Sliter fryktelig med motivasjonen om dagen. Jeg beveger meg i ukjent landskap når det gjelder akkurat det. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang ikke har vært motivert til å trene. Kanskje en dag eller to, men ikke over lengre tid, men nå har jeg slitt med motivasjonen i flere uker. Jeg drar meg på trening, sparker meg selv ut av sofaen og ut av døra, og det er absolutt helt ok når jeg bare kommer meg av gårde. Men jeg har ikke noen ordentlig glde av det likevel. Ikke sånn at jeg blir i godt humør, sprudler og er full av energi når jeg er ferdig. Det føles godt fordi jeg vet at jeg har godt av det og fordi jeg klarte å komme meg av gårde til tross for manglende motivasjon. Men jeg føler ikke at motivasjonen kommer tilbake likevel.
Manglende motivasjon gir seg utslag i halvgode treningsøkter. Enkelte ganger kan jeg klinke til rett og slett fordi jeg er sur, sliten og bare trenger å få utløp for alt dette, eller som på en treningsøkt med Katarina og Anne fordi de der og da inspirerte meg til å dra mer i strakmark enn jeg har notert tidligere.
Ettersom jeg ikke har hatt problemet før, så vet jeg heller ikke hvordan jeg skal finne tilbake motivasjonen. Jeg har satt som mål å gjennomføre et 8 ukers treningsprogram, og er av oppfatningen den som gir seg er en dritt, så jeg skal for pokker ikke gi meg nå. I alle fall ikke når jeg bare har igjen 3,5 uke. Å droppe treninga, som jeg har gjort i alle fall en dag i uka i det siste gir meg heller ingenting, annet enn skikkelig dårlig samvittighet og følelsen av å legge på meg minst 5 kg fordi jeg blir på sofaen en dag.
Jeg skal jo også løpe Birken og halvmaraton i slutten av september, og jeg er bare pokka nødt til å finne tilbake den fine løpeformen jeg hadde før jeg dro over dammen. Jeg sliter med å finne en god forklaring på at formen føles så horribel nå, ettersom jeg trente forholdsvis bra mens jeg var over there, også. Lurer på om det kun er psykisk, for jeg har hatt fine løpeøkter etter at jeg kom hjem også, det har bare vært så få av dem. Siden jeg har deadlines å forholde meg til er det ikke mye rom for utskeielser og "gjøre noe helt annet". Jeg må kanskje bare bite tenna sammen, skyve negative tanker unna og just do it?
Det gjør meg uansett litt lei meg, fordi jeg uansett alltid har hatt treningslysten og motivasjonen å falle tilbake på når andre ting går meg i mot. Hva gjør man da når ikke engang en treningsøkt får bitene til å falle på plass?
torsdag 19. august 2010
søndag 1. august 2010
Treningsmedlemsskap
Så var jeg altså medlem på SATS. Jeg som hadde lovet meg selv å aldri bli medlem på SATS fordi jeg av diverse grunner ser litt på det som samlebåndstrening, og har diverse fordommer mot dem som trener på SATS i Oslo. Sikkert påvirket av området jeg bor i og menneskene som bor der. ;)
Jeg ble ikke medlem fordi jeg ikke trives på mitt nåværende senter, heller ikke fordi jeg skal slutte der. Jeg fikk ganske enkelt et tilbud som var for godt til å si nei til. Jeg stortrives på senteret jeg til nå har trent på. Det kommer fortsatt til å være der jeg trener mest, men i blant er det greit å kunne trene litt nærmere, slippe å ta buss eller hive seg på sykkelen for å få trent. I tillegg gir et SATS-medlemsskap meg enda flere muligheter når jeg er ute og reiser, nå ikke bare i Norge, men i hele Norden.
Gjennom medlemsskapet på det senteret jeg har vært ved lengst har jeg også muligheten til å trene på mange sentre rundt omkring i Norge. Alle sentre som er med i Norges treningssenterforbund, som ligger mer enn 50 km unna mitt senter kan jeg trene ved. Nå er det dessverre sånn at det ikke passer så godt f.eks i Bergen og Stavanger. Sentrene som ikke tilhører kjedene her ligger utenfor bykjernen og når jeg er på jobbreise har jeg ingen tilgang på bil. Det finnes et senter i sentrum av Bergen som er medlem av Norges treningssenterforbund, men sist jeg var der stod de ikke på lista over sentre jeg kunne trene gratis på. Jeg sendte da mail, og fikk trene for den symbolske sum av 20 kr. Fint det altså, men de hadde litt dårlig utvalg av frivekter, nå har jeg muligheten til å trene på SATS, noe jeg tror kanskje kan være litt bedre.
Prisen jeg betaler for platinummedlemsskap er halvparten av hva vanlige medlemmer betaler, ergo er det et kjempetilbud, og jeg følte jeg bare måtte benytte muligheten da jeg fikk tilbudet. Jeg fikk veldig kort frist til å bestemme meg, så det ble litt spur of the moment, men jeg angrer ikke, selv om jeg nå bruker mer penger på trening i måneden enn jeg ville brukt på et fullpris platinummedlemsskap på SATS. Så er også trening min store lidenskap og jeg har nå et utrolig bra treningstilbud uansett hvor jeg måtte befinne meg.
Er jeg på besøk hos moren min finnes det ingen store kjeder i nærheten, og da er medlemsskapet gjennom Norges treningssenterforbund gull verdt. Også i Trondheim er jeg godt fornøyd med å kunne trene gratis på 3T. Jeg elsker å bade, og gratis treningstilbud på Pirbadet er ikke å forakte. :)
Jeg trodde først medlemsskapet bare var et gullmedlemsskap, det var det jeg fikk vite om av hun som ga meg tilbudet, men da jeg kom på senteret og skulle skrive under kontrakt fikk jeg vite at tilbudet også gjaldt platinummedlemsskap til 50% av vanlig pris. Gjett om jeg ble glad! Jeg reiser i blant til København og Stockholm for jobb, og det er noe dritt å betale 200 kr pr.dag for å trene. Nå kan jeg trene opptil 2 ganger pr. dag om jeg vil, uten å bekymre meg ror treningskostnadene.
Jeg har allerede rukket å teste ut mitt nye medlemsskap. SATS Majorstua er stedet, bare 5 min unna leiligheten. Et helt fint senter, litt trangt i studio, men overraskende godt utstyrt. Jeg ble litt skuffet ved første øyekast, for i første omgang så det ut til å være rimelig dårlig utstyrt når det gjaldt frivekter. Det var før jeg oppdaget det lille rommet med nettopp frivekter. 2 knebøystativ, 2 benkpress og litt ymse andre vekter.
I selve studioet er det 2 smithmaskiner, et godt utvalg av apparater (noe jeg egentlig bryr meg svært lite om), et veldig bra utvalg av kondisjonsapparater, manualer og redcord (men dessverre uten slynge). Selv om jeg ikke ofte benytter meg av gruppetrening ser heller ikke timeplanen så aller verst ut. Alt i alt, rimelig fornøyd, bare litt irritert på tredemøllene som har en nødstoppknapp det er alt for enkelt å komme borti. Det merket jeg godt under intervalltreninga, da jeg hele 3 ganger klarte å slå borti knappen. Har virkelig ikke de som konstruerer tredemøller lært noe som helst om løpeteknikk? Man skal ikke løpe med armene oppunder haka. Men jeg venner meg vel til det regner jeg med.
Gleder meg veldig til senteret på Bislett åpner i september. Jeg tror det blir et veldig fint senter, og de får også en stakemaskin. Noe å teste ut dersom jeg faktisk får plass i Birkebeinertrippelen. Greit å starte staketreninga tidlig. ;)
Jeg ble ikke medlem fordi jeg ikke trives på mitt nåværende senter, heller ikke fordi jeg skal slutte der. Jeg fikk ganske enkelt et tilbud som var for godt til å si nei til. Jeg stortrives på senteret jeg til nå har trent på. Det kommer fortsatt til å være der jeg trener mest, men i blant er det greit å kunne trene litt nærmere, slippe å ta buss eller hive seg på sykkelen for å få trent. I tillegg gir et SATS-medlemsskap meg enda flere muligheter når jeg er ute og reiser, nå ikke bare i Norge, men i hele Norden.
Gjennom medlemsskapet på det senteret jeg har vært ved lengst har jeg også muligheten til å trene på mange sentre rundt omkring i Norge. Alle sentre som er med i Norges treningssenterforbund, som ligger mer enn 50 km unna mitt senter kan jeg trene ved. Nå er det dessverre sånn at det ikke passer så godt f.eks i Bergen og Stavanger. Sentrene som ikke tilhører kjedene her ligger utenfor bykjernen og når jeg er på jobbreise har jeg ingen tilgang på bil. Det finnes et senter i sentrum av Bergen som er medlem av Norges treningssenterforbund, men sist jeg var der stod de ikke på lista over sentre jeg kunne trene gratis på. Jeg sendte da mail, og fikk trene for den symbolske sum av 20 kr. Fint det altså, men de hadde litt dårlig utvalg av frivekter, nå har jeg muligheten til å trene på SATS, noe jeg tror kanskje kan være litt bedre.
Prisen jeg betaler for platinummedlemsskap er halvparten av hva vanlige medlemmer betaler, ergo er det et kjempetilbud, og jeg følte jeg bare måtte benytte muligheten da jeg fikk tilbudet. Jeg fikk veldig kort frist til å bestemme meg, så det ble litt spur of the moment, men jeg angrer ikke, selv om jeg nå bruker mer penger på trening i måneden enn jeg ville brukt på et fullpris platinummedlemsskap på SATS. Så er også trening min store lidenskap og jeg har nå et utrolig bra treningstilbud uansett hvor jeg måtte befinne meg.
Er jeg på besøk hos moren min finnes det ingen store kjeder i nærheten, og da er medlemsskapet gjennom Norges treningssenterforbund gull verdt. Også i Trondheim er jeg godt fornøyd med å kunne trene gratis på 3T. Jeg elsker å bade, og gratis treningstilbud på Pirbadet er ikke å forakte. :)
Jeg trodde først medlemsskapet bare var et gullmedlemsskap, det var det jeg fikk vite om av hun som ga meg tilbudet, men da jeg kom på senteret og skulle skrive under kontrakt fikk jeg vite at tilbudet også gjaldt platinummedlemsskap til 50% av vanlig pris. Gjett om jeg ble glad! Jeg reiser i blant til København og Stockholm for jobb, og det er noe dritt å betale 200 kr pr.dag for å trene. Nå kan jeg trene opptil 2 ganger pr. dag om jeg vil, uten å bekymre meg ror treningskostnadene.
Jeg har allerede rukket å teste ut mitt nye medlemsskap. SATS Majorstua er stedet, bare 5 min unna leiligheten. Et helt fint senter, litt trangt i studio, men overraskende godt utstyrt. Jeg ble litt skuffet ved første øyekast, for i første omgang så det ut til å være rimelig dårlig utstyrt når det gjaldt frivekter. Det var før jeg oppdaget det lille rommet med nettopp frivekter. 2 knebøystativ, 2 benkpress og litt ymse andre vekter.
I selve studioet er det 2 smithmaskiner, et godt utvalg av apparater (noe jeg egentlig bryr meg svært lite om), et veldig bra utvalg av kondisjonsapparater, manualer og redcord (men dessverre uten slynge). Selv om jeg ikke ofte benytter meg av gruppetrening ser heller ikke timeplanen så aller verst ut. Alt i alt, rimelig fornøyd, bare litt irritert på tredemøllene som har en nødstoppknapp det er alt for enkelt å komme borti. Det merket jeg godt under intervalltreninga, da jeg hele 3 ganger klarte å slå borti knappen. Har virkelig ikke de som konstruerer tredemøller lært noe som helst om løpeteknikk? Man skal ikke løpe med armene oppunder haka. Men jeg venner meg vel til det regner jeg med.
Gleder meg veldig til senteret på Bislett åpner i september. Jeg tror det blir et veldig fint senter, og de får også en stakemaskin. Noe å teste ut dersom jeg faktisk får plass i Birkebeinertrippelen. Greit å starte staketreninga tidlig. ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)