke forrige gang. 12-15 reps er ufattelig kjedelig, da tar jeg mye heller 9-12 og 6-9 reps.

Har gjort noen endringer i programmet også, har blant annet byttet ut knebøy med frontbøy siden jeg sleit sånn med knebøyen, og allerede nå med 2 omganger med frontbøy (begynte med det før jeg begynte programmet mitt), så merker jeg god forskjell. Jeg kommer dypere når jeg kjører frontbøy, og jeg holder ryggen mye rettere. Føler jeg har mer kraft når jeg går opp på frontbøyen også, og kommer bedre bakpå hælene. Alt i alt, mye bedre, selv om det er en ganske uvant øvelse og jeg får sabla vondt der stanga ligger. Pent med litt blåmerker som accessoirer til julekjolen. ;p

I tillegg skiftet jeg ut noen av skulderøvelsene etter inspirasjon fra en treningskompis fra da jeg trente kickboksing. Vi møttes på treningssenteret i går, og da la han merke til coreøvelsen jeg kjørte for skuldre og kom bort og kommenterte. Han ga meg da noen flere øvelser jeg kunne kjøre i serie med den jeg allerede kjører, og siden jeg kjører en 2-splitt + 2-splitt bytter jeg ut skulderøvelsene i 2-splitten med denne coreserien. Han hadde merket god framgang i skulderpartiet etter at han begynte med denne serien, og hadde fått mye mer snert og kraft i slagene.

Deretter kommenterte han at jeg begynte å bli ganske "stor" og at det var skikkelig tøft med jenter som tør å bygge, tør å bli litt breiere over skuldrene og som ikke er redd for å trene tungt og hardt. Møtte også på en annen fra kickboksinga på senteret på søndagen, og han oppfordret meg til å komme innom det nye miljøet for en prøvetime. Kanskje jeg skal ta opp igjen kickboksinga?

Jeg skal som nevnt kjøre 3-splitt + 2-splitt framover. Deler opp i en 2-splitt framfor å kjøre helkropp på lørdagen slik jeg gjorde før jul. Dette for å få litt kortere økt på lørdag, og litt lengre økt på søndagen. Føler det blir veldig tungt å kjøre helkropp når det er så mange øvelser jeg vil ha med, så da deler jeg den opp i overkropp og underkropp i stedet.

Det blir stort fokus også på kondisjonstrening framover, skal jeg føle meg komfortabel med å løpe rundt i minst mulig klær i 4 uker må jeg i det minste ha gjort en innsats før jeg drar. Dessuten kjenner jeg at jeg savner å trene kondisjon, og trives med å avslutte økta mi med litt løping eller spinning.

Løping ja, har ikke egentlig løpt noe særlig siden i høst, bortsett fra den ene nydelige løpeturen ute før det ble for kaldt, og 10 minutter på mølla i går. De 10 minuttene, som jeg egentlig bare tok for å fylle tida mellom styrkeøkta og spinninga var så utrolig deilige! Beina føltes lette, og formen var ikke på langt nær så dårlig som fryktet. Heretter skal det løpes mer! :)

Dermed blir det i størst mulig grad løping eller spinning etter styrkeøktene mine. Kommer til å legge inn faste spinningtimer som jeg får med meg, søndagen har jeg allerede, men kommer også til å legge inn lørdagstimen fast som oppvarming, og på torsdag har yndlingsinstruktøren min fast time i passe tid til å ta en styrkeøkt på beina først. Faste styrkedager blir mandag, tirsdag, torsdag, lørdag og søndag, mens onsdag og fredag blir hviledager/rene kondisjonsdager.

Programmet mitt de neste 7 ukene blir som følger:

Treningsprogram uke 52 – 6
UKE 1: 12-15 repetisjoner pr sett
UKE 2 OG UKE 3: 09-12 repetisjoner
UKE 4 OG UKE 5: 06-09 repetisjoner
UKE 6 OG UKE 7: 5 repetisjoner + droppsett for å øke volumet
Droppsett: reduser vekt med ca 40%, ca 15-20 reps

Mandag - bryst og skuldre:

Skråbenk
Flyes
Sidehev + Shrugs
Fronthev + Shrugs
Foroverbøyd sidehev
Core, skuldre - enkel øvelse

Tirsdag – rygg, armer og core:

Markløft
Nedtrekk, strak
Nedtrekk, v-grep, langt bak
Enhåndsroing
Bicepscurl, manualer
Franskpress, manualer
Core

Torsdag - Bein og core:

Frontbøy
Strakmark
Leg press
Leg ext.
Utfall
Tåhev, sittende
Tåhev, smith
Core

Avsluttes med spinning

Lørdag – overkropp:

Benkpress
Skråbenk
Flyes
Nedtrekk, strak
Enhåndsroing
Skuldersett, core:
- Løfte opp over hodet 10x
- Sirkel foran 5xhver vei
- Rundt hodet 5xhver vei
- Rett ut, eksplosivt 10x
Foroverbøyd sidehev
Hofteflex m/push up på bosu
Core

Spinning som oppvarming

Søndag – underkropp:
Frontbøy
Markløft/Strakmark annethvert sett
Spensthopp m/stang
Leg press
Leg ext.
Tåhev, smith

Avsluttes med spinning.

Etter de 7 ukene skal jeg være klar for 4 uker med sol og varme i Australia, og satse på at jeg ikke klarer å ødelegge formen totalt mens jeg er borte. ;)

1 RM-tester

2010-12-18T20:53:00.004+01:00

Denne uka var det klart for 1 RM-tester. Har fått gjort litt ymse annen trening også, det er jo tross alt 7 dager i en uke, og jeg hadde bare 3 tester, men det var testene som var det store målet. :)

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å teste knebøyen allerede mandag, dette utgikk da det var alt for mye folk i det lille frivektsrommet på SATS Majorstua. Dermed ble det en ryggøkt i stedet. Absolutt en grei ryggøkt, men energinivået var ikke helt på topp.

Tirsdagen var jeg på julelunsj med en av leverandørene våre på jobb. Julelunsj på Hotell Opera består av buffet med ribbe, pinnekjøtt, koldtbord, ost og kjeks og dessert. Jeg la innpå med pinnekjøtt, kaldt kjøtt og diverse salat og ratatouille fra koldtbordet, ost og kjeks og et par runder på dessertbordet. Ribbe prøver jeg i størst mulig grad å stå over før jul, og hadde også spist det uka før på en julelunsj da.

Etter treninga var det et par timers jobbing fra sofaen som stod for tur, før jeg stakk på treningssenteret. Denne gangen var det ikke like mange i styrkerommet og knebøystativet var ledig. All julematen skulle vise seg å være den perfekte oppladning til 1 RM-test. Målet mitt før jeg startet 8-ukers programmet var å klare kroppsvekt i knebøy, men utover i programmet begynte tvilen å komme krypende. Følte at ingenting stemte, og hatet mot knebøyen ble etterhvert ganske intenst.

Varmet opp på crosstrainer og knebøyreps med litt lette vekter, la på kroppsvekt: 1 rep gikk noenlunde rett opp, la på 2,5 kg til: denne strevde jeg litt mer med, men opp gikk den. Hadde littegrann å gå på, men var redd for at jeg virkelig skulle kræsje dersom jeg ikke kom opp igjen hvis jeg la på ytterligere 2,5 kg, så jeg nøyde meg med 2,5 kg over målet. Et mål jeg ikke en gang trodde jeg skulle klare. :D

Resten av økta var helt grei, markløft, leg extension, leg press, utfall og tåhev med helt greie vekter. Var rimelig kjørt i huet og beina etter RM-test, men så utrolig fornøyd!

Onsdag var det tidlig opp for å få trent før julebordet, og det ble en fin brystøkt. Litt preget av at jeg var oppe kl 5, men jeg klarte nå å få et sett med 18kgs manualer i skråbenk likevel. Det verste med såpass tunge manualer er egentlig ikke å få dem opp når man først har fått dem i posisjon, men å få dem i posisjon. For meg er det en aldri så liten prøvelse i koordinasjon og balanse. :p

Torsdag var det ingen trening, våknet opplagt og i bra form, men utover dagen og da særlig etter en ganske heftig lunsj bestående av stekte poteter, bacon, speilegg og hjemmelaget karbonade var formen stadig dalende, og innen jeg kom hjem var jeg kun i form til å krype sammen under et teppe på sofaen og bli der.

Fredag var jeg innom en spinningtime på morgenen. Likte ikke instruktøren, hadde fått et litt dårlig inntrykk av henne fredagen før, men tenkte at jeg skulle gi henne en sjanse til. Har mine tvil om at alle gode ting er tre i denne sammenhengen, så hun får ingen ny sjanse. Timen hennes går også på et tidspunkt jeg normalt er på jobb, men har merket meg navnet hennes, og kommer til å unngå timer hun har.

Så var det altså klart for 1 RM i markløft og benk i dag. Varmet opp med ellipsemaskin og først et lett sett på 10 reps med 60 kg. Økte til 82,5 som er det tyngste jeg har trent med, og tok et par reps, før jeg la på til 90 kg, som var målet. 90 kg gikk såpass lett opp, at jeg lesset på 5 kg til. Første forsøk gikk akkurat ikke, jeg holdt på å glippe taket rett før jeg var oppe, så jeg satte heller vekta på plass enn å miste den i gulvet. Føler jeg har gjort nok for å maltraktere gulvet på Myrens. :p 2. forsøkte gikk bedre. Jeg fikk bedre tak, og jeg var forberedt på at så lenge ikke taket glapp kom jeg til å få den opp. Dermed gikk den akkurat opp, og jeg fikk satt den noenlunde kontrolert ned. Å klare over målet i markløft også hadde jeg slett ikke forventet, så utrolig fornøyd med det. Deilig når man faktisk undervurderer seg selv litt.

Benken derimot gikk skitt. Det var ingen på senteret jeg kjente, heller ingen av dem jeg tidligere har bedt om å spotte, så jeg måtte spørre en helt ukjent fyr, og forsøket gikk rett i dass. Turte ikke legge på nok i frykt for å drite meg ut, fikk ikke skikkelig oppspenn og fant ikke balansen. 45 kg gikk opp, og jeg fikk en rep til også som spotten min hjalp meg på, men det var jo ikke helt det som var meningen. Skal se om jeg kan få prøvd meg på en skikkelig test neste uke før jeg begynner på nytt 8-ukers program før jeg vender nesa mot Australia i midten av februar! :D

Ferdig med 8 ukers program, nå en friuke før test av 1RM

2010-12-08T12:13:00.003+01:00

Så er jeg ferdig med mitt 8-ukers program da, og skal ha hvileuke. I grunnen har det gått over all forventning, ettersom jeg var på jobbreise fra søndag til i går, mandag var jeg så utslitt at jeg ikke orket å trene, og i går hadde jeg ikke tid ettersom jeg dro direkte fra jobb til flyplassen i Trondheim, og fra Gardermoen direkte til kontoret i Oslo for å jobbe kveld. Så jeg har i det minste fått 2 fridager, resten av uka blir det lett kondisjonstrening, og litt core og skuldre, bare for å få løst opp litt.

Neste uke blir det testing av 1 RM i benk, markløft og knebøy. Har store forventninger til markløften, benken håper jeg å i det minste nærme meg kroppsvekt, men i knebøy har jeg overhodet ingen forventninger. Den øvelsen har vært så hatøvelse for meg i det siste, at jeg orket ikke sette meg noe mål. Det blir bare spennende å se hva jeg klarer.

Ellers kommer jeg nok til å kjøre samme opplegg som jeg kjørte de to siste ukene av programmet fram til nyåret, dvs. tungt, 4-6 reps og droppsett. Deilig å tyne ut de aller siste kreftene hvert eneste sett, selv om det føles litt rart at så lette vekter som jeg tar på droppsettene kan bli så tunge som de føles på siste reps.

Snart er det jul, og heldigvis er treningssentrene åpne også i romjula, så jeg blir ikke tvunget til å ta så mange fridager. Juleaften og 1.juledag blir fri, ellers skal jeg nok komme meg av gårde og få en liten økt. :)

Ny uke, nye muligheter.

2010-11-16T07:37:00.005+01:00

Det er noe spesielt med mandager. Første dagen i ny treningsuke, jeg drar til senteret med friskt mot og masse energi. Denne uka skal bli virkelig bra treningsmessig, hele uka, ikke bare mandag. Som regel så blir mandagen knall! Jeg elsker programmet mitt for mandag, det får meg til å føle meg sterk, det er øvelser jeg mestrer og som jeg har framgang på.

Så kommer tirsdag eller som de to siste ukene hvor jeg har jobbet tirsdag kveld, onsdagen. Den kommer med øvelser jeg ikke føler meg sterk nok i. Jeg hater virkelig knebøyen. Strakmarken er fin, den har alltid vært en ordentlig godøvelse, utfall går også bra, men knebøyen og jeg er skikkelig uvenner, og det irriterer meg. Quitters never win, and winners never quit, så jeg gir ikke opp. Knebøyen og jeg skal bli venner, en eller annen gang, men dette uvennskapet stjeler energi fra meg. Dermed blir ikke ryggdagen på torsdag like god heller, selv om ryggøvelsene og jeg er gode venner.

Det er jo en viss mulighet for at uvennskapet med knebøyen kommer litt av det som sitter i huet også. Jeg er så vant med å feile på den, at de eneste forventningene jeg har er at jeg sikkert kommer til å feile i dag også. Så selv om jeg går på med dødsforakt, og er innstilt på å knekke koden og beseire denne øvelsen som snart tar knekken på meg, så feiler jeg gang på gang.

Feiler er kanskje å ta litt hardt i, men når den gode framgangen jeg har i alle andre øvelser uteblir, så blir det en failure, godt nok er ikke godt nok! Jeg vil bli bedre! I dag er det tirsdag igjen, og en ny mulighet til å finne en løsning. Jeg må bli kvitt alle negative tanker, gå til treninga med godt mot og med en overbevisning om at dette skal gå bra, i dag er dagen da det endelig skal løsne! Failure is not an option.

Halvveis

2010-11-09T19:03:00.002+01:00

Til tross for et tragisk dårlig matinntak og litt ymse fokus går det framover med treningsprogrammet. Jeg har kommet halvveis og har noenlunde god progresjon. :) Halvveis i programmet vil si at jeg endelig har kommet ned i 6-9 reps, begynte å bli temmelig lei 10+ reps nå. Med færre reps ble det et ekstra sett også, føles veldig bra!

Det irriterende er at noen andre også har funnet ut at mine treningstider så klart er den beste tida på kvelden å trene på, noe som naturligvis gjør det til en mindre bra tid å trene på. ;) Plutselig har "mine" vekter og stativer vært opptatt, og jeg har måttet endre rekkefølgen på dagene for å få det til å gå opp. Sånt liker vi så klart ikke. Jeg er av typen som liker å følge et skjema, et system på treninga. Ordnung muss sein! Å være forberedt på å skulle trene bein, for så å måtte kjøre rygg skaper trøbbel. Jeg er kanskje litt Elling?

Anyway, programmet er så godt og så morsomt, og fungerer så bra til meg, at med mindre jeg gjør alvor av planene jeg har lekt med en liten stund, så blir det ny omgang med programmet etter jul. Gleder meg for øvrig til uka etter hvileuken, for da er det test av 1RM og jeg er sabla spent på hva jeg klarer å dra i mark, strakmark og benk! Knebøyen og jeg er ikke venner, så ikke like spent der, selv om jeg jo må kjøre en 1RM-test der også.

Nytt program

2010-10-29T12:46:00.006+02:00

Jeg har nå kommet til 3. uke i det nye programmet mitt. Egentlig skulle jeg vært på 4. uka, men jeg ble syk midt i 2. uka så da syntes jeg det var best å starte den uka på nytt igjen uka etter.

Stortrives med programmet som er en 3-splitt og et helkroppsprogram. Dermed blir det 4 styrkeøkter pr. uke for tida, noe som passer bra siden jeg er møkklei det meste av kondisjonstrening. Jeg har satt opp programmet selv, fikk bare litt innspill av Tone ettersom jeg opprinnelig hadde satt opp å ta knebøy, markløft og strakmark samme dag. Det var ikke noe sjakktrekk, så etter en liten rådføring med henne la jeg markløften til ryggdag noe som har fungert aldeles utmerket.

Programmet mitt ser da slik ut:

Treningsprogram uke 40 – 48 (Uke 41 utgikk pga. sykdom)
UKE 1 OG UKE 2: 12-15 repetisjoner pr sett
UKE 3 OG UKE 4: 09-12 repetisjoner
UKE 5 OG UKE 6: 06-09 repetisjoner
UKE 7 OG UKE 8: 5 repetisjoner + droppsett for å øke volumet
Droppsett: reduser vekt med ca 40%, ca 15-20 reps

Mandag - bryst og skuldre:

Skråbenk
Flyes
Sidehev
Fronthev
Shrugs
Foroverbøyd sidehev
Core, skuldre

Tirsdag – Bein og core:

Knebøy
Strakmark
Utfall
Tåhev – stående
Core

Torsdag - rygg, armer og core:

Nedtrekk, strak
Nedtrekk, v-grep, langt bak
Markløft
Enhåndsroing
Bicepscurl, manualer
Franskpress, manualer
Core

Lørdag – helkropp:

Knebøy
Markløft
Benkpress
Nedtrekk, strak
Enhåndsroing
Sidehev
Fronthev
Skuldre, core
Shrugs
Hofteflex m/push up på bosu
Core

Målet er å bli en god del sterkere, og så teste 1 RM i uke 50. Uke 49 blir restitusjonsuke, hvor jeg kommer til å kjøre litt kondisjonstrening og coreøvelser, også enkelte skulderøvelser for å løse opp mine alltid verkende og stive skuldre.

Det største problemet mitt denne uka her har vært et trøblete privatliv, noe som i og for seg har vart en stund, men det toppet seg denne uka, og siden tirsdag har jeg totalt manglet matlyst og er bare kvalm. Prøver jeg å presse i meg mat fordi jeg føler jeg må spise, så kaster jeg det bare opp igjen. Jeg vet det ikke er bra å spise så lite som jeg gjør nå, når jeg trener så tungt som jeg gjør. Kjenner det på slutten av økta at jeg er tom, og sliter med å gjennomføre de siste øvelsene, og jeg klarer heller ikke øke like mye på vektene som jeg burde i forhold til progresjonen.

Jeg bare håper at dette er en forbigående greie, og at det endrer seg kjapt. Ønsker ikke noen langvarig matstreik nå, selv om tallene på vekta viser et høyere tall en jeg har lyst til å akseptere. Jeg vet jo at vekta mi er sunn, og at det bare er hodet mitt og den lille djevelen på skulderen som prøver å overbevise meg om noe annet.

Likte forresten denne så jeg har strengt tatt ikke lenger noen unnskyldning for å gjemme løpeskoene lengst bak i skapet. Det er bare å finne dem fram igjen, og komme seg til innendørsbanen på Bislett for løpetrening.

Løpetur i nydelig oktobervær.

2010-10-10T17:54:00.004+02:00

Motivasjonen til å løpe har stort sett vært ikke-eksisterende siden mine mer eller mindre mislykkede løpeopplevelser for noen uker siden. Om ikke det å mislykkes var nok, så har også ankelen vært stiv og vond, og da jeg tok av teipen så røk de blodfylte, svære vannblemmene jeg ikke visste jeg hadde også, og gjorde det plent umulig å få på seg joggesko uten at det gjorde himla vondt. Ergo, ingen løping på noen uker.

I dag derimot, våknet jeg til helt fantastisk oktobervær. Nydelig, klar luft, blå himmel og strålende sol. Jeg måtte bare ut og løpe. Tok min vante tur langs Frognerkilen, og kjente på at kroppen føltes lett, utsikten fantastisk og jeg kunne løpe i evigheter. Ved Paradisbukta har jeg i det siste ofte tatt korteste veien hjem, da har kroppen allerede begynt å si i fra at det holder, men i dag var det ingen tvil om at jeg måtte ta lengste vei hjem. Var full av energi, og ville ikke gå glipp av utsikten for alt i verden.

Ikke en eneste gang i løpet av turen føltes det nødvendig å stoppe opp og gå, jeg hadde fin flyt hele tiden, hele turen gikk som en lek. Nå skal jeg ikke skryte på meg noen fantastisk tid på løpeturen, men det var heller ikke poenget med turen. Jeg ville ut i det nydelige været, det blir ikke mange flere slike søndager før vinteren setter inn, og da må man bare utnytte dem man får. Tok meg tid til å nyte den fantastiske utsikten over Oslofjorden, sola som speilet seg i vannet, de sterke gule og røde fargene på trærne og den klare, rene luften.

14,7 km på 1t og 25 min er langt fra noen konkurransetid, men det viktigste i dag var at det var deilig å løpe, og jeg har ikke noe press på meg før i mars likevel, så enn så lenge skal jeg bare nyte de gangene jeg liker å løpe.

Skuffa og demotivert, when it hasn't been your day, your week, your month, or even your year.

2010-09-26T19:23:00.004+02:00

Jeg var så utrolig klar for denne dagen. Været var nydelig og motivasjonen var til stede. Bortsett fra en viss frykt for at ankelen skulle svikte meg og at kroppen skulle være tung og treg fra forrige helgs løp, lå alt til rette for at jeg skulle få en fin tur i Oslos gater.

Det begynte ikke så verst, kroppen føltes grei, og selv om en godt teipet ankel var litt uvant å løpe med plaget det meg egentlig ikke nevneverdig. Dessverre gikk jeg nok litt hardt ut, etter 14 km begynte det å skorte alvorlig på motivasjonen ettersom jeg så at jeg gradvis tapte tid. Etter 18 km var jeg totalt tom, og løp kun på viljen inn til mål.

Akkurat nå er jeg så skuffa og demotivert at jeg vet ikke om jeg kommer til å melde meg på noen så lange løp neste år. Tror det kommer til å ta en stund før jeg klarer å finne motivasjonen til å gjøre det her igjen.

I det minste fant jeg ut at teipen var til god hjelp. Tråkka i et høl i asfalten rundt 18-19 km, og hadde ikke teipen holdt ankelen stiv hadde jeg jaggu tråkka over igjen. Det hadde jo tatt seg ut.

Noen som har tips til hvordan man legger slike ting bak seg og klarer å se framover?

Økende ukultur i langdistanseløp?

2010-09-24T13:22:00.007+02:00

Jeg må innrømme at jeg nesten blir litt lei meg når jeg leser artikler som denne som står på aftenposten.no. Tar folk virkelig smertestillende før slike løp for å holde ut?

Synes det er veldig flott at det settes fokus på denne bruken om det faktisk er slik at det er utbredt å ta betennelsesdempende medisiner før løp. Som det står i artikkelen er det ikke prestasjonsfremmende og det kan også være farlig å ta smertestillende i for store mengder.

Tenker også med gru på de konsekvensene det kan få å døyve smertene under et løp og dermed kunne løpe på seg mer kroniske skader. Jeg har jo selv løpt videre etter å ha skadet meg, og vet altfor godt at det kan ødelegge treninga di i en god stund framover.

Einar Cyvin sier følgende om bruk av naproxen, voltaren og ibuprofen under langdistanseløp: Det er de som vil ha størst effekt på den type smerter man får under lange løp. Men dette er ikke ufarlig i det hele tatt, og kan føre til blant annet nyresvikt. I tillegg kan man få alvorlige skader ved å maskere smerter under så store anstrengelser. Smertesignaler skal tas på alvor, advarer Cyvin.

Hva får da folk til å innta smertestillende før løp for å holde ut lenger? Er de ikke klar over konsekvensene, eller har det blitt så viktig å delta på utfordringer ala Oslo Maraton, Birken etc. og få gode resultater at konsekvensene og hensynet til egen helse kommer i annen rekke?

Når det da er bevist at slike medisiner har liten eller ingen effekt og faktisk kan bremse kroppens egen lindring og treningseffekt kan man spørre seg selv om vitsen med bruken av denne typen preparater.

Inn i en ny treningsfase, mot nye mål og nye utfordringer.

2010-09-23T14:41:00.004+02:00

Halvmaraton er ikke engang over og jeg sitter allerede og leter etter nye løp å delta i. Ikke i år, for min del begynner det å bli i kjøligste laget for flere løp nå, men jeg må jo ha noe å se fram imot neste år. Et mål å trene mot, en dato da jeg må være i form. Jeg trenger struktur, rammer, en plan, hvis ikke blir jeg usikker og umotivert.

Har fått en del tips av folk på jobb om Nordmarkstravern og jeg må innrømme at det frister!

Med start på Stryken/ Skar og innkomst ved Kringsjå Idrettshall sør for Sognsvann, tar løypene deg gjennom noen av Nordmarkas vakreste partier. Halvparten på små stier med god løpbarhet, resten skogsbilvei. Med sine 30 km / 15 km og kuperte løypeprofil er løypene også en utfordring som gjør alle som fullfører til vinnere. Enten du løper fort eller tar løpet som en tur gjennom marka får du en sjelden naturopplevelse.

Jeg har ikke forsøkt meg på så lange løp før, har hatt treningsturer på over 2,1 mil, men 3 mil tror jeg aldri jeg har vært oppe i før. På asfalt er det utenkelig, men dette høres midt i blinken ut.

Jeg leker litt med tanken på Birken neste år også. Ikke at jeg egentlig er kjempemotivert for det, men det er noe å jobbe mot, og jeg har lyst til å sitte igjen med en positiv opplevelse. Årets Birkebeinerløp ble av en eller annen merkelig grunn ikke en like positiv opplevelse som jeg håpet. :p

Sitter også og planlegger styrketreninga framover og irriterer meg grønn over at det ikke er igjen 18 uker av året. Jeg som hadde håpet å kunne kjøre 8-ukersprogram, så en uke styrkefri, nytt 8-ukersprogram og en uke fri før nyttår. Jeg vil ha en helt ny start på det nye året, nytt år og nytt program, så jeg må bare slå meg til ro med at det får bli 8 uker og 4 uker i stedet.

Fokuset framover blir nok på styrketrening. Jeg er litt lei løping (temmelig ironisk at jeg da sitter og planlegger nye løp) og trenger en pause. Samtidig er jeg fast bestemt på å gå ned i vekt og må passe på å få inn nok kondisjonstrening, hovedsaklig i form av crosstrainer og spinning. Jeg bare håper jeg kan finne noen spinningtimer som kan inspirere meg.

Jeg er ekstremt kresen når det gjelder musikken og instruktøren, så det spørs om det blir så mye spinning på meg. Så langt i min "spinningkarriere" har jeg funnet 2 instruktører jeg virkelig har likt, og den ene av dem har flyttet langt vekk pga. fysioterapipraksis. Jeg begynte nesten å grine siste timen hans, fordi da forsvant ukas beste treningstime. At han var utrolig hyggelig, og slett ikke så verst å se på, gjorde jo ikke timene mindre inspirerende. :p Men det var engasjementet hans og musikken hans som i hovedsak gjorde at jeg elsket timene hans. Knallharde timer, med til dels like knallhard musikk og en instruktør som brølte som vokalisten i et metallband og som var minst like gåen som oss andre i salen på slutten av timen. Til tross for at det er over et år siden han forsvant så er han fortsatt dypt savnet.

Planen de neste 8 ukene (starter uka etter halvmaraton) er 2 økter daglig, en liten 30-50 min kondisjonsøkt på morgenen og en styrkeøkt eller lengre kondisjonsøkt på kvelden. Må sørge for å få inn minimum 1 intervalltrening i uka, så får jeg heller legge inn en til når det begynner å nærme seg løpssesong. Jeg er jo heldig som kan starte utesesongen tidlig neste år under de 4 ukene mine i Australia! :D

Oppsummering Birken

2010-09-20T13:06:00.004+02:00

Så var det altså klart for Birken på lørdag. Været så noenlunde greit ut, men med alt regnet som hadde vært på forhånd var jeg forberedt på at det kunne bli bløtt. Jeg var overhodet ikke forberedt på gjørmehavet som ventet. På sidene til birkebeinerarrangementene fikk jeg i dag bekreftet at løypa var blautere enn vanlig, og det er jo godt å høre ettersom jeg har klaget rimelig mye over all gjørma siden løpet.

Ting gikk ikke helt som de skulle for meg, jeg tråkket over etter en 7 km eller så, og da skulle det ingenting før jeg tråkket over igjen og igjen ... og igjen. Men i mål kom jeg, på 2:16:11, litt under 9 minutter etter min mannlige kollega. Endte på 191. plass av 262. kvinner i min klasse og på 245. plass av 283 i min pulje (Pulje 15).

Av de 283 som startet i vår pulje, var det bare 44 stk som løp innenfor tiden (1:57) og 84 som kom under 2 timer.

Så må jeg bare ta av meg hatten og bøye meg i støvet for de som gjennomførte Ultrabirken! Utrolig imponerende prestasjon!

Lyset i enden av tunellen

2010-09-17T13:39:00.003+02:00

I morgen er "begynnelsen på slutten". I morgen er det Birken, og så er det bare en uke til Oslo maraton og så trenger jeg strengt tatt ikke se på løpeskoene på en måneds tid med mindre jeg har lyst. Ikke at det er kjempesmart for løpeformen å ikke løpe på en måned, men kanskje for motivasjonen?

Jeg gleder meg virkelig til å bare bli ferdig nå, samtidig har jeg hatt en og annen deilig løpetur i det siste også, selv om de fleste av dem har føltes som en plikt. Det kribler i kroppen, jeg gleder meg faktisk litt til å løpe også, om været bare er like fint som i dag så kan det bli en nydelig tur over fjellet.

Treningsmessig har mye føltes dritt disse siste 2-3 ukene. Jeg merker hvor hardt det er å både skulle være i topp løpeform og klare å yte på styrketreningene. Det er en utrolig vanskelig balansegang, og dessverre er det veldig vanskelig å finne noe om hvordan trene best mulig. Man satser på det ene eller det andre, det finnes ikke lesestoff om hvordan gjøre begge deler. Dermed må jeg prøve og feile på egenhånd, takle oppturer og nedturer og føle at jeg stanger huet i veggen gang på gang.

På et eller annet tidspunkt ender jeg alltid med å møte veggen, enten når jeg løper, eller på styrketrening. Et eller annet sted stopper det alltid opp, det gjør det ikke enklere at styrketrening og løpetrening "krever" to helt forskjellige spisemønstre. For styrketrening kan jeg gjerne spise mye, mens for løpetreninga er det om å gjøre å være lettest mulig. Det skal ikke mange kiloene til før jeg merker at løpeformen blir betraktelig dårligere og det blir mye tyngre å løpe.

Jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal legge opp løpet framover, hva jeg skal satse på. Jeg har fortsatt ikke funnet noen fin utfordring for neste år, trippelen utgår siden jeg skal til Australia. Den utfordringen får jeg ta i 2012, men det er jo absolutt noe å se fram til. Det blir vel samme gamle greia i 2011, men kanskje noen flere løp. Invitasjonen til Midnattssolløpet på Island frister, Norsk fjellmaraton frister og å sykle fredagsbirken eller birken, bare for å få en liten forsmak på hva trippelen vil by på.

Jeg skulle ønske jeg kunne få noen skikkelig gode råd i forhold til styrketreninga fra noen som veit hva det dreier seg om. Jeg vil slippe å stagnere, møte veggen og måtte begynne på nytt, igjen og igjen. Det er så surt når jeg endelig begynner å føle at jeg kan løfte litt, så stopper det opp og jeg føler jeg må starte på nytt. Eller at jeg når et punkt i løpinga mi der jeg føler at jeg bare ikke klarer å løpe fortere. Kanskje det er da det er på tide å ta en ukes pause?

Nye mål

2010-09-06T19:44:00.003+02:00

Birkebeinerløpet og halvmaratondistansen i Oslo Maraton er enda ikke unnagjort, men likevel kjenner jeg tomhetsfølelsen komme sigende. Dette er det jeg har jobbet mot i år, og nå er det snart over. Hva skal jeg da jobbe mot? Jeg har ikke noe nytt og barrierebrytende å jobbe mot neste år, ettersom valget mellom Australiatur og Birkebeinertrippelen merkelig nok endte på Australiatur. ;)

Så hva jobber jeg egentlig mot da? Hva skal jeg finne på for å motivere meg selv? Det finnes grenser for hvor mange ganger det er gøy å løpe et løp bare for å forbedre fjorårets tid, det er ikke lenger å bryte grenser, det er ikke lenger nytt og spennende.

Jeg kan alltids sette meg mål som å løfte så så mye tyngre, men det vil fortsatt ikke pushe noen grenser eller gi meg noe nytt. Jeg trenger et nytt mål, et konkret mål å jobbe mot. Noe som kan gi meg nye utfordringer i treningen min, jeg kommer helt sikkert til å melde meg på løp til høsten også, bare for å unngå at jeg setter meg på ræva og blir lat. Jeg skulle bare ønske jeg kunne finne noe nytt å mestre!

Motivasjon

2010-08-19T12:58:00.000+02:00

Sliter fryktelig med motivasjonen om dagen. Jeg beveger meg i ukjent landskap når det gjelder akkurat det. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang ikke har vært motivert til å trene. Kanskje en dag eller to, men ikke over lengre tid, men nå har jeg slitt med motivasjonen i flere uker. Jeg drar meg på trening, sparker meg selv ut av sofaen og ut av døra, og det er absolutt helt ok når jeg bare kommer meg av gårde. Men jeg har ikke noen ordentlig glde av det likevel. Ikke sånn at jeg blir i godt humør, sprudler og er full av energi når jeg er ferdig. Det føles godt fordi jeg vet at jeg har godt av det og fordi jeg klarte å komme meg av gårde til tross for manglende motivasjon. Men jeg føler ikke at motivasjonen kommer tilbake likevel.

Manglende motivasjon gir seg utslag i halvgode treningsøkter. Enkelte ganger kan jeg klinke til rett og slett fordi jeg er sur, sliten og bare trenger å få utløp for alt dette, eller som på en treningsøkt med Katarina og Anne fordi de der og da inspirerte meg til å dra mer i strakmark enn jeg har notert tidligere.

Ettersom jeg ikke har hatt problemet før, så vet jeg heller ikke hvordan jeg skal finne tilbake motivasjonen. Jeg har satt som mål å gjennomføre et 8 ukers treningsprogram, og er av oppfatningen den som gir seg er en dritt, så jeg skal for pokker ikke gi meg nå. I alle fall ikke når jeg bare har igjen 3,5 uke. Å droppe treninga, som jeg har gjort i alle fall en dag i uka i det siste gir meg heller ingenting, annet enn skikkelig dårlig samvittighet og følelsen av å legge på meg minst 5 kg fordi jeg blir på sofaen en dag.

Jeg skal jo også løpe Birken og halvmaraton i slutten av september, og jeg er bare pokka nødt til å finne tilbake den fine løpeformen jeg hadde før jeg dro over dammen. Jeg sliter med å finne en god forklaring på at formen føles så horribel nå, ettersom jeg trente forholdsvis bra mens jeg var over there, også. Lurer på om det kun er psykisk, for jeg har hatt fine løpeøkter etter at jeg kom hjem også, det har bare vært så få av dem. Siden jeg har deadlines å forholde meg til er det ikke mye rom for utskeielser og "gjøre noe helt annet". Jeg må kanskje bare bite tenna sammen, skyve negative tanker unna og just do it?

Det gjør meg uansett litt lei meg, fordi jeg uansett alltid har hatt treningslysten og motivasjonen å falle tilbake på når andre ting går meg i mot. Hva gjør man da når ikke engang en treningsøkt får bitene til å falle på plass?

Treningsmedlemsskap

2010-08-01T19:22:00.000+02:00

Så var jeg altså medlem på SATS. Jeg som hadde lovet meg selv å aldri bli medlem på SATS fordi jeg av diverse grunner ser litt på det som samlebåndstrening, og har diverse fordommer mot dem som trener på SATS i Oslo. Sikkert påvirket av området jeg bor i og menneskene som bor der. ;)

Jeg ble ikke medlem fordi jeg ikke trives på mitt nåværende senter, heller ikke fordi jeg skal slutte der. Jeg fikk ganske enkelt et tilbud som var for godt til å si nei til. Jeg stortrives på senteret jeg til nå har trent på. Det kommer fortsatt til å være der jeg trener mest, men i blant er det greit å kunne trene litt nærmere, slippe å ta buss eller hive seg på sykkelen for å få trent. I tillegg gir et SATS-medlemsskap meg enda flere muligheter når jeg er ute og reiser, nå ikke bare i Norge, men i hele Norden.

Gjennom medlemsskapet på det senteret jeg har vært ved lengst har jeg også muligheten til å trene på mange sentre rundt omkring i Norge. Alle sentre som er med i Norges treningssenterforbund, som ligger mer enn 50 km unna mitt senter kan jeg trene ved. Nå er det dessverre sånn at det ikke passer så godt f.eks i Bergen og Stavanger. Sentrene som ikke tilhører kjedene her ligger utenfor bykjernen og når jeg er på jobbreise har jeg ingen tilgang på bil. Det finnes et senter i sentrum av Bergen som er medlem av Norges treningssenterforbund, men sist jeg var der stod de ikke på lista over sentre jeg kunne trene gratis på. Jeg sendte da mail, og fikk trene for den symbolske sum av 20 kr. Fint det altså, men de hadde litt dårlig utvalg av frivekter, nå har jeg muligheten til å trene på SATS, noe jeg tror kanskje kan være litt bedre.

Prisen jeg betaler for platinummedlemsskap er halvparten av hva vanlige medlemmer betaler, ergo er det et kjempetilbud, og jeg følte jeg bare måtte benytte muligheten da jeg fikk tilbudet. Jeg fikk veldig kort frist til å bestemme meg, så det ble litt spur of the moment, men jeg angrer ikke, selv om jeg nå bruker mer penger på trening i måneden enn jeg ville brukt på et fullpris platinummedlemsskap på SATS. Så er også trening min store lidenskap og jeg har nå et utrolig bra treningstilbud uansett hvor jeg måtte befinne meg.

Er jeg på besøk hos moren min finnes det ingen store kjeder i nærheten, og da er medlemsskapet gjennom Norges treningssenterforbund gull verdt. Også i Trondheim er jeg godt fornøyd med å kunne trene gratis på 3T. Jeg elsker å bade, og gratis treningstilbud på Pirbadet er ikke å forakte. :)

Jeg trodde først medlemsskapet bare var et gullmedlemsskap, det var det jeg fikk vite om av hun som ga meg tilbudet, men da jeg kom på senteret og skulle skrive under kontrakt fikk jeg vite at tilbudet også gjaldt platinummedlemsskap til 50% av vanlig pris. Gjett om jeg ble glad! Jeg reiser i blant til København og Stockholm for jobb, og det er noe dritt å betale 200 kr pr.dag for å trene. Nå kan jeg trene opptil 2 ganger pr. dag om jeg vil, uten å bekymre meg ror treningskostnadene.

Jeg har allerede rukket å teste ut mitt nye medlemsskap. SATS Majorstua er stedet, bare 5 min unna leiligheten. Et helt fint senter, litt trangt i studio, men overraskende godt utstyrt. Jeg ble litt skuffet ved første øyekast, for i første omgang så det ut til å være rimelig dårlig utstyrt når det gjaldt frivekter. Det var før jeg oppdaget det lille rommet med nettopp frivekter. 2 knebøystativ, 2 benkpress og litt ymse andre vekter.

I selve studioet er det 2 smithmaskiner, et godt utvalg av apparater (noe jeg egentlig bryr meg svært lite om), et veldig bra utvalg av kondisjonsapparater, manualer og redcord (men dessverre uten slynge). Selv om jeg ikke ofte benytter meg av gruppetrening ser heller ikke timeplanen så aller verst ut. Alt i alt, rimelig fornøyd, bare litt irritert på tredemøllene som har en nødstoppknapp det er alt for enkelt å komme borti. Det merket jeg godt under intervalltreninga, da jeg hele 3 ganger klarte å slå borti knappen. Har virkelig ikke de som konstruerer tredemøller lært noe som helst om løpeteknikk? Man skal ikke løpe med armene oppunder haka. Men jeg venner meg vel til det regner jeg med.

Gleder meg veldig til senteret på Bislett åpner i september. Jeg tror det blir et veldig fint senter, og de får også en stakemaskin. Noe å teste ut dersom jeg faktisk får plass i Birkebeinertrippelen. Greit å starte staketreninga tidlig. ;)

Ny pers! :D

2010-07-30T11:41:00.000+02:00

Selv om løpeturene er kjipe om dagen, er det i det minste godt å se at noe fortsatt funker. Har så langt hatt 2 virkelig gode styrkeøkter, og skal ha en 3. på lørdag.

Mandag var det bein og rygg som gjaldt. En helt ok økt der jeg fant ut at det slett ikke stod så ille til med beinstyrken som jeg trodde. Er nesten tilbake på topp igjen, så jeg trenger ikke stresse. Flink som jeg er klarte jeg jo også å pådra meg aldri så lite oppmerksomhet. De som hadde brukt knebøystativet før meg hadde tydeligvis ikke lagt stanga skikkelig på plass, så i det jeg loader av vektene på ene sida tipper stanga over på andre sida med et overdøvende brak. Det var vel bare en 50 kg på hver side, så i utgangspunktet skulle det ikke vært noe problem å laste av en side av gangen.

Anyway, stanga satte seg da godt fast i sikringa på motsatt side, så jeg fikk ikke rikka stanga heller. Fikk til slutt hjelp av en fyr som fikk vridd den ut av sikringa. Følte meg passe dum. :p Nå er det dermed skikkelige bulker i gulvet ved knebøystativet. Greit å sette litt merker etter seg. ;)

Så til gårsdagens (torsdag) trening. Bryst og skuldre stod for tur, og etter en god 3x8-10 økt forrige uke tenkte jeg å virkelig pushe meg selv på 5x4-6. Startet med skråpress og 15 kgs manualer. Null problem, faktisk alt for lett. Økte til 16,2 og følte at jeg fortsatt hadde litt å gå på, jaggu gikk 17,5 kg opp også. Først 3 ganger, og deretter 2 ganger. Hadde jeg hatt spotter hadde jeg nok klart 2 sett á 4 reps. Uansett ny pers!

Fikk også ny pers i kabel på 18 kg. En god og hard økt i går, og en god trøst når jeg ser på hvor dårlig løpeformen min er. Forhåpentligvis bedrer det seg så fort allergien min roer seg litt, får bare håpe det skjer snart, så jeg ikke mister formen fullstendig innen september.

Tilbake til hverdagen og faste treningsrutiner.

2010-07-18T17:06:00.000+02:00

Etter en hel uke uten trening, var det tungt å begynne på'n igjen forrige lørdag. Løpeformen er elendig, men jeg tror en del av det kommer av at jeg hver morgen våkner opp med hovne øyne, tett og rennende nese og halsen full av slim. Denne tilstanden forverres betraktelig når jeg er ute og løper. Forhåpentligvis går det snart over, slik at jeg kan begynne å løpe skikkelig igjen. Enn så lenge går det i snegletempo, og jeg forsøker å holde pulsen nede.

Styrketreninga har vært både opptur og nedtur. Overkroppen har holdt seg overraskende bra, jeg tror til og med jeg har økt der, men beina var et sørgelig kapittel. Nå har jeg heller ikke fått trent bein så bra som jeg hadde håpet mens jeg var borte. Ettersom ingen av hotellene hadde knebøystativ, eller stang jeg kunne bruke til markløft ble knebøy og markløft byttet ut med beinpress i apparat og utfall med manualer etter at jeg forlot New Orleans første uka. Veldig skuffende, men jeg skal være glad for at jeg i det minste fikk trent.

Jeg har satt opp et nytt program nå som jeg er tilbake fra ferie og trenger litt push for å komme tilbake i skikkelige rutiner igjen. Skal jeg ta igjen det jeg mistet i beinstyrke og løpskondisjon MÅ jeg ha skikkelig struktur på treninga. Programmet skal følges i 8 uker, før jeg ser om jeg enten får hjelp av en av veilederne på jobb eller setter opp noe nytt selv.

Uka mi vil da se ut som følger:

Mandag - kondisjonstrening

Tirsdag - Rygg, bein og core:
- Knebøy
- Strakmark
- Nedtrekk, strak
- Nedtrekk, v-grep, langt bak
- Step-up
- Utfall
- Enhåndsroing
- Tåhev, smith på step
- Core

Onsdag - kondisjonstrening/fri

Torsdag - bryst, skuldre, core:
- Skråbenk
- Flyes
- Sidehev
- Shrugs
- Fronthev
- Core, skuldre
- Bryst, kabel
- Core

Fredag - kondisjonstrening

Lørdag - helkropp
- Knebøy
- Strakmark
- Spensthopp
- Benkpress
- Enhåndsroing
- Nedtrekk, strak
- Sittende tåhev
- Skuldre, core
- Shrugs
- Biceps 7-7-7
- Triceps, franskpress m/manualer
- Hofteflex på bosu m/push ups

Søndag - kondisjonstrening/fri

Uke 29, 31, 33 og 35 kjører jeg 3x8-10
Uke 30, 32, 34 og 36 kjører jeg 5x4-6

Riktignok må jeg bytte om litt på dager til uka. Begravelsen er på tirsdag, så da blir det nok en løpetur i stedet, også tar jeg styrketreninga på mandag. Verken rekker eller orker tanken på styrketrening på tirsdag. Tviler sterkt på at hodet kommer til å være med meg akkurat da. Løpeturene de siste 3 dagene har vært god avkobling.

For å være helt ærlig suger det å være tilbake i hverdagen, særlig når man kommer hjem til så triste nyheter, men livet går videre og det er vel bare å bite det i seg og komme seg inn i de samme vante rutinene så fort som mulig.

Hjemme igjen.

2010-07-12T08:59:00.000+02:00

Sitter med litt blandede følelser nå etter at jeg kom hjem. Kom hjem til den triste beskjeden at farmoren min var syk, og da visste vi jo at hun ikke kom til å bli frisk igjen. Etter en ukes sykdom, sovnet hun stille inn mens hun sov. Fryktelig trist for oss, men jeg føler også en liten lettelse over at hun nå endelig fikk slippe å ha det vondt mer. Jeg er også veldig glad og takknemmelig for at jeg rakk å si farvel til henne før hun døde.

Samtidig så har jeg utrolig gode minner fra ferien, og er strålende fornøyd med shoppingutbyttet, selv om jeg ikke nødvendigvis gleder meg til å se summen jeg handlet for. Jeg får trøste meg med at bortsett fra vinterkåpe og vintersko trenger jeg ikke shoppe mer på et år eller halvannet, og jeg har innført shoppeforbud for meg selv med unntak av undertøy og sokker (og nevnte vintersko og vinterkåpe).

Utbyttet av min USA-tur var som følger:

1 par hvite og lilla skechers sneakers
2 par Nike løpesko
1 par hvite skechers, "sassies"
1 hvit og lilla Puma hettejakke
1 svart Champion treningsjakke
3 3/4 Nike treningstights
3 Nike løpeshorts
1 Reebook shorts
2 stk tynne Nike løpegensere, 1 hvit, 1 svart
4 hvite Nike treningstopper
2 svarte Nike treningstopper
1 blågrønn Reebok treningstopp
1 turkis Puma treningstopp
2 stk Champion treningsbh-er
6 par Puma treningssokker
6 par Nike treningssokker
1 hvit, basic t-shirt fra Banana Republic
2 stk dressbuker fra Banana Republic, 1 grå og 1 sort
1 Calvin Klein dress
1 T-shirt fra Guess
1 hvit minikjole fra Guess
1 stk jeansvest fra Guess
1 t-shirt fra en t-shirtbutikk jeg ikke husker navnet på
1 par dkny jeans
1 svart singlet
5 stk truser fra Victoria's secret
1 bh

I tillegg fikk jeg et Samsonite reisesett med 1 stk koffert som går akkurat som håndbaggasje, og 2 Samsonitebagger og en liten, søt håndveske.

Ferien bestod av alt jeg kunne ønske meg; trening, nydelig mat, trivelig selskap, sightseeing, soling og bad og shopping. Selv om treningen ikke ble så bra som jeg hadde ønsket, så skal jeg ikke være alt for kritisk. Treningssentrene på hotellene var av litt ymse kvalitet, for meg var de langt fra bra nok siden det måtte mye alternative øvelser til, men for en som bruker mer maskiner f.eks, eller for mannfolk som ikke har like stort problem med vekthopp på 2,5 kg på manualer så var de absolutt godkjente.

N.O.A.C var uten tvil feriens høydepunkt når det gjaldt trening, sammen med joggeturene i Central Park. Er du i New Orleans og vil få deg en skikkelig treningsøkt, så stikk innom. Det kan varmt anbefales. Jeg storkoste meg der, og ikke minst med den positive oppmerksomheten jeg fikk som eneste jente i frivektsavdelingene. Utvalget av kardioapparater der er uten tvil blandt de beste jeg har sett, og det er såpass stort at det skal litt til for at man må vente på plass.

Jeg syntes også tiltaket med å ha et eget rom for kvinner var prisverdig. Selv om jeg ikke har det behovet, og jeg ikke bruker maskiner når jeg trener, er det positivt at man lager til et rom kun for kvinner for å oppfordre kvinner til å trene på treningssentre. Det gir dem også muligheten for å trene uten å måtte vente i evigheter på ledige maskiner, og en trygghet i forhold til kritikk fra andre.

Slik jeg ser det mangler ikke senteret noe som helst, de har jo også et basseng som er det eneste jeg savner på mitt eget senter. At det er litt slitt der og at en del utstyr er gammelt synes jeg ikke er nok til å trekke ned inntrykket jeg fikk. Når man også bare betaler $20 pr. dag og da kan komme og gå som man vil i hele åpningstiden er også et stort pluss. Jeg utnyttet det, og var der både på morgenen og ettermiddagen. Jeg tror nok hun som satt i resepsjonen ble litt overrasket over at jeg faktisk kom flere ganger i løpet av en dag, men hun bare lo og ristet på hodet.

I San Francisco hadde jeg privilegiet av å få bo hos en venninne og mannen hennes som tok fantastisk godt vare på meg, og i venninnen min hadde jeg den beste guiden jeg kunne få. Vanskelig å uttrykke hvor takknemmelig jeg er for at de lot privatliv være privatliv, og åpnet stuen sin for meg. Det var deilig å slippe unna hotell for noen dager. Hadde det supertrivelig sammen med Anne Grethe, som var en veldig ivrig guide, og jeg føler jeg fikk et veldig godt utbytte av den uken jeg hadde til rådighet.

Det ble tid til å både gå og sykle over Golden Gate-broen, tur til Sausolito, en utrolig koselig småby på andre siden av broen, og masse trasking rundt i bratte gater og diverse nabolag som Haight-Ashbury og The Castro, Chinatown og Little Italy.

Turen til Alcatraz tok jeg alene, men det var litt greit det også. Jeg har full forståelse for at det er noe man gjør én gang. Sjøløvene på Pier 39 er også verdt et besøk. Disse sjøløvene har vært der siden jordskjelvet i 1989, og de er et populært skue blant turistene.

Etter San Francisco gikk turen tilbake til New Orleans for å være turist, noe det ikke ble særlig mye tid til under konferansen. Her fikk jeg med meg nærkontakt med alligatorer, og en tur med steamboat, i tillegg til masse nydelig mat, og avslapping ved bassengkanten.

New York var ekstremt overveldende kvelden jeg ankom. Tror aldri jeg har følt meg så liten og ensom noen gang, men denne følelsen forsvant allerede dagen etter, da jeg fikk sett meg litt omkring og fant ut at byen er utrolig enkel å navigere i både til fots og med metro eller buss.

Jeg er veldig glad for at jeg hadde en hel uke i byen, for byen er stor og det er mye å se. I tillegg er det lange køer på de fleste attraksjonene, så her er det viktig med mye tid. Ground Zero, en gåtur over Brooklyn bridge, Top of the Rock, Empire State building, Radio City Music hall, Ellis Island og Liberty Island, Chinatown og Little Italy var noe av det jeg fikk med meg mens jeg var der, i tillegg til shoppingen og en strandtur 4. juli. Den dagen var det så varmt at det beste alternativet var å reise ut til Manhattan Beach i Brooklyn og legge seg rett ut på en sandstrand, med det resultat at jeg var så solbrent at jeg ikke klarte å trene dagen etter. ;) Jeg følte meg rett og slett støl, og det var vondt å bevege seg.

Joggeturer i Central Park fikk jeg også med meg, og å jogge rundt der tidlig på morgenkvisten er en flott opplevelse. Parken er utrolig vakker, og det er mange ute i samme ærend som deg selv.

Det jeg savner aller mest med USA er hvor hyggelige alle er. For all del, det meste er overfladisk, men her blir du i det minste sett. Kommer du inn i en butikk så hilser man på deg og spør deg om du ønsker hjelp i det du kommer inn døra. Jevnt over opplevde jeg servicen som veldig bra på restaurantene, med noen få unntak. I New Orleans var oppmerksomheten nesten for mye av det gode, folk var blide og hilste på deg på gaten og kunne gjerne stoppe deg og slå av en liten prat.

Jeg opplevde heller aldri noen ubehageligheter med folk i sikkerhetskontrollen. Selv om sjokoladen jeg hadde med til mine verter i San Francisco skapte litt problemer, så var de som jobbet i sikkerhetskontrollen alltid hyggelige og høflige, og stort sett veldig blide også.

De ansatte i enkelte flyselskaper er en helt annen historie, for ikke å snakke om at skandinaviske bokstaver og maskinlesbare pass som ikke stemmer 100% overens med billettene til dels gjorde at jeg skapte køer i innsjekkingen. Det gikk alltid bra til slutt, men det krevde som regel assistanse fra de ansatte. En del av dem kunne også trengt et aldri så lite smilekurs, for ikke å snakke om at det kan være en fordel å lære seg å snakke tydelig. Hver eneste flyplass jeg var på var det et stort problem å høre og forstå hva de i gaten sa, og det var ikke bare jeg som utlending som syntes det. I de fleste tilfellene spurte amerikanerne meg om hva de i gaten sa.

Morgenløping i Central Park

2010-07-08T14:08:00.000+02:00

Jeg hadde en helt herlig løpetur i Central Park tirsdag 29.juni. Deilig vær og temperatur, tidlig om morgenen, men jeg var slett ikke aleine. Fikk følelsen av at halve New Yorks innbyggere var ute for å sykle, jogge eller gå tur med hunden sin. :)

Fikk noen løpeturer i Central Park under oppholdet mitt, og det var like deilig hver gang, men parken er stor, og man kan fort bli litt lost om man ikke passer på hvor man er. ;)

Treningssenteret på hotellet mitt var ikke veldig imponerende. Greit med kondisjonsapparater, men utvalget av frivekter var heller dårlig, det samme synes jeg egentlig utvalget av maskiner var. Nå har jeg hatt 5 hele dager med fullstendig treningsfri. Både kroppen og hodet har sagt klart fra at nå er det nok, jeg trenger fri. Har hatt flere dager nå etter flyturen over dammen med megahovne bein, kramper etc. I tillegg har jeg vært så trøtt at jeg har hatt problemer med å holde meg våken, men i dag er det tid for trening igjen, hvis jeg orker ...

Trening i det o'store utland, og litt shopping! :D

2010-06-12T23:39:00.000+02:00

Da har jeg vært i New Orleans i en ukes tid, og det har blitt litt ymse med trening. Det er alt for varmt og fuktig å løpe ute for min del, i tillegg til at det har blitt lange dager på konferanse. Dagen har startet kl 6 og vært ferdig stort sett i 18-18:30-tida og da har det vært tid for middag med gutta, kundefester etc., men noe trening har det da blitt selv om gymmet her på hotellet bare duger til kardio så er det bedre enn ingenting. Har også svømt litt i bassenget, men siden det er knappe 8-10 m blir det mye snuing i tillegg til at det er hotellets partyplass nr.1 fram til sola går ned.

Torsdag hadde jeg en del timer midt på dagen da jeg ikke hadde noen forelesninger, og benyttet sjansen til å stikke på Health Club by Hilton. Det kostet meg den nette sum av 106 kr for en drop-in time der, men det betalte jeg gladelig, ettersom jeg visste at gymmet her var bedre enn på hotellet mitt. Gymmet var helt greit, et stort utvalg kardioutstyr, og et godt utvalg maskiner. Frivektsområdet var helt greit bortsett fra at det manglet knebøystativ. Det eneste alternativet var smithstativet.

Likevel var det deilig å få kjørt gjennom et noe modifisert helkroppsprogram etter å ikke ha trent skikkelig styrke på en uke. Til å være hotellgym var det absolutt godkjent, og de hadde godt utvalg av hantler og stenger, så det manglende knebøystativet er det eneste som egentlig trekker mye ned.

Konferansen sluttet torsdag, men fredag fikk jeg kun tid til en kardioøkt på morgenen før vi satte kursen til et outlet mall som ligger 1-1,5 t kjøring utenfor New Orleans. Greit utvalg butikker her, og den butikken jeg tilbragte desidert mest tid i, og la igjen mest penger var Nike factory outlet store. Fikk kjøpt inn 2 par meget gode løpesko til under 1000 kr. Nike Air Citius II+ til latterlige 354 kr, og Air Max Moto+ 6 til 495 kr. Ellers ble det både topper, tights og shorts. Meget godt fornøyd med resultatet av den shoppingrunden der, fikk også et par veldig søte, feminine hvite/lilla sketchers og en t-skjorte fra Guess.

I dag fant jeg min egen lille treningshimmel bare 4 minutter fra hotellet mitt. New Orleans Athletic Club. Et fantastisk treningssenter som ligger veldig anonymt i noe som ser ut som et helt vanlig hus. Bare et skilt på veggen med initialene: N.O.A.C røper at det er "noe" som holder til inne her. Det er et eksklusivt senter kun for medlemmer/inviterte, og gjester på hoteller rundt omkring i byen.

Senteret går over 4 etasjer, og inneholder flere kardioområder, 3 frivektsrom med forskjellig utstyr, hammer strength-rom, bokseområde med boksering, volleyball/basketbane, eget rom med kabelmaskiner, gruppetreningssal, spinningsal, innendørs løpebane, eget rom med bein- og magemaskiner, Racketball-, håndball-, og squashbaner, yogasal, pilatessal og svømmebasseng. Det er også et eget women only-area hvor det er lagt opp til at kvinner skal kunne trene sirkeltrening i maskiner uten å bli forstyrret av mannfolk eller måtte vente i kø. Her skal virkelig alle behov tas hensyn til. For 130 kr kan du komme og gå som du vil en hel dag, og åpningstidene på ukedagene er fra 5:30 - 21:00 i helgene åpner de kl 8, men stenger henholdsvis kl 18 og 16:30. Her er det ikke nødvendig å stå i kø for å trene! De 130 kr inkluderer håndkler, så du slipper å drasse med deg det selv. Alle områdene har vanndispenser, så du trenger ikke gå langt for å få fyllt opp flaska heller.

Utrolig bra sted å trene, det ser ikke kjempeflott og supermoderne ut alle steder, noen av frivektsområdene ser ganske velbrukt ut, og de er veldig mannsdominerte så her fikk jeg mye oppmerksomhet, men oppmerksomheten var kun av det hyggelige og hjelpsomme slaget, så det var bare koselig! Kvinnegarderobene er for øyeblikket ikke det triveligste stedet å oppholde seg, ettersom de pusses opp, men for meg som bor 4 min unna for øyeblikket spiller ikke det så stor rolle, det er ikke noe stort problem å bare stikke tilbake og dusje på hotellet. Når jeg kommer tilbake derimot kan det nok hende jeg heller benytter dusjene på senteret, ettersom jeg da bor litt lenger unna.

Snart er det ut på tur aldri sur! :D og jeg er tilbake på tung styrketrening

2010-06-02T10:26:00.001+02:00

Avreise nærmer seg med stormskritt, og jeg føler at tida overhodet ikke strekker til. Det er så mye som skulle vært gjort før jeg drar, og alt for lite tid å gjøre det på. Likevel prioriterer jeg å få presset inn noen små treningsøkter, og i går fikk jeg endelig trent litt tung styrke igjen. (5x4-6)

Utrolig deilig å kjøre litt tyngre vekter og færre reps, jeg må innrøme at 3x8-10 kjedet meg grenseløst. I går gikk tida superfort, og jeg merket at selv om jeg har mistet noe styrke på å være så umotivert i forhold til styrketreninga, så står det ikke så verst til likevel. Jeg kan nok fint hente meg inn igjen og være tilbake der jeg var for et par måneder siden i løpet av sommeren. Kjører 3-splitt nå, så det ble bare bryst, skuldre og core. Det passet meg i grunnen fint å få delt opp tunge økter i såpass små økter som jeg får sånn jeg kjører nå. Få øvelser og ikke alt for lange økter, og mulighet for litt kondisjon etterpå.

Jeg er utrolig spent på treninga under ferien min. Det blir spennende å se om gym-ene på hotellene holder mål, ut fra beskrivelsen og bildene så skal de fleste av dem være helt ok, bare synd jeg må betale for bruken på det ene av hotellene jeg bor på. Planlegger å kjøre en 3-splitt og en 2-splitt mens jeg er borte. 3 dager styrke, kondisjonsdag, 2 dager styrke, kondisjondag osv. Skal også ha inn minst 30 min sammenhengende kondisjon på styrkedagene. Tipper det blir en del turer i bassenget også, deilig med svømmebasseng på 3 av 4 hotell jeg bor på. :)

Over den magiske grensen - 100 km

2010-05-23T18:55:00.000+02:00

Det har blitt mye løping denne uka, på bekostning av styrketrening. Det ble en liten tur på treningssenteret torsdag for å trene rygg, armer og core, og for å møte Tone og Anne. To flotte treningsjenter! Utrolig koselig, jeg som vanligvis ikke tar meg noe særlig tid til å være sosial når jeg skal trene. Var ikke så veldig sosial før jeg hadde gjort unna min økt da, men det var veldig koselig å henge litt med jentene etterpå.

Torsdag var vel den eneste dagen jeg ikke har vært ute og løpt denne uka, og dermed har jeg endelig kommet over den magiske grensen, nemlig 100 km løping på en uke. Etter dagens løpetur på 19,8 km har jeg løpt 101,4 km! :D

Nå begynner også farten å komme opp på treningene uten at jeg anstrenger meg for det eller tenker over det, så det er tydelig at en del av løpinga i sone 2 (70 - 80%) har hatt sin effekt. Håper virkelig at værvarslinga for neste uke ikke stemmer, og at det været vi har hatt denne uka her fortsetter. Jeg vil ha inn mest mulig løping før jeg reiser.

Gleder meg veldig til siste uka av ferien min, hotellet ligger bare rett rundt hjørnet for en park jeg har drømt om å løpe i. ;)

Dagens tryn

2010-05-20T00:58:00.000+02:00

Jada, lenge siden sist jeg gjorde noe dumt, så det var jammen på tide. Med mer eller mindre jevne mellomrom klarer jeg av en eller annen idiotisk grunn å kløne det til, snuble og brekke både det ene og det andre, eller rett og slett bare skrubbe meg opp så jeg ser for jævlig ut en stund. Som sagt, lenge siden sist nå, bortsett fra en kraftig overtråkk, muligens liten brist i fjor en gang. Stoppet det meg fra å trene? Å neida! :p

Anyway, jeg trener jo som bare det om dagen, konkurranseinstinktet tar overhånd og jeg skal bare. I dag oppdaget jeg at en av mine kollegaer hadde gått forbi meg på rankingen, og det måtte jeg bare gjøre noe med. Så det ble en lang løpetur i dag, på 18,9 km inkludert tryn.

Var på vei tilbake og var blitt grundig sliten, det er jo varmt ute og jeg hadde allerede syklet til og fra jobb, vært oppe grytidlig og var trøtt og lei. Skulle bare fomle fram vannflaska, og var uoppmerksom i brøkdelen av et sekund. Dermed så jeg jo ikke at det manglet en helle der jeg løp før skotuppen traff neste helle og jeg plutselig slo haka i asfalten. Rakk ikke engang å ta meg for før jeg lå der.

Akkurat mens jeg lå der tenkte jeg egentlig mest på at det hadde vært utrolig behagelig å bare bli liggende! Jeg var sliten, oppskrubbet og det virket som et forferdelig ork å skulle reise seg. I tillegg var det nok aldri så lite såret stolthet med i bildet. *ler*

Vel, jeg kom meg da opp, oppskrubbet på hender, knær og hake, med hull i tightsen og riper på pulsklokka. Fin og møkkete hadde jeg blitt, og blodet silte fra haka. Passet på å gni møkk, blod og svette litt ekstra godt rundt i fjeset før jeg fortsatte og fikk en del merkelige blikk de siste km før jeg kom hjem. ;)

Er nå lemster, sår og øm overalt, og dropper den planlagte styrkeøkta i morgen tidlig. Får heller at en litt lengre styrkeøkt på lørdag. Blir sykling til og fra jobb i morgen, så får vi se om jeg orker noe mer, eller om jeg rett og slett pleier meg selv litt i stedet.

Mai så langt, motivasjon og planer framover

2010-05-18T12:16:00.000+02:00

Mai så langt har virkelig vært fin. I uke 18 startet Sykle til jobben-konkurransen, og som det utpregede konkurransemennesket jeg er måtte selvfølgelig hive meg på. Jeg fikk ikke verdens beste start, ettersom den begynte mens jeg var i London, men jeg fikk da trent der også, og i løpet av den uka fikk jeg da inn 50,4 km løping. Totalt ble det litt over 10,5 t trening den uka, noe jeg i grunnen var godt fornøyd med. Løpinga føltes bra, merket lite til vondt i beina, selv om jeg følte at 50,4 km på en uke var mye for meg.

Fortsatte i fint driv i uke 19, og oppdaget at mengdetrening når det gjelder løping tydeligvis er tingen for meg. 73,4 km fikk jeg løpt, og beina føltes bare bedre og bedre, og energien var på topp, til tross for store mengder trening. Må innrømme at jeg kanskje har blitt litt i overkant ivrig i forhold til konkurransen, 9 treningsøkter og til sammen 16t og 21 minutter trening ble det forrige uke. Jeg hadde trodd jeg skulle komme til å bli sliten, føle meg tom og gå på en skikkelig smell med så mye trening, men formen føles faktisk bedre enn noen gang.

17. mai ble en rolig dag for min del, sofaen lokket mer enn et overbefolket sentrum. Planene om en løpetur tidlig på morgenen før folket våknet utgikk glatt da jeg våknet av kirkeklokkene i 11-tida. Da var det allerede så folksomt ute at jeg ikke følte noe særlig for å dra på meg løpeklærne og stikke ut og løpe. Regnet med at jeg ville få mange rare blikk dersom jeg gjorde det.

Derfor inntok jeg sofaen fra morgenen av, men ettersom dagen gikk ble jeg mer og mer rastløs, og det kriblet fælt i beina. Så i 16-tida bestemte jeg meg for at nok var nok, og dro ut på en løpetur. Fikk en del rare blikk før jeg kom ned til Frognerkilen, men både langs Frognerkilen, ute på Bygdøy og i Frognerparken møtte jeg flere som tydeligvis hadde tenkt det samme som meg; 17.mai er ingen unnskyldning for ikke å få seg litt trening. Etter en 2-timers løpetur føltes formen og huet mye bedre, så da inntok jeg sofaen igjen med god samvittighet og koste meg med en nydelig middag og film resten av kvelden.

Fikk også benyttet 17.mai til å ta en kjapp overhaling av sykkelen. Den fusker fortsatt litt på girene, men bremser og dekk er fikset, og kjedet smurt. Bør bare komme meg innom et sted og få justert girene litt så blir sykkelen fin igjen. Den er fullt brukbar, selv om girene fusker litt, så i dag kan jeg faktisk registrere sykle til jobben-minutter i sykle til jobben-konkurransen. Treningssenteret mitt ligger på vei til jobb, så jeg syklet innom en tur på morgenen for å få gjort unna dagens styrkeøkt. Motivasjonen til å trene styrke har vært på bånn i det siste, etter jobb har jeg bare lyst til å komme meg ut i frisk luft og løpe, ikke trene innendørs i fint vær og deilige temperaturer på et svett senter.

Dermed fant jeg ut at disse 3 ukene før jeg reiser bort på en lang og velfortjent kombinert jobbtur og ferie skal jeg legge om styrkeprogrammet til en 3-splitt, og trene korte styrkeøkter på morgenen på vei til jobb. Dermed har jeg også ettermiddagene på styrkedagene fri til å løpe. Sånn får jeg også enda flere minutter å føre. Her tar nemlig konkurranseinstinktet fullstendig overhånd. Jeg har mine tvil om at jeg klarer å ta igjen han som ligger som nr. 1 i firmaet, da han har over 6,5 t mer enn meg foreløpig. Men en god 2. plass skal jeg nok klare, selv nå som jeg snart reiser bort. Jeg har selvfølgelig sørget for gode treningsmuligheter også der jeg skal, så trening skal det bli.

Har fundert mye på hvordan jeg skal trene styrke best, i forhold til løpinga mi. Selv tenkte jeg at 5 sett á 4-6 reps ville være mest gunstig, men en løpetrener på senteret jeg trener på mente at 3 sett á 8-10 reps ville være best. Har variert en del mellom disse måtene å trene styrke på, også fordi jeg føler jeg stagnerer hvis jeg bare trener på samme måte. I det siste har jeg også lagt inn øvelser for eksplosiv styrke/spenst og i dag kom jeg over følgende artikkel på trening.no om hvilken type styrketrening som er mest effektiv for løpere. Denne bekrefter i grunnen at jeg gjør ting riktig i forhold til å legge inn eksplosive øvelser, og at jeg også i størst mulig grad bør fortsette med 5 sett á 4-6 reps som også er den måten jeg trives best med å løfte på. Egentlig veldig oppmuntrende med tanke på at jeg har vært så demotivert når det gjelder styrketrening i det siste.

Planen for juni, når jeg er bortreist er å få inn mye styrketrening. Dette fordi det er enklere å få inn styrketrening enn direkte løpetrening når jeg vet at de fleste stedene jeg skal bo har skikkelig utstyr. Selvsagt kan man bare ta på seg løpeskoene og bare løpe hvor som helst, men jeg foretrekker å være litt kjent når jeg skal ut og løpe, slik at jeg vet ca hvor langt jeg kan løpe, hvordan løypa ser ut, osv. og slipper å tenke på at jeg kan komme til å rote meg bort eller komme inn i feil strøk. Dermed kommer jeg til å holde fokus på styrketreninga, også fordi den har blitt litt nedprioritert i det siste.

Har et mål om å få inn en 3-splitt og en 2-splitt hver uke, med en ren kondisjonsdag i mellom splittene. Jeg skal også ha inn minimum 45 min kondisjon enten på mølle, ellipsemaskin/ascent trainer eller i svømmebassenget, evt. løping ute der det er gode muligheter for dette hver dag. Siste uka vet jeg at mulighetene for å få fine løpeturer er rett rundt hjørnet, så da blir det definitivt fokus på løpeturer.

Morgentrening

2010-05-07T10:22:00.001+02:00

Jeg har begynt å løpe om morgenene de dagene været er bra. Står opp halv 6, får i meg en enten en mrp-shake eller proteinshake med instant espresso i og kanskje en halv banan og så ut og løpe. Runden jeg løper er den vanlige 8km runden om Frognerkilen, Skøyen og Frognerparken. Løper den på mellom 45 og 50 minutter, så det er en grei økt på morgenen.

Været har jo vært såpass bra i det siste (med unntak av tirsdag, men da var jeg i London likevel) så det er deilig å stå opp og komme seg ut i frisk, klar morgenluft og ta seg en liten løpetur. Det er lite trafikk så tidlig om morgenen, men jeg er ikke alene om å løpe. Møter på mange friske, opplagte morgenjoggere, så det er tydelig flere enn meg som synes dette er en fin tid å løpe på.

Å gjøre unna en økt sånn på morgenen har jo flere fordeler. Dersom jeg har ting som må gjøres på ettermiddag/kveld er det ikke krise dersom jeg ikke skulle ha tid til en økt etter jobb, og jeg har muligheten til å få inn flere enn 1 økt pr. dag.

Nå begynner jeg muligens å sykle til jobb, ettersom garderobene på jobb har blitt pusset opp. Jeg har jobbet her i 3 år, og første året syklet jeg til jobb nesten hver dag, men garderobene var virkelig motbydelige, møkkete og dusjen var i ustand, så det var ikke fristende å bruke den. Nå skal de ha blitt veldig bra (i alle fall på mandag når de står ferdige), så jeg skal ta en kikk på dem, og ta et par prøveturer og bestemme meg for om det er best med sykkeltur til og fra jobb, eller løpetur på morgenen og enten løpetur eller styrketrening på kvelden.

Jobben er med i konkurransen sykle til jobben, og siden laget mitt vant i vårt firma i høst da det var skrittkonkurranse med Aktiv med jobben-kampanjen har vi litt å leve opp til. Dermed ser det ut til at jeg må trå til skikkelig for å dra laget vårt opp, for her er det mange latsabber. All aktivitet kan registreres, så jeg har fått registrert mye, men sykling til og fra jobb vil definitivt få trukket opp aktivitetsnivået noe da det vil gi mer enn 45 - 50 minutter.

Dessverre må sykkelen en liten tur inn til service før jeg kan sykle til jobb, så det blir ikke før fra neste uke, men fram til da skal jeg i alle fall fortsette med disse tidlige morgenturene mine.

Løpe, løpe, løpe! :D

2010-05-03T11:19:00.001+02:00

Da har jeg hatt to virkelig herlige løpeøkter på rad. Været er fantastisk om dagen, og løypa jeg løper er utrolig vakker, så jeg nyter virkelig løpinga for tida. På disse turene holder jeg ikke voldsomt høyt tempo foreløpig, konsentrerer meg mer om å få mengdetrening, så kan heller tempoet få komme etterhvert.

Søndag gikk turen fra utenfor døren, ned mot ColorLine-kaia, langs Frognerkilen, og ut på Bygdøy hvor jeg fikk grus og sti under føttene. Herlig å se sola som glitrer i vannet og kjenne lukta av saltvann. Deretter gikk turen over Skøyen, rundt Frognerparken og ned mot Frogner plass og videre til Bygdøy Allé. Derfra til Solli plass, og i går fant jeg ut at siden jeg ikke var spesielt sliten da jeg kom dit kunne jeg like gjerne legge inn en aldri så liten ekstra runde om Parkveien og hjem. Vanligvis drar jeg bare opp Skovveien når jeg kommer til Solli. Beina føltes veldig fine etter turen, som endte opp på 17 km. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å få økt runden min til 21 km, men jeg må få inn en del økter på den lengden i juli og august, så jeg tror jeg må være litt kreativ.

I morges stod jeg opp grytidlig for å få tid til en treningsøkt før jobb. Jeg var egentlig ganske skeptisk til en løpetur så tidlig, ettersom yr påstod det såvidt skulle være plussgrader, men været var nydelig og temperaturen ikke på langt nær så lav som yr påstod. Også i dag gikk turen mot ColorLine-kaia, langs Frognerkilen i tidlig morgensol, over Skøyen og rundt Frognerparken. Totalt 8 km kom turen på i dag. Jeg var langt fra den eneste som var ute og jogget så tidlig, både langs Frognerkilen og i Frognerparken møtte jeg andre morgenjoggere ute på tur. De så faktisk riktig så morgenfriske og opplagte ut alle sammen.

Jeg som overhodet ikke er noe morgenmenneske syntes faktisk den turen var så deilig at jeg kanskje kan finne på å gjøre denne turen helt frivillig også, ikke bare de gangene jeg ikke har mulighet til å trene på ettermiddagen. Jeg reiser til London seinere i dag, så det blir ingen trening i ettermiddag. Hotellet har selvfølgelig gym, men jeg kommer fram såpass seint at det får bli testet ut i morgen i stedet. Nå pleier ikke slike hotellgym å være så bra, men jeg er fornøyd om det er en ellipsemaskin og en mølle der for de to dagene jeg skal være der. Ellers skryter de av joggemulighetene ute, så det kan jo hende jeg benytter meg av den muligheten også.

Hovedproblemet med å trene på morgenen for min del er å få i meg næring både før og etter. Løste det i dag med shake med instant espresso i, både før og etter løpinga. Det fungerte aldeles ypperlig, selv om jeg rundt 10:15 begynte å bli lille monster på jobb. Når jeg blir sulten og blodsukkeret dropper, blir humøret også deretter.

Det føles så godt å løpe om dagen, og jeg kan helt sikkert holde litt høyere tempo uten å slite meg ut. Må innrømme at jeg fikk et aldri så lite sjokk etter Sentrumsløpet over at jeg kunne holde en gjennomsnittspuls på 199 over så lang tid. Det er over 90% av max, så det kan jeg slett ikke klage på. Føler også at kroppen restitueres lett for tida, rent bortsett fra etter økta onsdag. Det tror jeg har mest med at jeg havna på en skikkelig fyllekule torsdag, noe som gjorde at stølheta satt i helt til søndag. Det blir garantert lenge til neste gang! I fjor var jeg totalt kake i beina i flere dager etter Sentrumsløpet, i år fungerte de helt fint allerede dagen etter.

I fjor var det et slit å løpe dagen etter en langtur som den i går, i dag føltes beina helt fine! Godt å merke at formen forbedrer seg i det minste, og at jeg tåler mer i år enn i fjor. Jeg må virkelig stå på framover, er fryktelig skeptisk til å løpe Birken helga før Oslo Maraton. Har fått mange kommentarer på om det virkelig er så lurt, og jeg har jo hele tiden visst at det ikke ville være optimalt, men jo flere som sier i fra at det høres ut som en dårlig idé, jo mer skeptisk blir jeg. Selv om planen er å ta Birken som en treningsøkt, er jeg stygt redd for at jeg som mange andre har opplevd, skal bli dønn stiv i beina i nærmere en uke etterpå. Da kan det se stygt ut i forhold til veddemålet mitt!

Første mål nådd, nå ser man framover.

2010-04-29T09:33:00.001+02:00

Målet om å forbedre tida mi og helst komme under 55 minutter på Sentrumsløpet ble nådd, og jeg må nå se videre. Kjørte første alternative styrketreningsøkt i går, og er så støl i dag at det å stolpre rundt på høye hæler er en aldri så liten utfordring, men jeg tar den på strak arm. ;)

Kickboksetreneren min ville vært stolt av meg der jeg tok 3x10 spensthopp med 8,3 kg på nakken. Jeg som hatet styrkeøktene etter kickboksingtreningene. Muligens fordi jeg da var fryktelig sliten etter nesten halvannen times hardkjør, for så å skulle ta sit ups, armhevinger, spensthopp og diverse andre øvelser. Det føltes ikke så ille tungt i går, annet enn på siste 2 hoppene i hvert sett, men pulsen kom godt opp! Ser vi 13,1 kg på nakken om 3-4 uker tro? I dag føles det JÆVLIG! Pardon my french.

Step up med 13,1 kg på nakken kjentes også på pulsen, men var deilig lell. Setter ikke ned siste beinet på benken, men løfter det opp i stedet. Kjente lysten til å ta et aldri så lite spark, men tenk om jeg hadde truffet speilet, for ikke å snakke om at faren for at jeg hadde ramlet bakover hadde vært ganske stor. Balansen er ikke den beste, men kan kanskje bli bedre nå framover, som jeg får inn litt alternativ trening også.

Har ekstra motivasjon til å gjøre det knallbra på halvmaraton nå da. Stor i kjeften og tøff i trynet som jeg er, utfordret jeg en nesten-kollega til å slå meg på distansen. Taperen spanderer middag. Åssen i alle dager skulle jeg kunne vite at fyren har vært befal og tidligere løp nesten en mil hver dag? Her er det altså bare å jobbe på og løpe, og satse på at jeg slår ham. Jeg gir blaffen i hvor mye jeg slår ham med, ett sekund holder til at jeg slipper å spandere middag. :p

Sentrumsløpet

2010-04-25T00:03:00.001+02:00

I dag var dagen der, med strålende sol og herlig temperatur. Det var perfekte forhold for en løpetur! Forventningene var ikke store etter siste ukes mindre heldige oppkjøring. Var i utgangspunktet ikke helt fornøyd med at starten var såpass seint, men det viste seg at det slett ikke var så dumt. Skikkelig frokost, en god lunsj to timer før løpet og en banan en time før.

Hadde som mål å forbedre tida fra i fjor, som var så vidt under timen, og helst bedre enn 55 minutter. Startet ganske hardt, og løp forbi mange opp Karl Johan, lurer på om det var en del som startet i "feil" pulje i år. Jeg klarte uansett å holde godt driv fram til ca 7 km, fram til da føltes kroppen bra, og jeg lå an til å komme inn på ca 50 min. Men fra 7 km og inn følte jeg at formen begynte å dale litt, og jeg tapte mellom 1 og 1,5 minutt. Dermed ble tida mi 51:40. Herregud, veldig godt fornøyd med det, og jeg har ingenting å skylde på for at jeg tapte tid på slutten, annet enn at jeg hadde løpt forholdsvis hardt og begynte å merke det.

Utrolig godt fornøyd med arrangementet i år. Starten gikk mye mer smertefritt og ordentlig for seg i år, og resultatet kom til mobilen umiddelbart etter målgang! I fjor tok det timesvis før man fikk de offisielle resultatene. Det eneste jeg ikke er fornøyd med er sperringene, og at det kanskje var litt lite vakter enkelte steder. Folk krysset gatene på de utroligste steder, og var virkelig i veien. Jeg skjønner at man er nødt til å bevege seg i sentrum selv om det arrangeres løp, og jeg skjønner at folk kan bli frustrert over dårlig framkommelighet, men det bør likevel være mulig å ta litt hensyn når man krysser gata, og se seg for.

Oppsummering av løpet:

Distanse: 10 km
Tid: 51:40
Gj.sn.fart: 11,62 km/t
min/km: 5:09
Gj.sn.puls: 199
Max puls: 210

Det er lang tid å ligge såpass høyt i puls, veldig godt fornøyd med at jeg klarte det. Oppdaget jo da også at jeg har høyere maxpuls enn jeg trodde, da jeg til nå har trodd at 210 har vært maxpulsen min, men ettersom jeg kom opp i det i dag, kan det nesten umulig være det. Mest sannsynlig ligger den litt høyere, rundt 212 - 215. Uansett er det tungt å ligge på rundt 90% ++ i over 50 min. Merker samtidig at når jeg ser hvor mye jeg klarer å presse meg selv og holder ut, jo morsommere synes jeg denne løpinga er, og jo mer får jeg lyst til å satse på den. Ikke som i å konkurrere aktivt, og gi opp styrketreninga. Jeg elsker fortsatt de tunge styrkeøktene, og med mine løperesultater ser jeg jo tydelig at det er ingenting i veien for å kombinere disse to, men satse på den for egen del, utvikle meg, stadig gjøre det bedre og stille til løp når jeg kan. Det gir meg en utrolig tilfredsstillelse å se resultatene, og å merke at selv om jeg er dødssliten i det jeg kommer i mål, føles kroppen fin så fort den får i seg litt energi og jeg får gått ut slaggstoffene i beina. Folk spør om jeg er sliten, og jeg har mest lyst til å svare: Nei, egentlig ikke.

Nå er det fullt fokus på Birkebeinerløpet og halvmaraton i Oslo maraton i september. Jeg trenger mer styrke i beina, særlig i leggene, så tåhev, både sittende og stående må inn igjen i styrkeprogrammet mitt. Bedre styrke i leggene kan også hjelpe på tendensene til beinhinnebetennelse, så det er faktisk veldig viktig å få inn. Tror også jeg med fordel kunne hatt mer styrke i armene, så biceps- og tricepsøvelser skal inn som faste innslag igjen. I tillegg vil jeg ha inn litt spenstøvelser. Vurderer sterkt å dele opp igjen i en 3-splitt, samtidig er det veldig greit å kjøre helkropp 2-3 ganger i uka fordi det da ikke er like "krise" om jeg misser en styrkeøkt.

Mulig jeg fortsetter samme opplegget jeg har nå fram til jeg reiser til USA på kombinert jobbtur og ferie, og så legger om treninga når jeg kommer tilbake. Jeg har riktignok sørget for gode treningsmuligheter under oppholdet mitt, med tilgang til treningssentre og svømmebasseng, og fine steder å løpe under så og si hele oppholdet, men det blir ikke like bra treningsopplegg mens jeg er der uansett.

Under 1 uke igjen til Sentrumsløpet.

2010-04-20T14:54:00.001+02:00

Nå er det bare få dager igjen til Sentrumsløpet. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er klar for utfordringen. Her og nå føler jeg at jeg har trent for lite og at jeg ikke har farten inne. Forhåpentligvis tar jeg feil. Værmeldingen ser i det minste bedre ut nå enn den har gjort tidligere, så krysser fingrene for sol og rundt 10-12 grader. Det er fortsatt en del som skal på plass før jeg føler meg klar, og først og fremst er det på det mentale planet ting mangler. Jeg vil så gjerne bli kvitt alle kjipe tanker før lørdag og bare kunne konsentrere meg om å forbedre tida mi. Helst skulle jeg hatt det på plass nå, sånn at jeg kunne bruke de siste dagene til å forberede meg uten å ha andre ting hengende over meg. Det er ikke verdens undergang om jeg ikke klarer å forbedre tida fra i fjor, men for meg er dette viktig, jeg ønsker å se en framgang.

Uansett er det ikke mye jeg får gjort med den fysiske formen nå, med bare 4 dager igjen, men det mentale kan jeg kanskje få gjort noe med hvis jeg er heldig.

Årets første løpetur ute.

2010-04-08T09:10:00.000+02:00

Fikk årets første løpetur ute i går. Selv om dagen startet med dårlig vær, klarnet det betraktelig ut over dagen, og på ettermiddagen var været helt fint. Temperaturen hadde krøpet opp i mot 10 grader og tåka og den fuktige, rå lufta forsvant, dermed ble det heller skikkelig uteløping, enn løping på utebane.

Fikk meg en aldri så liten trøkk da gitt. Det er noe helt annet å løpe inne, på kjapt underlag enn å løpe ute i betraktelig lavere temperatur og med et helt annet underlag. Sånn sett var turen dritkjip fordi den var skikkelig tung. I tillegg var kroppen generelt treg, jeg var støl og følte meg blytung. Likevel var det en fin tur for det mentale. Det er utrolig flott der jeg løper, selv når været ikke er perfekt, sånn sett var det terapi for et rotete hue. I tillegg var det jo greit at jeg fant ut nå at jeg har en jobb å gjøre med uteløping, i stedet for å få den smellen samme uke som Sentrumsløpet.

Påskeferie?

2010-04-02T18:16:00.000+02:00

Enkelte bruker påskeferien til å slappe av og kose seg, jeg utnytter påskeferien til å få trent mest mulig! :) Deilig med få folk på senteret, tid til å trene akkurat når jeg vil og så lenge jeg vil uten at jeg har masse ting som må gjøres. For ikke å snakke om at det finnes ledig utstyr når jeg trener styrke. Ingen kø i knebøystativ eller benkpress. :) 8t og 54 minutter trening så langt denne uka, og det gjenstår to økter! :)

Det ble en lang kondisjonsøkt i dag. Først 60 min på Ascent trainer, en miniøkt på skuldre bare for å få løst opp litt, også en spinningtime. Det er min yndlingsinstruktør som har alle spinningøktene disse helligdagene, så målet er å få vært på dem alle sammen. Hun er rett og slett genial. Herlig musikk, herlig personlighet, og hun er utrolig flink til å motivere. Hver eneste time gjentar hun det samme, hvor mye du orker sitter veldig mye i hodet, ikke i beina. Sier du til deg selv at du klarer ikke, orker ikke, dette er vondt, dette er tungt, ja så klarer du ikke, og timen blir lang, tung og vond. Sier du derimot til deg selv at dette skal du klare, dette er deilig, så kan du klare det utroligste. Det er en selvoppfyllende profeti, og en mentalitet som jeg selv følger så godt jeg kan.

Jeg har ofte fått spørsmål om hvordan jeg orker og gidder å stå i en time på AT eller Ellipsemaskin, det er jo så kjedelig, og hvordan orker jeg og klarer jeg å løpe så langt, når jeg tar løpeturene på 1 - 2 mil. Jo, jeg orker og gidder fordi jeg ikke sier til meg selv at dette er kjedelig, dette er slitsomt, tungt og vanskelig. Jeg orker ikke, klarer ikke, vil ikke. Hadde jeg sagt sånne ting til meg selv, ja da hadde jeg ikke klart det. I stedet fokuserer jeg på det positive. Skal jeg stå i en time på AT eller Ellipsemaskin så setter jeg på den beste musikken jeg vet om, og er instilt på å stå i en time. Jeg drømmer meg langt bort, tenker positive tanker, og vips så har tida gått.

Det samme når jeg løper, jeg fokuserer på det jeg har framfor meg, setter på inspirerende musikk og er fast bestemt på at jeg skal ikke gi meg før jeg har nådd målet mitt. Å tenke at dette er slitsomt og kommer aldri til å gå nytter ikke. Hvordan skal man nå et mål hvis man hele tiden sier til seg selv at man ikke kommer til å klare det?

Selvsagt så jeg litt mørkt på å klare et halvmaraton den gangen i fjor vinter da jeg meldte meg på. Jeg av alle mennesker, som overhodet ikke var noe løpemenneske skulle ikke bare løpe Sentrumsløpet på 1 mil, men et halvmaraton. Over dobbelt så langt som Sentrumsløpet, og lenger enn jeg noen gang hadde løpt. Likevel var jeg fast bestemt på at dette skulle jeg klare. En personlig grense skulle brytes, og etterhvert skjønte jeg at jeg hadde alle muligheter til å nå målet mitt, så lenge jeg jobbet målbevisst og tenkte positivt.

Ingen klarer å tenke positivt hele tiden, men man må ikke la de negative tankene få overtaket. Man må fokusere på målet, langt der framme, og kjempe for å nå det.

Mental tilstedeværelse.

2010-03-23T11:48:00.000+01:00

Den siste uka har vært et perfekt eksempel på at man må ha det mentale med seg når man trener, hvis ikke er treningsøktene nærmest bortkastet. Eller, de føles i alle fall bortkastet. Har hatt så utrolig mange tanker som har kvernet rundt i hodet den siste uka, og ikke én av treningsøktene har føltes virkelig gode. Løpeøktene har vært håpløse, kroppen har vært blytung og jeg har ikke hatt det mentale på plass til å pushe meg selv.

Vanligvis så synes jeg det pleier å hjelpe på de tunge tankene å ta en løpetur, bare for å få prosessert alt og få det ut av systemet, men denne uka har ikke det hjulpet. I tillegg var ikke den fysiske formen på plass. Kroppen føltes tung under løpeturen på mandag, og jeg ga opp etter en halvtime. Onsdagen hadde jeg håpet å få trent intervaller, men da var 60-metersbanene opptatt av andre, torsdagen var huet totalt på bærtur og jeg glemte bagen igjen på jobb til tross for at jeg stakk tidlig fra jobben nettopp for å rekke å trene før jeg skulle passe verdens herligste, lille niese.

Fredag var det i det minste ledig plass på 60-metersbanene etter 5-6 oppvarmingsrunder (fotoshoot med Christina Vukicevic opptok plassen da jeg kom), men da kom jeg meg så vidt igjennom 2. intervallen før strekken satt spikret i låret og jeg bare måtte halte meg hjem. Lørdag og søndag var jeg hos mine foreldre, og styrketreninga lørdag gikk virkelig så som så. Ikke klarte jeg å løfte tungt, ingenting stemte og jeg surret med vekter uten å oppdage det engang. Alt bare føltes feil, og på siste sett kunne jeg oppdage at jeg ikke hadde samme vekt på begge sider etc. Søndagen ble derfor holdt av til lett kondisjonstrening, og litt styrke på armer og core. Ingenting som krevde noen mental tilstedeværelse. Det var enda godt for både lørdag og søndag var noen ordentlig møkkadager hvor jeg hadde mest lyst til å gjemme meg bort og deppe for meg selv. Da er det i det minste deilig å ha tantebarn som gjør deg oppmerksom på hvor glade de er i deg. *smelte*

Etter sist uke var det med bange anelser jeg satte i gang løpetrening i går, mandag. Etter 5-6 runder var formen stigende, og etter 10 runder var alle kjipe tanker blåst bort. Formen var oppadgående, ting stemte, ingen følelse av strekk i låret og ingen tunge ben. De tunge tankene måtte vike for ihuga konsentrasjon om å holde farten oppe. Følelsen av å sakte, men sikkert sige forbi andre løpere, selv når de forsøkte å øke farten for at jeg ikke skulle klare å løpe forbi dem var utrolig deilig. Teknikken satt som den skulle; rett i ryggen, rulle på foten, ned med skuldrene, større vinkel enn 90 grader i armene, blikket fram. Fantastisk deilig når man føler det sitter, føler hvordan man forbedrer løpinga ved å fokusere på teknikken.

Må innrømme at når jeg løper på Bislett har jeg lett for å merke meg mange pussige løpsteknikker blant løperne. Det er nesten så man kan se hva folk vanligvis trener når de løper. Jeg er bombesikker på at det finnes noen boksere som løper fast der, det bare slår meg når jeg ser holdningen, måten de beveger seg på etc.

Nå får jeg bare håpe det mentale er med meg på styrketreninga i dag også. Jeg har store planer om å øke på strakmark før mars er over, men da må det mentale være på plass, 100%. Jeg har ikke lange tida på meg hvis jeg skal rekke det før mars er over, så det bør bli denne uka her, og da burde i dag være dagen med tanke på at jeg er høyt oppe etter gårsdagens knalltrening.

10 km ble gjort unna på 54 min blank i går, og det var med oppvarmingsrunder, 20 runder (10,9 km) gikk unna på 58:52, det er ikke noen fantastisk tid sånn i utgangspunktet, men for meg som ikke er noen løper føles det bra. Det vil nemlig si at jeg er i god rute for målet for Sentrumsløpet som er under 55 min. Gjennomsnittsfarten i går var 11,2 km/t, og jeg synes ikke det er så ille når man holder farten i ca en time. Jeg kan også løpe en runde eller to i 14 km/t, men å holde farten jevnt oppe i en time av gangen blir umulig. Da må jeg nok bli mye bedre trent først. Da får jeg heller satse på å klare en gjennomsnittsfart på nærmere 12 km/t når det nærmer seg Oslo maraton og halvmaratondistansen i september.

Ny forskning fra NTNU viser at man kan få 25% økt kondisjon med proteininntak umiddelbart etter kondisjonstrening.

2010-03-09T08:34:00.000+01:00

Tidligere har fokuset på proteininntak vært forbundet med styrketrening og muskelbygging, mens man i forbindelse med kondisjonstrening gjerne har fokusert på karbohydrater. Nå viser ny forskning fra NTNU at inntak av proteiner rett etter kondisjonstrening gir økt utholdenhet sammenlignet med inntak av kun karbohydrater. Dette kan man lese mer om i en artikkel på www.tn.no.

Jeg har store planer om å teste hypotesen i de 6 ukene jeg har fram mot Sentrumsløpet, med inntak av banan + 30 g protein direkte etter løpetrening. Føler jeg at jeg får god effekt av det, vil jeg fortsette fram mot halvmaratonene i september.

Jeg har innsett at jeg ikke lenger har god tid!

2010-03-03T22:09:00.000+01:00

I dag slo det meg, jeg har ikke god tid til Sentrumsløpet. Var og løp på Bislett i dag, kjente på formen og innså at jeg har et stykke igjen før jeg er i godformen til løpet, og jeg har ikke lenger all den tida jeg trenger. Nå må jeg sette inn høygiret og tenke løping, løping og atter løping framover.

Er litt ambivalent i forhold til planene framover. På en måte gleder jeg meg, for jeg er glad i struktur, faste planer, et spikret opplegg, samtidig så setter det sine begrensninger i forhold til hva jeg får "lov" til å trene, og i forhold til hva jeg kan tillate meg å delta på av sosiale ting.

Resten av denne uka her står jeg relativt fritt, neste uke blir også litt alternativ, men deretter starter oppkjøringa for alvor. Da blir ukens treningsplan som følger framover:

Mandag: Løpe, ca 1t - 1,5 t
Tirsdag: 15 - 30 min rolig Ascent trainer, deretter styrkeøkt
Onsdag: Intervaller
Torsdag: Ascent trainer + Dans step, eneste "morsomme" dagen
Fredag: Som mandag
Lørdag: 15 - 30 min rolig ellipse/50 min spinning, deretter styrkeøkt
Søndag: Langkjøring, spinning, Ascent trainer eller løping.

Lite rom for avvik, heldigvis er det få jobbting som kommer i veien for opplegget mitt. Akkurat nå framstår det der som et mareritt, men får tenke at det er i realiteten bare 5 uker det blir nøyaktig det opplegget der. Samme uka som jeg skal løpe må jeg ta et lettere opplegg, og denne uka og neste vil se litt annerledes ut. Må legge opp til mer karbohydrater enn jeg pleier på dagene jeg skal løpe. Kan bli spennende å se hva det gjør med kroppen også, og hvor god form jeg kan klare å komme i.

Ikke visste jeg at "døde" ting kan være onde!

2010-03-02T11:15:00.000+01:00

Jeg er nå hellig overbevist om at pulsklokka mi er OND! Jeg hadde en monsteruke med trening forrige uke, ikke vet jeg hvor jeg tok de 10 t 47 min og 37 sek trening fra, men de er nå registrert på pulsklokka mi, så jeg har vel tydeligvis trent dem da. Fyllt opp kvotene i sone 1, 2 og 3 hadde jeg også, og vel så det.

Anyway, dette førte dermed til at pulsklokka mi fant ut at den skulle oppgradere treningsprogrammet mitt. For så klart, klarer jeg én sånn uke, så klarer jeg jo flere også. Dermed oppgraderte den til at jeg nå må trene 8 timer i stedet for 7 på en uke, og jeg som har slitt med å fylle opp sone 1 og 2 og har trent alt for mye i sone 3 må nå streve enda hardere for å fylle opp kravene for sone 1 og 2.

Jeg tar utfordringen på strak arm! (Forhåpentligvis) Må jo bare forsøke i det minste, og håpe at hvis jeg feiler totalt så setter den ned forventningene igjen.

Denne uka har jeg i alle fall i tillegg til gårsdagens spinningøkt planlagt styrkeøkt i dag, løping i morgen, torsdag blir det dans step som vanlig (ukas store høydepunkt, knallgøy time!), fredag er det løping igjen og lørdag er det styrkeøkt med gode venner. Får bare håpe den kan bli litt effektiv også, ikke bare skravling! Søndag håper jeg å komme meg på en skitur. Skulle vært på skitur forrige helg, men da var skiskoene mine søkk vekk. Fant ut at de fortsatt ligger hos bestekompisen min (min kjære eks), og jeg får dem i løpet av uka. Så søndag har jeg ikke lenger noen unnskyldninger, ettersom skiene ble preppet til den planlagte skituren i helga som var.

Har blinket meg ut en passende løype på 27, 8 km, en passende utfordring når man ikke har gått på ski på 10 år. ;)

Endelig en helt knall styrkeøkt!

2010-02-21T16:25:00.000+01:00

Jeg har slitt med å finne styrkeformen og motivasjonen når det gjedler styrketrening i det siste. Det har liksom ikke gått min vei, uansett hva jeg har forsøkt å gjøre. Dette har gjort meg demotivert og øktene har dermed blitt tilsvarende dårlige, går man til trening med en tanke om at man sikkert ikke får en bra økt nå heller så blir jo heller ikke økta topp.

Lørdag morgen våknet jeg etter en rimelig slitsom natt. Var oppe diverse ganger i løpet av natta for å spy, krabbe tilbake til senga og sove litt, opp og spy igjen, tilbake til senga og sånn gikk nå natta. Var skikkelig kvalm og uggen da jeg våknet, og slett ikke sikker på om en styrkeøkt var tingen. Bestemte meg for at dersom frokosten ikke kom opp igjen skulle jeg av gårde for å trene. Spiste en veldig god frokost: havregrøt med solbær fra fryseren, cottage cheese, litt hakkede mandler og hasselnøtter, og kanel og honning på. Frokosten holdt seg i magen, selv om jeg fortsatt var fryktelig kvalm, men bestemte meg for å dra meg på trening likevel.

Startet økta med rolig oppvarming på Ascent Trainer. Foretrekker denne framfor vanlig ellipsemaskin, ettersom man får større bevegelse i beina, og man kan styre elevation på den også. Etter 30 min oppvarming var jeg noenlunde klar for styrkeøkta.

Styrkeøkta begynte med knebøy som har vært en hatøvelse siden jeg sluttet med PT. Så lenge jeg hadde en PT som pushet meg, og som kunne sikre meg var dette en øvelse jeg virkelig likte, og kroppsvekt var helt greit å trene med. Med trening kun på egenhånd og redselen for ikke å mestre øvelsen etter et skikkelig vekttap dalte formen kjapt. I går føltes helt plutselig 42,5 kg enkelt, så jeg la på til 45 kg, og det gikk faktisk ganske greit det også. Jeg kom også dypere ned enn jeg tidligere har gjort, jeg har en svakhet i knærne, så dersom jeg går for dypt har jeg alvorlige problemer med å komme meg opp igjen, men lørdag var det sikringa på stativet som stoppet meg. Boost for selvtilliten, til tross for at 45 kg på mange måter er latterlig lite.

Fulgte opp med strakmark som er min absolutte favorittøvelse når den funker. 67,5 kg som hittil er det tyngste jeg har løftet i sett (jeg har ikke testet maks) siden jeg gikk ned 10 kg og sluttet med PT gikk såpass greit opp at jeg tenkte jeg skulle teste 70 kg. Jaggu gikk det ikke fint med 4 reps i 4 sett på 70 kg også. Deilig!!!

Vanlig benk er en øvelse jeg ikke har kjørt på lenge. Det har gått i skråbenk med manualer og kabeltrekk. Dette har fungert veldig bra, men ønsker litt variasjon, så nå skal jeg trene vanlig benk en stund. Var fryktelig usikker på hvor mye jeg skulle tørre å legge på, siden det var så lenge siden sist. Endte opp med 32,5 som var alt for lett, 35 var mer passe, men hadde jeg hatt spotter hadde det nok blitt 37,5. 35 gikk rimelig greit, men jeg har ikke noe stort ønske om å bli liggende med stanga på brystet og sprelle med beina. Been there, done that.

Nedtrekk både strak og med v-grep sittende langt bak fungerte også overraskende fint. Det var liksom ikke noe som kunne gå galt denne dagen. Jeg økte vel ikke noe særlig på denne øvelsen, men den gikk lettere enn tidligere. Så rent bortsett fra all gulpinga og de stadige: må jeg spy nå? så føltes økta som en drøm!

Har fått noen fine øvelser for skuldre og nakke av Rie Alexandra, problemer med rygg, skuldre og nakke følger med jobben min, i tillegg til at jeg har en stivhet i ryggraden som til stadighet skaper store problemer med muskelsmerter og låsninger i ryggen. YTWL og en coreøvelse for skuldrene fikk løst godt opp. Det knaser skikkelig under coreøvelsen, men jeg føler meg alltid mye bedre etterpå.

Avsluttet styrkeøkta med en liten skulderpump, deilig å kjøre på med litt hard sidehev og shrugs etter YTWL og skuldercore, før jeg tok sideplanke og planke med vektskive på ryggen.

Min kjære pulsklokke, Polar FT60 har lenge mast om at jeg skal trene mindre i sone 3 og mye mer i sone 1 og 2. Det har blitt litt vel lite av det i det siste, så etter styrkeøkta ble det 30 min lett jogg på tredemølla for å fylle sone-kvotene litt.

90 min spinning, langkjøring i dag var ikke like behagelig. Kjenner gårsdagens økt veldig godt i beina, og følelsen av å bli sur i beina lå og lurte hele tida. Likevel er akkurat den timen noe jeg alltid ser fram til og virkelig ønsker å få med meg. Riktignok er planen å komme seg ut på langrenn på søndag de neste to ukene, men det er mer fordi jeg faktisk synes jeg bør komme meg ut på ski nå som det er så mye snø, og søndag er den eneste dagen det passer for meg å gå på ski. Neste helg er det meldt ok vær på søndag, forhåpentligvis blir det det den 7. også.

Løping på Bislett

2010-02-18T10:45:00.001+01:00

Da har jeg fått testet løpebanen på Bislett 2 ganger, og det er virkelig deilig å få løpt igjen. Forholdene der er perfekte. Fredag i forrige uke var det ørlite grann kaldt og det var litt mer uferdig enn da jeg var der nå på tirsdag, men tirsdag var det kjempebra. Temperaturen er behagelig, 16 grader er perfekt, ikke for varmt og ikke for kaldt.

Dekket føles også behagelig, dette skal i tillegg byttes ut i løpet av året, så da blir det vel enda bedre. Jeg har bare vært der fra kl 19 og utover, og da er det ikke noe problem med for mange folk heller. Man får ikke akkurat trene alene, men man slipper å løpe i kø.

Det å ha løpebanen å løpe på har gjort det gøy å løpe igjen. Tredemølla er så utrolig kjedelig, i tillegg ligger Bislett så lagelig til for meg, bare knappe 10 minutters gåtur unna hjemme. Skal prøve å få til 2-3 løpeøkter her pr. uke, nå skal man komme tilbake i løpeform.

Jeg har også endelig fått fotsensoren til pulsklokka mi til å samarbeide. Utrolig kjekt å kunne se hvor fort man selv løper mens man løper, og slippe å telle runder. Endelig skal man bli i skikkelig form til Sentrumsløpet! :)

Selv om jeg nå har blitt bitt av løpebasillen igjen betyr ikke det at jeg oppgir styrketreninga. Det er fortsatt det som er godtreninga, selv om det er gøy og deilig å løpe. Hadde en stund i høst/vinter hvor styrketreninga ble et ork, rett og slett fordi det var så mye jeg ønsket å trene, og da ble en 3-splitt stressende. Nå som jeg kjører fullkropp derimot har motivasjonen kommet tilbake, i tillegg til at jeg føler jeg får bedre framgang. Det hender i blant jeg må dele det opp i 2-splitt for å rekke styrkeprogrammet, men det er jo ikke noe stort problem. Bare utrolig deilig å slippe at styrken blir et stressmoment.

Ventetiden er over, løpebanen på Bislett har åpnet igjen!

2010-02-10T15:20:00.000+01:00

Da er ventetiden endelig over. I høst stengte innendørsbanen på Bislett for isolasjonsarbeide, men mandag denne uken åpnet banen igjen for trening for alle. Da blir det en løpedag der hver uke framover til det blir greit å løpe ute igjen.

Banen er på 545 m, og temperaturen holder 16 grader. Deilig løpetemperatur med andre ord. Jeg er ikke 100% fornøyd med åpningstidene da, de åpner litt sent synes jeg, men uansett et kjempebra tilbud til oss som bor i nærområdet og som ikke vil løpe ute nå på vinteren.
Gleder meg veldig til å ta banen i bruk fra neste uke. Da kan jeg også ta i bruk det nye leketøyet mitt, nemlig en fotsensor Polar S1 til pulsklokka mi. Kan nok hende jeg tester den på mølla først, men den kommer til å bli aktivt brukt på løpebanen.

Fra 8. februar er det følgende åpningstider:
mandag - fredag: 10:00 - 21:00
NB! onsdag er banen stengt mellom 16 og 19 pga. barnetrening
lørdag: 10:00 - 18:00
søndag: 12:00 - 18:00

Ferdige helkroppsprogram

2010-01-13T00:26:00.000+01:00

Da har jeg diskutert lenge og nøye med mine kjære treningsvenninner/motivatorer og kommet fram til 2 gode, endelige helkroppsprogrammer. Utrolig kjekt med innspill fra andre!

Program 1:
Knebøy
Strakmark
Benkpress
Stående, foroverbøyd roing
Nedtrekk, langt bak m/v-grep
Diagonalt kabeltrekk
(Core)

Program 2:
Knebøy
Strakmark
Skråbenk/nedadgående flyes i kabel
Nedtrekk, vanlig.
Stående, foroverbøyd roing
Bicepscurl
Tricepspress m/manualer eller franskpress
Fronthev
Sidehev + shrugs
(Core)

Styrke 2-3 ganger pr. uke er det optimale.

Ettersom jeg har tenkt å hive meg på trenden med catslide i morgen (eller i dag har det vel blitt), så er core optional. Velger jeg å fortsette med catslide får jeg mye core der, og da er det heller tvilsomt at jeg kjører det 2 ganger i uka på egenhånd også. Man skal jo tross alt restituere seg litt, og core er ikke unntatt fra regelen.

Uansett er jeg godt fornøyd med programmene mine. Nå blir det spennende å se hvilke resultater jeg får framover. Håpet er å kunne øke når jeg går tilbake til splitt om 2-3 måneder, og finner tilbake motivasjonen.

Nytt år, nytt program og nye muligheter

2010-01-11T11:33:00.001+01:00

Jeg fikk meg nytt leketøy i jula! Kjøpte meg en Polar FT60 i herremodell (den med grått display). Likte ikke damemodellene noe særlig, en pulsklokke skal være praktisk, og helst uten for mye dill. Når da damemodellen ikke var noe smalere eller mindre, bare litt mer avrundet, så jeg ingen grunn til å kjøpe en klokke jeg ville irritere meg over.

Leketøyet er genialt! Jeg har tidligere vært litt i tvil om hvor hardt jeg egentlig kjører, siden jeg kun har kunnet forholde meg til subjektiv følelse etter f.eks en spinningøkt. Med pulsklokka har jeg en mulighet for å monitorere hvor hardt jeg kjører, jeg finner motivasjon til å pushe meg hardere når jeg ikke er fornøyd med hvor høyt opp i puls jeg kommer, og jeg klarer faktisk å moderere meg når jeg skal kjøre roligere økter. Det har jeg også hatt problemer med tidligere, jeg presser meg hardt likevel fordi jeg er så supermotivert. Håper kroppen vil takke meg for roligere økter framover ved å restituere seg bedre og være litt mer samarbeidsvillig når jeg virkelig skal pushe.

I motsetning til på kondisjonssiden hvor jeg har vært kjempemotivert etter pulsklokkekjøpet har jeg vært tilsvarende lite motivert under styrkeøkter. Progresjonen har stagnert fullstendig, har ingenting å gi hverken fysisk eller psykisk. Da er det greit å kunne søke råd hos gode treningsvenninner/medsammensvorne. Har nå fått tips om å kjøre fullkroppsprogram en tid framover. Fullkroppsprogram er noe jeg ikke har kjørt på en 5-6 år, så det har egentlig aldri vært i mine tanker at det kunne være en fin ting. Har tenkt at det kanskje er en litt mer nybegynnergreie, men så feil kan man altså ta.

Jeg kommer til å legge opp til 1-3 styrkeøkter i uka, alt ettersom hvor mye tid jeg har og hva jeg har lyst til. Ettersom hovedpoenget er å holde muskelmassen vedlike og finne igjen motivasjonen er det ikke så farlig hvor mange økter jeg har. I tillegg frigjør et helkroppsprogram tid til å gjøre andre ting jeg har lyst til. Teste ut timer på den nye timeplanen til senteret mitt for eksempel. Mange nye, spennende timer på den framover, har blant annet veldig lyst til å teste ut catslide-time. Dette er jo god trening, og det blir deilig med litt mer variasjon. Jeg har trent 3-splitten min så lenge nå, at det er ikke rart motivasjonen er på bånn og kroppen har blitt for vant med å trene på en bestemt måte.

Kommer til å legge opp til 2 forskjellige fullkroppsprogram:

Program 1:
- Benkpress
- Nedtrekk, langt bak m/v-grep
- Stående, foroverbøyd roing
- Sidehev (jeg har en veldig trøblete skulder, og skal holde meg unna øvelser over hodet.)
- Knebøy
- Strakmark
- Core hvis det passer seg sånn

Program 2:
- Skråbenk
- Nedtrekk, langt bak m/v-grep
- Sidehev + shrugs
- Knebøy
- Strakmark
- Bicepscurl m/stang
- Franskpress
- Core hvis jeg orker/har tid.

Coreøvelser jeg er glad i og bruker mye:
- Omvendt crunch
- Siderotasjon m/med.ball eller vektskive
- Liggende rygghev (mer skånsomt enn rygghev i stativ)
- Ryggstrekkere
- Rygghev m/rotasjon på ball
- Hofteflex i redcordslynge på bosuball m/push up
- Sideplanke
- Sideliggende bekkenhev
- Planke

Løpinga må jeg også komme skikkelig i gang med. Det har blitt lite av det etter halvmaraton, og jeg er nødt til å komme i gang med litt lengre løpeturer, ikke bare salkondisjon, spinning og intervalløkter. Målet er å få inn minst én intervalløkt og én lang løpetur i uka i tillegg til sal- og spinningtimer. Kommer ikke til å løpe ute før i april med mindre været tillater det, men håper 4 uker er lang nok tid til å kunne sette inn dødsstøtet før Sentrumsløpet. Det blir nok litt mer fokus på løping utover i februar/mars, forhåpentligvis åpner også løpebanen på Bislett innen planlagt dato som er 1.februar (Hah! Jeg tror det ikke før jeg får se det!)

Hvordan har det gått?

2009-12-29T11:12:00.000+01:00

Jeg har på en måte gitt opp matprosjektet mitt. Ok, jeg spiser mer enn jeg gjorde tidligere, men å presse i seg 7 måltider om dagen ble til slutt umulig. Jeg hadde mest lyst til å grine hver gang jeg så mat. Har økt kaloriinntaket pr dag, og jeg kan spise mellommåltider hvis jeg er sulten, men å tvangsspise har jeg sluttet med.

Tydelig at jeg trenger fler kalorier i det minste, jeg har begynt å spise mer, har til og med kuttet ut noen treninger i blant, skeiet ut noen ganger, og likevel har ikke vekta økt med mer enn ca en halvkilo. Synes jeg har blitt mer definert, men jeg har ikke helt fått teken på det å ta bilder, så helt sikker på framgangen kan jeg jo ikke være. Enn så lenge får jeg nøye meg med å være fornøyd med framgangen på styrketreninga.

Jeg sleit en stund lenge med en ny øvelse jeg fikk i høst, nemlig hoftefleksjon i slynge, på bosuball med push up. Man ligger da altså med føttene i redcord-slynge, støtter armene på en oppned bosuball, poenget er å være strak i kroppen som når man tar plankeøvelse. Dra beina til deg, rett deg ut og så ned i push up. Første 3-4 gangene jeg forsøkte knakk jeg bare sammen og lurte på hvordan jeg noen gang skulle klare de 8-10 repsene pr sett som veilederen min forventet. Selv de 4-6 repsene som hun sa jeg kunne starte med var for vanskelig, og jeg trodde virkelig ikke at coremuskulaturen min var så ræva.

Nå derimot tar jeg "greit" 3 x 8-10 reps, selv etter å ha trent 3-4 andre brystøvelser først. Sier greit, siden jeg klarer å pushe meg selv til å ta 8-10 reps, og jeg klarer å holde meg pinnerett, uten å knekke i korsryggen eller kompensere med å stikke ut rompa. Veldig, veldig godt fornøyd med den. Fra å være en hatøvelse er det faktisk en øvelse jeg nå elsker, både fordi den tar sabla godt i coremuskulaturen, og fordi det er en teknisk øvelse som jeg nå mestrer! Elsker følelsen av å mestre noe som jeg har måttet øve på og terpe på, som ikke kommer automatisk. Tilsvarende hater jeg tekniske øvelser der jeg må terpe og terpe uten å se framgang. ;)

Ellers har det gått dårlig med løpinga mi i vinter. Jeg er virkelig ikke glad i tredemølla. Intervaller er ok, og jeg må virkelig prøve å bli flinkere til å løpe intervaller. Ellers er jeg også nødt til å legge inn 1 lengre løpeøkt på mølla hver uke, bare for å holde formen litt vedlike. Jeg skal jo tross alt løpe Sentrumsløpet 24. april, og knappe 4 uker med uteløping holder ganske enkelt ikke for å komme i god løpsform, selv om jeg nå trener en del spinning og litt kondisjon i sal. Lurer nesten litt på hva jeg har brukt treningsøktene mine til, ettersom jeg ikke har hatt flere løpeøkter. Uansett, det skal det nå bli en forandring på. 1 intervalløkt og 1 langkjøring, løping i uka. I tillegg blir 90 min langkjøring spinning fortsatt en fast del av ukesopplegget når senteret kommer i gang med vårtimeplanen sin.

Denne uka skal brukes for å sjekke styrkeformen min, og sette meg noen nye løftemål for det nye året. Vårterminen må planlegges nøye i forhold til både styrke- og kondisjonsopplegg. Her skal løpeformen toppes, og styrkemessig skal jeg sette meg noen knalltøffe, men realistiske mål. Målet er jo å bli grisesterk!

Mat, mat og mere mat

2009-11-18T08:17:00.000+01:00

Da har jeg gått på "dietten" min i nesten 1 måned, og i løpet av den måneden har jeg funnet ut hvor mye mat egentlig betyr i hverdagen min. Jeg har også fått en helt ny forståelse for dem som sliter med å få i seg nok mat.

Jeg begynte optimistisk de første dagene, men syntes det var grusomt å tvinge i seg mat, og spise hele tiden. Ting har ikke blitt bedre. Andre uka var jeg på jobbreise, og fikk ikke spist like regelmessig, noe som gjorde meg til et lite monster. Ikke at jeg egentlig var sulten, men blodsukkeret droppet så til de grader, og jeg ble sur, grinete og hadde mest lyst til å finne fram balltreet.

Forrige uke var det tilbake til samme regelmessige tvangsforing igjen, jeg blir sur og grinete hvis jeg ikke får maten til den tida jeg skal ha den, for da dropper blodsukkeret mitt, så sånn sett er jeg avhengig av å følge planen. Bortsett fra det er det et sant helvete å gjennomføre denne greia her. Jeg er konstant mett, jeg klarer ikke nyte mat, mat har blitt en tvangstanke, noe jeg må ha i meg, ikke noe jeg kan glede meg over eller som jeg spiser når jeg er sulten.

Denne uka prøver jeg derfor å få i meg ca like mange måltider, men mange færre kalorier pr. måltid, så får vi se om det hjelper litt. Ikke er jeg like strikt på å få i meg mellommåltidene hvis jeg ikke er sulten heller. Jeg orker rett og slett ikke. Det hjelper ikke akkurat at den eneste forskjellen jeg har merket er at jeg av alle ting har gått litt ned i vekt, da føles det rimelig bortkasta. Akkurat nå er jeg kjempeskeptisk til å følge opplegget helt fram til jul, er redd for å ødelegge alt som ligner matlyst.

Mange spør meg hvorfor jeg spiser når jeg ikke er sulten. Grunnen til det er at jeg skal holde blodsukkeret mitt stabilt. Jeg blir rett og slett dårlig hvis jeg ikke får i meg mat ofte nok, og blir jeg sulten og ikke får mat så er hele resten av dagen ødelagt med magekramper og hodepine. Dette er ikke en tilvenningssak for meg, med mindre jeg da har tid og overskudd til å risikere å bli smådårlig over en periode på flere måneder (det sier seg vel selv at de færreste har). I tillegg klarer jeg ikke å få i meg nok kalorier hvis jeg spiser færre måltider, med mindre jeg stapper i meg usunn, veldig kaloririk mat. Jeg er rett og slett ikke sulten nok til å spise mer, selv med færre måltider, det var det som var problemet mitt i utgangspunktet.

Møte med ernæringsfysiologen

2009-10-29T10:25:00.000+01:00

Senteret mitt har ansatt to ernæringsfysiologer. Etter kroppsanalysen tidligere i år ble jeg inspirert til å legge på meg litt muskelmasse i tillegg til å prøve å få fettprosenten ned til 18,5%. Jeg spurte i utgangspunktet pv-en min om råd, men hun mente heller jeg burde vente til de hadde ansatt ernæringsfysiologene, slik at de kunne hjelpe meg i stedet. Det var selvfølgelig helt i orden for meg, ingenting er bedre enn skikkelig profesjonell hjelp.

På onsdag møtte jeg altså opp til timen. Vi hadde snakket på telefonen på forhånd og avtalt at jeg skulle føre matdagbok i 3 dager, fra søndag til tirsdag for at hun skulle få en oversikt over hva jeg spiste. Litt viktig at man får med en helgedag siden man da gjerne har et helt annet spisemønster. Jeg sendte henne også en mail der jeg presiserte hva jeg var ute etter. Jeg er nemlig ikke særlig interessert i å betale en person for å si ting jeg kan fra før, så vanlig ernæringsråd var ikke så aktuelt for meg. Jeg forklarte at jeg har tatt en kroppsanalyse med jobben, og at jeg ønsket å gå ned i fettprosent (18,5% er målet) og litt opp i muskelmasse uten å endre for mye på vekta. Nevnte også at jeg kunne en del om kosthold, at jeg allerede førte matdagbok på egenhånd og at jeg ønsket råd spesifikt mot målet mitt.

Var veldig spent da jeg møtte opp, ville jeg få skikkelige råd, eller ville det bli en totalt bortkasta time der jeg bare ville få høre ting jeg egentlig kan minst like mye om selv? Heldigvis var hun flink og grundig. Hun noterte seg resultatene av kroppsanalysen, vi snakket litt om hva jeg ønsket å oppnå og nøyaktig hva innen for ernæring jeg trengte hjelp med.

Nå er jeg mer opptatt av tall enn det hun er. Hun er ikke så veldig glad i å snakke om vekt, kalorier osv. Sånn sett har hun nok et mer sunt forhold til de tingene enn meg. Vi snakket en del om det også for det er jo noe av grunnen til at jeg ønsket råd fra en ernæringsfysiolog. Jeg vet veldig godt hva jeg kan spise, og det var noe hun kommenterte, at matdagboken min var et skoleeksempel på hvordan man bør spise. Problemet mitt er at jeg spiser for lite og at jeg er ”redd” for kalorier.

Vi snakket mye om nettopp det. Hvorfor jeg spiser for lite, hva jeg kan gjøre for å endre tankegangen min og hvordan jeg kan klare å spise mer. Jeg spiser nå 5 måltider pr. dag; de tre hovedmåltidene frokost, lunsj og middag og to mellommåltider (rett etter trening og kveldsmat). Jeg går ikke ofte rundt sulten, annet enn rett før måltidene, og da spiser jeg jo. Uansett, det viktigste hun sa var at jeg spiser alt for lite hvis jeg skal bygge muskelmasse. Det er rett og slett ikke fysisk mulig for meg, med mitt kosthold og mitt aktivitetsnivå å legge på meg, verken fett eller muskler slik jeg spiser nå.

Dermed er målet mitt å få inn to mellommåltider til, et mellom frokost og lunsj, og et mellom lunsj og middag. Det er de tidene på dagen da jeg går lengst uten å spise, samtidig som det er den tida på døgnet man gjerne bruker mest energi.

Mellom frokost og lunsj går det 4,5 – 5 t og mellom lunsj og middag går det som regel en 5-6 t. Fikk noen forslag til mellommåltider jeg kunne spise. Det er også noe jeg sliter med. Siden jeg allerede spiser 5 måltider om dagen blir det litt vanskelig å variere nok.

Eksempel på hva jeg spiser i løpet av en dag er:

Frokost:
Havregrøt med linfrø, cottage cheese, honning og kanel

Lunsj:
3 brødskiver med mager, ovnsbakt leverpostei, mager baconost, og kokt skinke. Tomat og agurk på alle brødskiver og et eple.

Middag:
1 kyllingfilet
0,5 dl fullkornsris
Grønnsaker og sopp

Mellommåltid rett etter trening:
Banan

Kveldsmat:
Lettyoghurt (dobbel 0 eller Tine Ja) med müsli og rosiner + et par fullkornskjeks med peanøttsmør.

Hvert av mellommåltidene jeg nå må putte inn skal ligge på mellom 80-100 og 250 kcal. Det betyr at jeg kommer til å ligge rett over 2000 kcal pr dag. Ernæringsfysiologen mener jeg mest sannsynlig kan ligge enda høyere, mens jeg trenger litt tid til å venne meg til å skulle spise mer. Jeg skal jo også passe på og ikke spise for mye, sånn at jeg legger på meg fett i stedet.

Det ble en del informasjon på en gang, men jeg får en mail fra ernæringsfysiologen når hun har fått gått gjennom notatene sine og regnet på fordelingen av proteiner, fett og karbohydrater slik at jeg kan få en tilbakemelding på om den ser bra ut. I begynnelsen av januar skal jeg ha en oppfølgingstime for å se hvordan det går og om jeg trenger å gjøre noen endringer.

Deilig å få bekreftet at jeg gjør mye riktig, at kostholdet jeg har er supert, og at jeg gjør mye riktig. Det viser at jeg faktisk vet hva jeg snakker om når jeg preiker kosthold til dem som spør. Har nemlig fått litt tilbakemeldinger fra bedrevitere om at jeg tar fryktelig feil. Fikk med meg et hefte om kosthold fra henne også. Har ikke fått sett så nøye på det enda, men det blir spennende lesning i helga.

Har nå gjennomført 2 dager med spising, og foreløpig er det forferdelig. Jeg er mett hele tiden og føler jeg må tvinge i meg maten. Har spist hver 3. time i dag, og selv med små mellommåltider har det vært vanskelig. Håper virkelig at det blir bedre etterhvert, og at jeg får de resultatene jeg ønsker. Gir prosjektet tid fram til jul før jeg evt. gir opp.

Mål innen jul er:

- Løfte 115% av kroppsvekt i strakmark 3x8-10. Løfter nå 104% på 3x8-10
- Løfte 91% av kroppsvekt i knebøy 3x8-10. I dag ligger jeg på 73% på 3x8-10
- Løfte 127% av kroppsvekt i strakmark 5x4-6. Ligger i dag på 113%
- Løfte 99% av kroppsvekt i knebøy 3x8-10. Ligger i dag på et sted mellom 75% og 80%.

Mål for de neste 5 månedene:

- Få fettprosenten ned til 18,5% og øke litt i muskelmasse, slik at jeg kommer opp på 1 på armer og bein på skjemaet over muskelmasse når jeg tar ny kroppsanalyse om 5 måneder.

Endelig i gang igjen.

2009-10-13T11:39:00.000+02:00

Etter å ha gjennomført halvmaraton var det som om all lufta gikk ut av ballongen. Motivasjonen dalte, jeg var sliten i hele kroppen og følte at ingenting fungerte. Treninga ble rotete og ustrukturert, og jeg hadde ikke lenger noe mål å nå. Slik har det nå vært i to uker, men endelig føler jeg at jeg er back on track igjen.

Trente bein for første gang på en måned på lørdag, og jeg er fullstendig ødelagt på 3. dagen. Beinøkta var knalltøff og bestod blant annet av utfall, strake markløft, bulgarske utfall og sumoknebøy. Var gelé i beina allerede etter markløftene, men fortsatte å pushe meg selv, noe som førte til at beina mine skalv i flere timer etter treningsøkta. Jeg kjente allerede lørdag ettermiddag at jeg kom til å bli stiv, men aldri i livet om jeg hadde trodd jeg skulle bli så totalt ødelagt.

Selv om det til og med gjorde vondt å sitte på søndag og i går, føles det utrolig deilig. Endelig back on track! Denne uka skal jeg få kjørt gjennom programmet mitt skikkelig, og så skal jeg forsøke å få avtalt ny time med løpe-PT for å legge en slagplan fram mot Sentrumsløpet i slutten av april. Det er veldig viktig for meg å finne ut hvordan jeg skal legge opp treninga mi framover, både i forhold til styrke og kondisjon. Jeg ønsker å unngå å bli tung og treg, men vil for all del ikke bytte ut 3-splitten min. Spørsmålet er da om jeg skal fortsette å kjøre annenhver uke 3 x 8-10 reps og 5 x 4-6 eller om jeg bør legge det opp på en annen måte.

Jeg trenger også innspill på hvordan jeg skal kjøre kondisjon fram til våren. Her er det flere ting som spiller inn, jeg er ikke så glad i å løpe på mølle, og jeg synes det er vanskeligere å få til en god løpeteknikk. Jeg vet at jeg må få inn intervaller, dette er i grunnen greit, og det skal jeg få til. Spørsmålet er hvor ofte, bør jeg løpe intervaller som en egen økt, eller kan jeg ta det i forbindelse med styrkeøkt osv. Jeg er også usikker på hvor ofte jeg bør trene kondisjon og om spinning vil kunne holde formen min like godt ved like som løpeøkter.

Noe av grunnen til at jeg ønsker å kjøre mer spinning er ønsket mitt om å sykle birken og/eller lille styrkeprøven (evt. jentetråkket dersom det da blir enklere å få med noen), neste år. Jeg vet ikke om jeg får det til, det kommer helt an på om jeg finner noen som vil bli med på galskapen ;) Å fullføre noe sånt alene kommer ikke på tale.

Jeg har også sett en del på løp jeg ønsker å delta i. Sentrumsløpet og Råtassen går med 1 ukes mellomrom og dermed er begge mulig å få med seg. Jeg har hatt lyst til å løpe Birkebeinerløpet, men det går bare én uke før Oslo Maraton, og ut fra erfaringene i år med halvmaraton er jeg slett ikke sikker på at jeg kan klare å komme i form igjen til ny dyst på bare én uke. Dette er også noe jeg må ta opp med PT.

Må bare trekke fram hovedgrunnene til at jeg fant tilbake motivasjonen min. Treningsvenninnene RA, T, H og M er noen utrolige inspirasjonskilder, og ga meg tilbake lysten til å trene. Alle bidrar på hvert sitt vis. RA imponerer med at hun ikke gir opp, selv når hun har fryktelig vondt. Det å snakke med henne nå som hun har måttet endre treningsplanene sine for lang tid framover, og høre at hun ikke gir opp, gir meg motivasjon til å fortsette selv når jeg synes ting blir tøft.

M og T er alltid like hyggelige å slå av en prat med på senteret. Det er umulig å ikke bli inspirert og pushet når disse to er med på spinningtimene, eller når man ser dem trene styrke.

H er en inspirasjon fordi hun, selv om hun ikke er fullt så bitt av treningsbasillen som oss andre, likevel har funnet glede i treningen og drar av gårde også når hun kanskje egentlig ikke har lyst. Hun viser at det er faktisk mulig å finne glede i trening, selv når man i utgangspunktet ikke er glad i å trene, at det er mulig å endre mening!

Når alle disse skriver i sine blogger og treningsdagbøker, så gir det meg det sparket bak som jeg av og til trenger. Å lese deres innlegg om gode og dårlige økter gjorde at jeg ble minnet på hvorfor jeg ønsker å trene. Selv om jeg bare hadde en kort periode der motivasjonen var på bånn kunne den fort blitt mye lenger hvis jeg ikke hadde funnet inspirasjon hos disse jentene. Konklusjonen er at treningsvenninner er gull verdt! :)

2009-09-27T18:19:00.000+02:00

Da var halvmaratondistansen tilbakelagt. Har vært klar i flere dager nå, så da var det deilig å endelig få løpe. Været var temmelig perfekt, sol/lettskyet, passe varmt og litt vind enkelte deler av løypa. Starten gikk litt i tregeste laget for meg. Er ikke så glad i å løpe i kø, men det løste seg litt opp etterhvert, selv om det ble tilløp til køløping flere steder.

De første 8 km gikk ganske greit, så begynte det å bli tyngre. De 7 km fram til 15 km var ganske tunge, men fra 15 km og inn var det rett og slett cruising for min del. Folk begynte tydelig å slite, mens jeg følte at det virkelig løsnet. Beina føltes med ett lette, jeg hadde plutselig masse krefter og sakte, men sikkert dro jeg forbi andre løpere. DET føltes deilig det. Visste jo hva jeg gikk til fra 15 km og inn til mål, siden det er en del av løypa jeg løper fast.

Endte opp med tiden 1:52:33. Ikke helt den tida jeg ønsket, hadde et ørlite håp om å komme inn under 1:50, men jeg slo begge mine mannlige kollegaer med 59 sek og 12! min. Særlig fornøyd med den siste, siden han er regnet av mange andre på jobb for å være i god form.

Merket veldig godt at jeg fikk utnyttet det jeg hadde lært om løpeteknikk. Jeg trengte knapt å fokusere på det, bare merket meg at jeg klarte å løpe lett (det var ikke så vanskelig å tenke over når man hørte hvor tungt folk rundt meg løp), jeg klarte å slappe av i armene, måtte av og til riste litt løs i armene, men generelt føltes de veldig bra. Har ikke noe vondt i skuldre, rygg og nakke heller, og er ikke sliten i armene, noe som er veldig gode tegn på at det gikk bra teknisk sett.

Nå er neste mål Sentrumsløpet 24. april, og forhåpentligvis også Råskinnet 1. mai.

Oppkjøringsuke, bare én uke igjen nå!

2009-09-21T14:10:00.000+02:00

Da er siste uka før halvmaraton kommet. Jeg som hele tida har tenkt at jeg har masser av tid har plutselig litt tilløp til panikk. Særlig etter helgas løpeturer. Møtte veggen skikkelig på lørdag da jeg var ute på en langtur. Det begynte så bra, beina føltes lette og fine, været var nydelig og formen finfin. Ikke merket jeg noe særlig heller før jeg i bakken opp til Frognerparken plutselig møtte veggen med et smell. Da var det i grunnen bare å pakke sammen og løpe korteste veien hjem. Turen ble likevel på 16,22 km, gjennomført på 1:22:24, så jeg har på ingen måte noe å gråte over, jeg hadde bare håpet å få den siste turen på 1,8 - 2 mil før maraton. Nå er det for seint. Kan ikke ha en sånn langtur i beina nå.

Denne uka blir det stort sett bare alternativ trening, og en del hvile. Det blir helt sikkert en løpetur på torsdag, kanskje en i morgen. Ellers blir det spinning, ellipse og stretching som blir treningsopplegget.

Jeg hadde forresten en ny time med PT fredag forrige uke. Veldig motiverende og bra time. Vi løp en liten runde, hvor jeg fikk gode tilbakemeldinger på teknikken min. Jeg fikk høre at jeg hadde forbedret meg betraktelig, og jeg skulle ikke tenke så mye mer på å forbedre meg nå før halvmaraton, heller forsøke å holde på de forbedringene jeg allerede har gjort. Etter løpeturen fikk jeg en liten gjennomgang av styrketeknikk. Teknikken min har forfallt litt etter at jeg sluttet med PT, og jeg fikk en del tilbakemelding på hva jeg burde tenke på i forhold til løpinga når det gjelder styrketrening. Knallbra time, og jeg har veldig lyst på 3 nye timer med samme PT til våren i forbindelse med Sentrumsløpet og Råskinnet.

Jeg har også virkelig fått se hvordan den målrettede treninga mi har gitt resultater. Gjennom jobben har vi fått til en helseavtale med Unicare, i forbindelse med denne avtalen får vi en helsesjekk som består av kroppsanalyse, kondisjonstest, samt blodprøver og måling av blodtrykk. Ut fra resultatene av kroppsanalysen og kondisjonstesten kunne vi også få individuelt tilpasset treningsprogram og kostholdsprogram. Jeg gjorde unna denne helsesjekken fredag 18.9.

Blodprøver og blodtrykksmåling var fort unnagjort. Så var det tid for kroppsanalyse. Denne ble gjort av en Tanitavekt, der du står på vekta og holder i to håndtak. Måleapparatet sender små elektriske signaler gjennom kroppen. Disse leser så maskinen, og gir deretter en grundig og detaljert oversikt over kroppssammensetningen din. Testen er medisinsk godkjent, pålitelig og repeterbar. Den analyserer kroppens deler for seg (armer, ben og overkropp) og ser på blant annet:
• Muskelmasse i kg
• Fettmasse i kilo og prosent
• Hvileforbrenning i kcal
• Total vannmengde i kroppen
• Fordeling av muskelmasse (kroppsbalanse)
• Bukfett (visceralt fett)

Mine resultater, "normal"/gj.sn for kvinner i parentes:

Muskelmasse i kg: 42,35 kg (40,5 kg)
Fettmasse i kg og prosent: 11,5 kg (15,8 kg), 20,5 % (27 kg)
Hvileforbrenning i kcal: 1338
Total vannmengde i kroppen: 57,1%
Fordeling av muskelmasse (kroppsbalanse):
- Overkropp: 24,95 kg
- Venstre arm: 1,95 kg
- Høyre arm: 1,95 kg
- Venstre bein: 6,7 kg
- Høyre bein: 6,8 kg

Denne har en viss feilmargin, så forskjellen på venstre og høyre bein kan være et utslag av feilmarginen, men uansett er jeg svært symmetrisk.

Visceralt fett (Skalaen går her fra 1 - 13 for hva som er sunt): 1

Deretter var det klart for Åstrands sykkeltest:

Åstrands test er en submaksimal kondisjonstest på sykkel som måler oksygenopptaket ditt, og den som er vanligst å bruke i Norden. Med submaksimal test menes at forholdet mellom utført arbeid og hjertefrekvens er lineært. Testen utføres ved at man øker belastningen på ergometersykkelen gradvis i 6 minutter, og registrerer pulsen hvert minutt. Testresultatene korrigeres for alder. Det bør helst ikke røykes eller drikkes kaffe rett før testen skal utføres. Går du på betablokkere kan ikke testen utføres.

Skalaen for kvinner i alderen 20 - 29:

Topp: > 47
Meget god: 47 - 40
God: 40 - 35
Moderat: 35 - 32
Dårlig: 32 - 26
Svært dårlig: < 26

Jeg scoret da altså 47!

Med mine testresultater hadde de dessverre ikke et tilbud om trenings- og kostholdsplan. Her må ernæringsfysiolog med litt mer spesialkompetanse på trening og kosthold inn i bildet dersom jeg skal klare å øke muskelmassen, gjennom å gå ned i fettprosent og uten å gå opp i vekt. Har et håp om at ernæringsfysiologene som nå skal være knyttet til senteret kan hjelpe meg med å nå det målet.

2009-09-16T12:10:00.000+02:00

Det har visst blitt litt dårlig med oppdatering av bloggen i det siste. Har så vidt fått testet ut styrkeprogrammet mitt, men har enda ikke lykkes med å kjøre en full og ordentlig vellykket styrkeøkt med programmet. Det blir litt knoting nå i begynnelsen. Håper på at det skal bedre seg bare jeg er ferdig med halvmaraton. Da kan jeg endelig fokusere litt mer på styrken, i stedet for at jeg må prioritere løping dersom noen treningsøkter faller ut en uke.

Har hatt PT-time med en løpsekspert på treningssenteret. Jeg var veldig fornøyd etter timen, og følte at jeg fikk en god del ut av den. Riktignok har jeg nå da begynt å tenke veldig mye over hvordan jeg løper når jeg er ute på løpeturene mine, noe som har gjort at farten går litt ned. Er ikke så veldig glad for det, så vi får se hvordan det går framover nå, om jeg skal gi blaffen i løpsteknikk på maraton, eller om jeg skal prøve å tenke litt på det.

Uansett, det som er viktig å tenke på når man løper for å ha god teknikk er:

- Hælen i bakken først også rulle på foten og få skikkelig fraspark med tærne. Tenk at man skal løpe så stille som mulig.
- Fram med hofter og bryst, rett deg opp og hold en så strak holdning som mulig.
- Opp med hodet! Fokuser på noe langt framme. Da retter du deg automatisk opp, i tillegg til at du får friere luftveier slik at du får mer oksygen rundt i kroppen.
- Hold armene langs siden, ikke løp med dem foran magen/brystet. Hold 90 - 110 grader i armen, og slapp av i håndleddene. Pass på å ikke klemme hendene sammen, men tenk at du holder i et egg som ikke skal knuses. På den måten hindrer du at du spenner armene når du løper og du slipper spenninger i nakken og skuldrene også.

Skal ha ny time med henne på søndag. Jeg vet at jeg er lite flink til å holde blikket opp. Tar stadig meg sjøl i å kikke ned, spesielt ille er jeg når jeg blir sliten.

Dagens treningsøkt blir en ny løpetur. Var innom Løplabbet i går og fikk meg jakke, sokker og nye lettvektssko. Testet dem så vidt i går på trening, og de er virkelig betydelig lettere enn de vanlige joggeskoene mine. Blir spennende å se i dag om de er gode å løpe i, og om de kan utgjøre noen forskjell på farta mi. Løplabbet kan absolutt anbefales dersom man skal løpe mye. Følte at jeg fikk god hjelp der, og de virker veldig seriøse. Så får vi se hvor fornøyd jeg er etter dagens løpetur :)

Nytt styrkeprogram!

2009-08-31T13:22:00.000+02:00

I helga hadde jeg møte med veilederen min. Fikk veldig mye skryt, og litt kjeft. Skryt fordi jeg har forandret meg enormt siden hun traff meg første gang. Jeg er mye mer veltrent, har en helt annen holdning og virker som jeg virkelig koser meg med treninga. I tillegg imponerer jeg med målene mine om blant annet halvmaraton. Jeg fikk også som vanlig litt kjeft. I følge henne trener jeg alt for mye, og hun er redd jeg skal bli overtrent eller skadet. Der tror jeg aldri veilederen min og jeg blir enige. Jeg føler at så lenge kroppen føles fin, så kan jeg trene så mye som jeg gjør, hun mener at man er helt nødt til å ha minst én hviledag i uka.

Uansett fikk jeg satt opp nytt styrkeprogram som jeg er knallfornøyd med. Hovedgrunnen til at jeg har den veilederen som jeg har er at hun har fulgt meg i over 2 år, og hun har vært både veileder og PT for meg. Hun kjenner meg veldig godt, og vet hvor seriøst jeg tar treninga, at jeg vet hva jeg liker og ikke liker og at jeg kjenner kroppen min godt nok til å vite hva som funker og ikke funker. Dermed setter hun ikke opp et program til meg på forhånd, i stedet tar vi ting når vi møtes. Jeg forteller om opplegget jeg har kjørt, og hvilke øvelser jeg liker, om jeg har gjort forandringer siden forrige gang, og hvilke øvelser jeg ikke lenger ønsker å kjøre.

Jeg hadde gjort ganske store forandringer i forhold til programmet jeg fikk satt opp i vinter. Byttet om på muskelgrupper og byttet ut en god del øvelser. Jeg fikk godkjent sammensetningen av muskelgrupper, så da gjenstod det å få byttet ut de øvelsene jeg ikke lenger ønsket å ha. Det nye programmet blir knalltøft, med fokus på core og å styrke muskelgrupper som er veldig aktive når jeg løper. Alle øvelser er med frivekter eller kabel, noe jeg er veldig glad for. Jeg kan ikke fordra maskiner, noe også min veileder er veldig glad for.

Det nye programmet mitt ser ut som følger:

Dag 1: Bryst - mage:

- Skrå brystpress
- Flies
- Stående kryssdrag, med kabel.
- Serie med crunch, rotasjon med medisinball - beina opp, og benhev med medisinball. Her skal jeg kjøre 40 crunch, rett over på rotasjon med medisinball, og så benhev med medisinball, ta en liten pause og kjøre ny serie x 3
- Hofte-sansemotorikk med push up på bosu: her ligger jeg i slynge og holder i en bosuball med runde siden ned. Jeg skal dra til meg beina, rette dem ut igjen og gå ned i push up.
- 2 x serie med sideliggende bekkenløft: 1 x 10 med armen opp, deretter rett over i 1 x 7 i stjerne. og så planke med teppebiter: 1 x 10 rolig "skigåing" deretter 20 sek med kjapp "skigåing".

Dag 2: Rygg - skuldre - mage:

- Foroverbøyd roing
- Nedtrekk langt bak
- Sittende roing
- Sittende hantelpress
- Shrugs
- Stående sidehev
- Foroversittende sidehev med en liten vri: Først trekke skulderbladende sammen, dra albuene opp også strekke armene ut på skrå. Da får jeg tatt både mellom skulderblader og triceps.
- 10 kg stående rotasjonssving: Står med 10 kgs vektskive i hendene, vridd mot en side, så skal jeg svinge vektskiva over hodet samtidig som jeg vrir meg over til andre sida
- Sit ups med ball
- Rygghev
- Rygghev m/rotasjon på ball
- Mageliggende benløft på ball

Det blir mye skikkelige coreøvelser som dere ser. Veldig godt fornøyd med det.

Dag 3: Bein - armer

- Utfall fram
- Strake markløft
- Bulgarske utfall
- Dyp knebøy, sumostilling
- Sittende tåhev
- Stående tåhev på step i smithmaskin
- Sideliggende ettbensløft med hælen vridd opp
- Stående hantelcurl 7 - 7 - 7
- Liggende tricepspress
- Hammercurl
- Stående tricepspress med tau eller stang

Jeg skal fortsatt kjøre annenhver uke 3 x 8-10 og 5 x 4-6. Dette er et opplegg jeg har kjørt siden i vinter og vært veldig fornøyd med. Nå gjelder det bare å komme tilbake i gode rutiner på maten, jeg har skeiet veldig ut i det siste, spist mye ufornuftig og hatt et høyere alkoholinntak enn normalt. Jeg må virkelig prøve å skjerpe meg litt der, men med all treninga merker jeg at jeg blir litt ekstra fysen på noe godt. Skal prøve å bli flinkere til å spise noe fornuftig i stedet.

Forrige uke ble helt en helt grei uke treningsmessig.

Tirsdag:

30 min sykkel ute
10 min oppvarming på spinningsykkel
45 min active spinning
ca 60 min styrke bryst 5 x 4-6 + core:
- Flies: 11,2/6 - 11,2/6 - 11,2/5 - 11,2/4 - 11,2/4
- Brystpress i skråbenk med manualer: 11,2/7 - 11,2/7 - 13,8/3 - 13,8/3 - 13,8/2
- Benkpress: 32,5/3 - 30/5 - 30/5 - 30/5 - 30/5
- Sit ups m/med.ball: 3/15 - 3/15 - 3/15
- Skrå mage m/med.ball: 3/20 - 3/20 - 3/20
- Benhev m/med.ball: 2/10 - 2/10 - 2/10
- Sideliggende bekkenhev på bosu: 15h - 15v - 15h - 15v
- Planke: 1 min - 30 sek - 30 sek 20 sek pause mellom.
10 min sykling ute.

Har fortsatt litt problemer med å ta spinningtimen som oppvarming. Jeg blir så lett revet med, og kjører på hardere enn jeg egentlig hadde tenkt. Ikke at jeg blir for sliten til å trene styrke, men jeg merker det som regel når jeg skal ut og løpe dagen etter at beina fort blir tunge når jeg har trent spinning dagen før.

Særlig godt kjente jeg det onsdagen. Kroppen føltes blytung, og aldri har vel rundene rundt Sognsvann føltes så tunge. Fant ut at det går treningsløp rundt Sognsvann hver onsdag, så jeg har planer om å prøve å få med meg noen av dem fram mot halvmaraton. Planen var i utgangspunktet langkjøring på onsdagen, men det ble "bare" 10, 22 km. Tida ble 53:36:33, noe som gir en gjennomsnittsfart på 11,4 km/t. Det er akseptabelt, men ikke akkurat imponerende.

Torsdag hadde jeg for en gangs skyld treningsfri. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å stå opp tidlig og trene før jobb, siden jeg skulle på seminar og båttur, og dermed ikke ville få trent på ettermiddagen. Den planen gikk glatt i vasken. Jeg var så tett i brystet og så sliten da jeg våknet at jeg hadde ikke sjans til å dra på treningsstudioet. Dermed unnet jeg meg en treningsfri dag med god samvittighet.

Fredagen ble en tung dag treningsmessig. Seminarer med påfølgende båttur og pubbesøk med forholdsvis fri flyt av alkohol er ikke akkurat noe som gjør underverker for treningsformen. Fikk likevel en brukbar styrkeøkt:

15 min løping på tredemølle, 3,05 km
60 min styrketrening 5 x 4-6 reps. Rygg, skuldre og litt mage.

Stående, foroverbøyd roing: 45/4 - 45/4 - 45/4 - 45/4 - 45/4 (42,5 forrige gang, godt fornøyd med økning på 2,5 kg)
- Skulderpress: 11,2/7 - 11,2/6 - 11,2/5 - 11,2/6 - 11,2/4
- Sittende roing: 45/6 - 45/6 - 45/6 - 45/5 - 45/6
- Jentechins: 7 - 8 - 7 (føler ikke at jeg kommer noen vei på denne øvelsen, tips mottas med takk!)
- Sidehev og shrugs annethvert sett uten pause mellom: 6/6 - 10/10 - 6/5 - 10/10 - 6/4 - 10/10 - 6/4 - 10/10
- Rygghev m/omv. flies: 3/10 - 3/10
- Sit ups m/med. ball: 3/15 - 3/15 - 3/15
- Skrå m/med.ball: 3/20 - 3/20 - 3/20

Lørdag var det da møte med PV-en min, men før det gjennomførte jeg en god spinning- og styrkeøkt:

10 min sykkel ute
10 min oppvarming på spinningsykkel
45 min spinning
70 min styrketrening bein, armer + core:
- Markløft: 57,5/6 - 57,5/6 - 57,5/6 - 57,5/6 - 57,5/6
- Tåhev: 80/6 - 82,5/6 - 82,5/6 - 85/6 - 85/6
- Utfall: 10/12 - 10/12 - 10/12 - 10/12 - 10/12
- Biceps 7 - 7 - 7: 7 - 7 - 7
- Triceps: 7/10 - 8/5 - 8/5 - 8/5 - 8/5
- Bicepscurl: 7/10 - 8/8 - 9/4 - 9/4 - 9/4
- Benhev m/med.ball: 2/10 - 2/10 - 2/10
- Sideliggende bekkenhev m/med.ball: 2/15 - 2/15 - 2/15
- Planke: 1 min - 35 sek - 30 sek, 20 sek pause.
10 min sykling hjem

Det var ganske slitsomt å ha veiledning etter denne økta. Veilederen min og jeg gikk gjennom alle de nye øvelsene og da var det ikke bare for å vise meg øvelsene mine, men også for å benytte sjansen til å tyne meg litt ekstra. Jeg tror det er en liten sadist gjemt inne i min kjære veileder. Muligens derfor hun er så utrolig bra som PT. ;)

Lørdag kveld var det tid for ny fest, noe som gjorde at det var litt ekstra hardt å komme seg ut av sofaen søndag ettermiddag. Jeg kom meg likevel ut etterhvert, men den planlagte langkjøringa ble kraftig forkortet. Da jeg kom til enden av Frognerkilen og hadde valget mellom å løpe ut på Bygdøy, eller bare kutte rett av og løpe over Skøyen og inn i Frognerparken, fallt valget på det siste. Beina føltes blytunge, og jeg kjente meg skikkelig andpusten og sliten. Prøvde likevel å holde farten oppe. Følte meg skikkelig mislykket og misfornøyd, helt til jeg kom til døra mi og sjekket tidsbruk og gjennomsnittsfart. En fart på 13 km/t over nesten 3 kvarter er absolutt ikke ille. Da hadde jeg lov til å være sliten følte jeg.

I dag er det sport spinn intervall som står for tur, og jeg skal få testet ut det nye programmet mitt denne uka. Har to uker nå som jeg kan teste ut programmet, før jeg følger rådet til min kjære PV og tar 2 uker med mindre trening fram mot halvmaraton. Deretter er det fullt fokus på styrke igjen. Det skal bli litt godt å bli ferdig med løpinga, og rett og slett få litt pause fra så mye løping. Samtidig kommer jeg nok til å savne å løpe såpass mye. Det er ikke det samme å løpe på tredemølle, eller trene spinning. Får håpe på noen fine uker i oktober også, sånn at jeg kanskje kan løpe ute en liten stund til. Bare det ikke er for kaldt bør det gå greit.

Riktig kosthold, nok søvn og null alkohol er alfa og omega når det gjelder å prestere.

2009-08-24T09:40:00.000+02:00

Joda, det er vel egentlig en selvfølge, men hvor mye det faktisk har å si fikk jeg se på løpeturen min i går. Lørdagskvelden ble tilbragt på sofaen, med film og litt sjokolade. (Ok, så gikk jeg totalt amok i godteposen, men hysj, det snakker vi ikke så høyt om, det ødelegger jo teorien min om riktig kosthold ;p). Kom meg i seng i rimelig tid, fikk nok søvn og stod opp uthvilt og fornøyd søndag morgen med mål om å komme meg ut på en lang løpeøkt. Formen føltes fin, til tross for at jeg kjente lørdagens styrkeøkt godt i beina.

La inn litt ekstra løpslengde i løpet av turen, klarte å gi på mer de gangene jeg følte at det begynte å bli tungt og jeg følte meg sliten, og sjekket med jevne mellomrom mobilen for å være sikker på at sports tracker ikke hadde satt seg selv i pause, og for å holde et lite øye med hvor langt jeg hadde løpt og hvor lang tid jeg hadde brukt. Kom i mål uttafor døra mi på 1:22:53 og hadde da løpt 16,82 km. Det er litt over 5 minutter mindre enn forrige søndag, samtidig som jeg løp ca 1 km lenger. Det sier i grunnen sitt, så det spørs om jeg ikke skal kutte ut all alkohol helt fra helga før maraton og fram til etter at maraton er gjennomført.

Ellers har jeg gjort visse framskritt i forhold til å klare å restituere meg. Torsdag forrige uke ble det bare en 40 minutters sykkeltur, og ikke noen annen trening. Det holdt hardt, men jeg fant ut at én dag uten masse trening bare ville være sunt for meg.

Fredagen var det tid for styrkeøkt igjen. Syklet i 40 min, 15 min oppvarming på Ascent trainer (en slags ellipsemaskin hvor man også kan regulere stigning) og deretter 75 minutter styrke, rygg og skuldre 3 x 8-10 + core:

Stående, foroverbøyd roing: 37,5/8 - 37,5/8 - 37,5/8
Skulderpress: 11,2/8 - 11,2/8 - 11,2/6
Sittende roing: 39/10 - 41,3/10 - 41,3/10
Jentechins: 7 - 7 - 7
Rygghev m/omv. flies: 2/10 - 2/10 - 2/10
Annenhvert sett sidehev og shrugs, uten pause mellom noen av settene:
5/10 - 10/10 - 5/10 - 10/10 - 5/10 - 10/10
Sit ups m/med.ball: 3/15 - 3/15 - 3/15
Skrå magemuskler, beina opp m/med.ball: 3/20 - 3/20 - 3/20
Liggende benhev m/med.ball: 2/10 - 2/10 - 2/10
Sideliggende bekkenhev på bosu: 15h - 15v - 15h - 15v
Planke: 1 min - 45 sek - 40 sek med 20 sek pause i mellom

Lørdag var det styrkeøkt på bein som stod for tur. Startet med 10 minutter sykling til senteret, 15 min løping på mølle, 3,03 km noe som gir en gj.sn fart på litt over 12 km/t.

Styrkeøkta ble på ca 60 min, knallfornøyd med økning på alle tre beinøvelsene:
Markløft: 50/11 - 52,5/9 - 52,5/9 (50/10 - 50/8 - 50/8 forrige gang)
Tåhev: 75/10 - 75/10 - 75/10 (57,5/10 - 60/10 - 62,5/10 forrige gang. Det var tydeligvis alt, alt for lett)
Utfall m/manualer (kg er pr hånd): 8/20 - 9/20 - 9/20 (2 x 7/20 forrige gang)
Biceps 7 - 7 - 7: 7kg - 7kg - 7kg
Tricepspress m/manualer: 7/10 - 7/8 - 7/8
Triceps extension: 10/6 - 9/8 - 9/8
Crunch: 40 - 40 - 40
Skrå crunch: 40 - 40 - 40
Omv. planke: 30 sek - 20 sek - 20 sek

Avsluttet økta med 20 min løping på mølle: 4,04 km og en 10 minutters sykkeltur hjem igjen. Alt i alt ble dette en helt herlig treningshelg. Har sjelden vært så fornøyd samlet sett etter 3 dager med trening. Kostholdet de siste 4 dagene bør nok forbigåes i stillhet, men nå er det ny uke og nye muligheter til å være flink, og i kveld står en ny løpeøkt for tur.

Trening, trening og atter trening

2009-08-19T22:10:00.001+02:00

Jeg har et problem, jeg klarer ikke trene restitusjonstrening. Mandag ble det ny treningstur i regnet. En forholdsvis kort tur i raskt tempo. Klarte å holde noenlunde jevnt, høyt tempo hele veien. 7,75 km ble tilbakelagt i løpet av 37 min og 47 sek, noe som tilsvarer en gjennomsnittsfart på 12,4 km. Sammen med 40 min sykling ute ble det nok trening på meg.

Tirsdag var det på tide å fokusere på styrketrening og det ble en 50 min lang styrkeøkt for bryst og core. Så var det spinningtimen da, jeg skulle egentlig kjøre et rolig løp, men en god instruktør og ok musikk gjorde det målet umulig å oppnå. Dermed ble det mer fokus på kondisjonstrening enn styrke, og det var ikke helt meningen. 90 minutter kondisjon til sammen, fordelt på 40 min sykling ute og 50 min på spinningsykkelen er langt over målet om 45 min kondisjon på dager jeg ikke har fokus på kondisjon.

Dagens treningsøkt var en løpetur på 13,44 km, tilbakelagt i løpet av 1 t og 10 minutter. Dette gir en gjennomsnittsfart på 11,5 km/t. Jeg bruker et program på mobiltelefonen min når jeg løper som heter Sports tracker. Jeg har en Nokia E71 med gps, og programmet bruker Google maps. Helt genialt program ettersom det tar tiden, beregner løpelengde og gjennomsnittsfart for meg. I tillegg kan jeg se løypeprofil etc. Det eneste som er litt synd med programmet er at det pauser seg hvis noen ringer, eller man mottar meldinger eller mail.

Programmet er gratis, så det er tilgitt at det ikke fungerer optimalt. Det sparer også på treningsøktene, så jeg har en liten logg liggende på telefonen og kan sammenligne turer. Veldig kjekt! Det er også mulighet for å synkronisere økta mot web, men den funksjonen har jeg ikke testet.

Jeg har holdt strengt fokus på kostholdet mitt i det siste. Hadde en lang periode tidligere i år hvor jeg slurvet veldig med middag, og spiste veldig lite. De siste ukene har jeg vært nøye på å få i meg nok mat, og spise skikkelig middag selv om det blir seint og jeg er sliten. Kjøtt eller fisk, litt ris eller pasta (stort sett fullkornsris/pasta), og masse grønnsaker til. I tillegg begynner jeg dagen med en skikkelig porsjon havregrøt med cottage cheese, honning og kanel. Det holder meg mett fram til lunsj, noe jeg har slitt med tidligere. Linfrø, mandler og nøtter er også fint å putte oppi. Ellers er jeg veldig glad i ICAs Eco müsli. Den er uten tilsatt sukker, og uten all den tørkede frukten som mange produsenter er så glad i å putte oppi. Synes müslien smaker veldig godt og spiser den sammen med yoghurt og rosiner.

I dag derimot var jeg for sliten og sulten da det var tid for middag, så det ble speltlefser med pålegg. Det funker ikke som middag etter en lang løpetur. I morgen er det full skjerpings igjen og en skikkelig middag. Da er det ekstra viktig ettersom jeg skal kjøre en skikkelig styrkeøkt.

16 km løpetur.

2009-08-16T16:12:00.000+02:00

Etter gårsdagens bytur og knallharde styrketrening på beina var ikke en løpetur det som stod høyest på lista over ting jeg ønsket å gjøre i dag. Jeg var forferdelig støl i bein og rompe etter gårsdagens trening, noe som gjorde at jeg måtte snu litt på min vanlige løype. Vanligvis løper jeg jeg til Frognerparken, rundt hele Frognerparken, ned til Skøyen, ut på Bygdøy (hvis jeg orker noe jeg ofte ikke gjør fordi jeg starter med oppoverbakker), rundt hele Bygdøy og langs Frognerkilen om Solli Plass og hjem. I dag snudde jeg turen, og det skal sies at det var mye enklere å ta turen rundt Bygdøy med bare 3 km tilbakelagt i stedet for 5 og uten oppoverbakkene i beina.

Turen ble tilbakelagt i løpet av 88 minutter, noe som tilsvarer en gjennomsnittsfart på ca 11 km/t. Helt greit tempo, kunne nok godt løpt litt fortere, og jeg kunne godt løpt litt lenger da jeg kom hjem. Lysten var bare ikke til stede til å ta en liten runde til. Merket ikke så mye til stølheten i beina mens jeg løp. Fikk løpt meg god og varm før jeg møtte på noen oppoverbakker, heldigvis, men i oppoverbakkene kjente jeg stølheten litt.

Denne turen skal nå legges inn 1-2 ganger i uka fram til halvmaraton 27. september. Etter turen i dag gleder jeg meg faktisk litt til langturene og løpet. Målet i år er under 2 timer på distansen, litt usikker på om jeg har mulighet til å klare det, men det ser ut som om jeg er i grei rute i det minste. Samtidig blir det deilig å få løpet unnagjort slik at jeg kan konsentrere meg litt om andre ting. Det blir mye fokus på løping, og det går på bekostning av spinning og saltimer som jeg godt kunne tenkt meg å drive mer med for å få litt variasjon og litt lystbetont trening. Jeg kan riktignok ikke helt legge vekk løpinga ettersom målet i neste års Sentrumsløp er under 55 minutter.

Har satt meg selv noen mål for neste år også, nemlig som allerede nevnt, under 55 minutter i Sentrumsløpet, Fredagsbirken hvis jeg tør, jeg er absolutt ikke noen racer på sykkel og trenger en god del trening i marka for å føle meg sikker på sykling i terreng, Birkebeinerløpet og nytt halvmaraton i Oslo Maraton. Det kan være litt vanskelig å få med seg både løpet og Oslo Maraton, i år går disse to løpene med en ukes mellomrom noe som egentlig er litt for kort tid til å komme seg igjen, men forhåpentligvis er det litt lenger tid i mellom neste år slik at det blir mulig å gjennomføre.

Kort om meg og bloggen min

2009-08-13T10:05:00.000+02:00

Jeg er en 28 år gammel jente som er litt mer enn middels interessert i trening, mat og kosthold. Har blitt erklært treningsnarkoman av venner, familie, treningsveileder og andre ansatte på senteret mitt og det er kanskje ikke så rart i og med at jeg trener hver eneste dag med mindre det er helt spesielle grunner til ikke å gjøre det. Til og med da jeg skadet foten min i våres og humpet rundt på krykker var jeg å finne på treningssenteret, til enkeltes store forskrekkelse. Selv så jeg ikke helt problemet, jeg kunne jo fint kjøre styrketrening, om enn litt modifisert, selv om jeg ikke kunne gå på beinet.

Denne bloggen kommer mest av alt til å omhandle temaer innen kropp, trening, mat og kosthold. Jeg er for tiden inne i oppkjøringen mot halvmaratondistansen i Oslo Maraton 27. september, men jeg holder også sterkt fokus på styrke som er det jeg liker best å trene.

Planen for høsten fram til halvmaraton er som følger:

Minst 45 min kondisjonstrening hver eneste dag.
3 styrkeøkter i uka, jeg kjører et 3-splittsprogram delt opp i:
dag 1: bryst og core
dag 2: rygg, skuldre og core
dag 3: bein, armer og core
(Kjører hardt på coreøvelser for tida, og kommer til å holde fokus på det hele høsten.)
4 dager kondisjonstrening:
2 dager med kortere økter, rundt 8 - 10 km, noe som tilsvarer rundt 45 - 60 minutters løping
1 dag 13 - 16 km
1 dag spinning

Jeg trener aldri styrke 2 dager på rad, har alltid minst 1 dag i mellom styrkeøktene hvor jeg kjører kondisjonstrening. Dermed er det ikke noe problem å trene core så ofte som 3 ganger i uka.

I tillegg til treninga har jeg også et sterkt fokus på å spise riktig. Jeg er heldigvis veldig glad i sunn mat, så det blir lite sjokolade- og snacksspising. Fokuset mitt er likevel å spise god mat som jeg kan kose meg med, samtidig som jeg skal få i meg riktig mat. Jeg er veldig glad i å lage mat, og elsker å kose meg med hjemmelaget mat og et glass vin eller tre. Muligheten for at jeg legger ut oppskrifter her etterhvert er nok ganske stor :)