Mat, mat og mere mat

Da har jeg gått på "dietten" min i nesten 1 måned, og i løpet av den måneden har jeg funnet ut hvor mye mat egentlig betyr i hverdagen min. Jeg har også fått en helt ny forståelse for dem som sliter med å få i seg nok mat.

Jeg begynte optimistisk de første dagene, men syntes det var grusomt å tvinge i seg mat, og spise hele tiden. Ting har ikke blitt bedre. Andre uka var jeg på jobbreise, og fikk ikke spist like regelmessig, noe som gjorde meg til et lite monster. Ikke at jeg egentlig var sulten, men blodsukkeret droppet så til de grader, og jeg ble sur, grinete og hadde mest lyst til å finne fram balltreet.

Forrige uke var det tilbake til samme regelmessige tvangsforing igjen, jeg blir sur og grinete hvis jeg ikke får maten til den tida jeg skal ha den, for da dropper blodsukkeret mitt, så sånn sett er jeg avhengig av å følge planen. Bortsett fra det er det et sant helvete å gjennomføre denne greia her. Jeg er konstant mett, jeg klarer ikke nyte mat, mat har blitt en tvangstanke, noe jeg må ha i meg, ikke noe jeg kan glede meg over eller som jeg spiser når jeg er sulten.

Denne uka prøver jeg derfor å få i meg ca like mange måltider, men mange færre kalorier pr. måltid, så får vi se om det hjelper litt. Ikke er jeg like strikt på å få i meg mellommåltidene hvis jeg ikke er sulten heller. Jeg orker rett og slett ikke. Det hjelper ikke akkurat at den eneste forskjellen jeg har merket er at jeg av alle ting har gått litt ned i vekt, da føles det rimelig bortkasta. Akkurat nå er jeg kjempeskeptisk til å følge opplegget helt fram til jul, er redd for å ødelegge alt som ligner matlyst.

Mange spør meg hvorfor jeg spiser når jeg ikke er sulten. Grunnen til det er at jeg skal holde blodsukkeret mitt stabilt. Jeg blir rett og slett dårlig hvis jeg ikke får i meg mat ofte nok, og blir jeg sulten og ikke får mat så er hele resten av dagen ødelagt med magekramper og hodepine. Dette er ikke en tilvenningssak for meg, med mindre jeg da har tid og overskudd til å risikere å bli smådårlig over en periode på flere måneder (det sier seg vel selv at de færreste har). I tillegg klarer jeg ikke å få i meg nok kalorier hvis jeg spiser færre måltider, med mindre jeg stapper i meg usunn, veldig kaloririk mat. Jeg er rett og slett ikke sulten nok til å spise mer, selv med færre måltider, det var det som var problemet mitt i utgangspunktet.