Søndag var jeg på introduksjonskurs i Ashtanga yoga. 2 timer med litt snakking/forklaring og deretter praksis. Jeg har forsøkt meg på dette tidligere også, uten hell, men jeg tenkte å gi det én sjanse til siden ryggen min er så kranglete. Det skulle vise seg å være en god idé. Instruktøren er en trivelig fyr, flink til å forklare og aller viktigst: flink til å gi alternativer til oss som ikke er naturlig myke og "yogasterke", slik at vi sakte, men sikkert kan tilpasse oss øvelsene. På introduksjonskurset terpet vi masse på en del øvelser, og jeg synes i grunnen det var utfordrende nok jeg. Det var derfor en liten nedtur da vi fikk vite at dette var bare en 30% eller noe sånt av hva man egentlig skal gjennom på den tiden vi hadde til rådighet.
Etter timen spurte jeg kort om hvordan den faste timen hans var lagt opp, siden det vi hadde lært bare var en liten del, og jeg var nybegynner og følte at jeg ikke akkurat hadde taket på det her. Var det i det hele tatt noe vits å møte opp til en time hvor folk har gått mange ganger. Fikk positiv respons og beskjed om at selv om han på ingen måte gikk like nøye igjennom ting som på introduksjonskurset så var det øvelse som var det viktigste, og det var bare å møte opp.
Som sagt, så gjort. I går møtte jeg opp på timen hans, og til tross for at air condition-en til SATS Bislett streiket en stund i går ble det en veldig bra time. Instruktøren bruker hele timen på å gå rundt og rette på og hjelpe folk. Tidligere timer jeg har vært på har instruktøren brukt mye mer tid på å stå framme og vise, i stedet for å gå rundt og rette på det man gjør feil. I denne timen kom han bort og viste og "plasserte" deg riktig, og pushet også litt. Han gjør dette på en veldig diskret måte, samtidig som han fortsetter instruksjonene for resten.
Tidligere har jeg følt at jeg ikke klarer å følge med i det hele tatt når jeg har gått fra introduksjon over i time, men denne gangen hadde jeg fått første delen av timen så godt inn gjennom introduksjonskurset at det ga en umiddelbar mestringsfølelse, og da var det ikke så farlig at resten av timen var litt mer knotete. Det var jo heller ikke annet å forvente, det var for meg nye øvelser, men jeg klarte likevel å følge med. Følte også at han tok seg tid nok til å gjennomføre de forskjellige øvelsene såpass mange ganger at man fikk dem litt inn, før neste øvelse.
Nå er det vel også regler for hvor mange ganger man skal gjøre hver enkelt øvelse så vidt jeg forstod, jeg er ikke akkurat noen ekspert på yoga, men denne opplevelsen var i alle fall helt annerledes enn mine tidligere erfaringer. I positiv forstand, denne gangen har jeg en holdning om at dette skal jeg fortsette med, dette tror jeg jeg kan klare og jeg kan klare å forbedre meg. Forhåpentligvis har det også positiv effekt på ryggen min, er det noe jeg trenger så er det det. Jeg hadde helt klart mindre vondt i ryggen da jeg la meg, og da jeg stod opp i morges, enn etter forrige tortursesjon. Det er terapeuten min sin ord altså, ikke mine. ;) Går til behandling både hos kiropraktor og massasjeterapeut, og massasjetimene er regelrett tortur, men det funker og det er det viktigste. Forrige gang var jeg totalt slått ut etter timen, og jeg hadde vondt i 3 dager etterpå. I går kveld og i dag er jeg øm ja, men ikke i like stor grad som forrige gang, og jeg skylder litt på yogaen som fikk varme og bevegelse i musklene, i stedet for at jeg bare la meg rett ut på sofaen etter behandlingen.
onsdag 8. juni 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)