Nesten tre måneder seinere ...

Jeg har bevisst holdt meg unna, pga. faren for å skrive side opp og side ned med sutreinnlegg. Skaden er fortsatt ikke leget, selv om jeg nå kan løpe (eller rettere sagt jogge, sakte ...) igjen og trene spinning. Jeg har fortsatt mye vondt, og bruker uendelig mye tid på mobilisering/aktivisering, egenmassasje og dynamisk og statisk tøying. Det tar mye tid, hver eneste dag, før og etter hver eneste treningsøkt. Man kan bli gal av mindre, men jeg holder det noenlunde i sjakk, og blir sakte, men sikkert bedre.

Haddde noen sagt til meg for noen måneder siden at jeg kunne risikere å trene på meg en sånn skade tror jeg jeg hadde ledd høyt. Jeg av alle mennesker? Hadde noen sagt til meg at jeg skulle bli så nøye med måten å varme opp på, selv før en løpetur, så tror jeg heller ikke jeg hadde trodd dem. Man lærer så lenge man lever. :p

Jeg ser enn så lenge mørkt på å komme tilbake i løpeform, med tanke på at jeg i alle fall føler selv at jeg er tilbake til utgangspunktet for 3 år siden omtrent på denne tiden, den gangen jeg bestemte meg for at jeg skulle klare en mil på under timen. Jeg er sikkert mer lettrent nå enn da, og jeg har et bedre utgangspunkt siden jeg vet hva som skal til og hvordan jeg best kan gjøre det. Jeg er helt sikkert ikke i like dårlig form heller, hvis jeg skal se realistisk på det, men det føles like håpløst fordi formen har vært så utrolig mye bedre enn den er nå.

Ellers har jeg nå begynt å leke med tanken på å sykle den lille styrkeprøven (Lillehammer - Oslo). Synes det kunne være et fint mål til sommeren, og om framgangen til skaden fortsetter så satser jeg på at neste år fullfører jeg Nordmarkstraver'n i god stil.