Første mål nådd, nå ser man framover.

Målet om å forbedre tida mi og helst komme under 55 minutter på Sentrumsløpet ble nådd, og jeg må nå se videre. Kjørte første alternative styrketreningsøkt i går, og er så støl i dag at det å stolpre rundt på høye hæler er en aldri så liten utfordring, men jeg tar den på strak arm. ;)

Kickboksetreneren min ville vært stolt av meg der jeg tok 3x10 spensthopp med 8,3 kg på nakken. Jeg som hatet styrkeøktene etter kickboksingtreningene. Muligens fordi jeg da var fryktelig sliten etter nesten halvannen times hardkjør, for så å skulle ta sit ups, armhevinger, spensthopp og diverse andre øvelser. Det føltes ikke så ille tungt i går, annet enn på siste 2 hoppene i hvert sett, men pulsen kom godt opp! Ser vi 13,1 kg på nakken om 3-4 uker tro? I dag føles det JÆVLIG! Pardon my french.

Step up med 13,1 kg på nakken kjentes også på pulsen, men var deilig lell. Setter ikke ned siste beinet på benken, men løfter det opp i stedet. Kjente lysten til å ta et aldri så lite spark, men tenk om jeg hadde truffet speilet, for ikke å snakke om at faren for at jeg hadde ramlet bakover hadde vært ganske stor. Balansen er ikke den beste, men kan kanskje bli bedre nå framover, som jeg får inn litt alternativ trening også.

Har ekstra motivasjon til å gjøre det knallbra på halvmaraton nå da. Stor i kjeften og tøff i trynet som jeg er, utfordret jeg en nesten-kollega til å slå meg på distansen. Taperen spanderer middag. Åssen i alle dager skulle jeg kunne vite at fyren har vært befal og tidligere løp nesten en mil hver dag? Her er det altså bare å jobbe på og løpe, og satse på at jeg slår ham. Jeg gir blaffen i hvor mye jeg slår ham med, ett sekund holder til at jeg slipper å spandere middag. :p