Sliter fryktelig med motivasjonen om dagen. Jeg beveger meg i ukjent landskap når det gjelder akkurat det. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang ikke har vært motivert til å trene. Kanskje en dag eller to, men ikke over lengre tid, men nå har jeg slitt med motivasjonen i flere uker. Jeg drar meg på trening, sparker meg selv ut av sofaen og ut av døra, og det er absolutt helt ok når jeg bare kommer meg av gårde. Men jeg har ikke noen ordentlig glde av det likevel. Ikke sånn at jeg blir i godt humør, sprudler og er full av energi når jeg er ferdig. Det føles godt fordi jeg vet at jeg har godt av det og fordi jeg klarte å komme meg av gårde til tross for manglende motivasjon. Men jeg føler ikke at motivasjonen kommer tilbake likevel.
Manglende motivasjon gir seg utslag i halvgode treningsøkter. Enkelte ganger kan jeg klinke til rett og slett fordi jeg er sur, sliten og bare trenger å få utløp for alt dette, eller som på en treningsøkt med Katarina og Anne fordi de der og da inspirerte meg til å dra mer i strakmark enn jeg har notert tidligere.
Ettersom jeg ikke har hatt problemet før, så vet jeg heller ikke hvordan jeg skal finne tilbake motivasjonen. Jeg har satt som mål å gjennomføre et 8 ukers treningsprogram, og er av oppfatningen den som gir seg er en dritt, så jeg skal for pokker ikke gi meg nå. I alle fall ikke når jeg bare har igjen 3,5 uke. Å droppe treninga, som jeg har gjort i alle fall en dag i uka i det siste gir meg heller ingenting, annet enn skikkelig dårlig samvittighet og følelsen av å legge på meg minst 5 kg fordi jeg blir på sofaen en dag.
Jeg skal jo også løpe Birken og halvmaraton i slutten av september, og jeg er bare pokka nødt til å finne tilbake den fine løpeformen jeg hadde før jeg dro over dammen. Jeg sliter med å finne en god forklaring på at formen føles så horribel nå, ettersom jeg trente forholdsvis bra mens jeg var over there, også. Lurer på om det kun er psykisk, for jeg har hatt fine løpeøkter etter at jeg kom hjem også, det har bare vært så få av dem. Siden jeg har deadlines å forholde meg til er det ikke mye rom for utskeielser og "gjøre noe helt annet". Jeg må kanskje bare bite tenna sammen, skyve negative tanker unna og just do it?
Det gjør meg uansett litt lei meg, fordi jeg uansett alltid har hatt treningslysten og motivasjonen å falle tilbake på når andre ting går meg i mot. Hva gjør man da når ikke engang en treningsøkt får bitene til å falle på plass?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hmm... nå har jo du trent ganske mye og lenge da, så det er kanskje bare naturlig å møte på en motbakke i ny og ne? Kjedelig at det kommer akkurat når du har løp på gang, men det er denne pokkerns skjebnens ironi... jeg begynner også å merke effekten av å ikke trene på en dag eller to, jeg merker jeg blir stressa. Foreløbig har jeg sett på det som en bra ting, men det kan vel kanskje være litt usunt å ikke unne seg en pause også... hverdagen er jo ganske chop chop chop ellers uansett.
SvarSlettMorsomt å kunne være med å "heie" da, du er jo så sterk :D Men det blir lett kanskje ganske lange økter også? Det er jo ulempen med å ha "ordentlig" program, der slipper jeg ganske billig unna, som bare har som mål å "bevege meg ofte, og få en eller annen form for styrke innimellom" :P Men jeg har jo ingen skikkelig progresjon, selvsagt.
Jeg heier videre på deg, jeg! Tror du kommer deg gjennom kneika. Det er jo ikke gøy når det ikke er gøy... blir det alt for ikke får du bare gi faen en dag, det er jo ikke verdens undergang om du ikke får gjennomført _hele_ programmet heller? Eller?
Hehehe, om jeg må gi meg er det nesten verdens undergang. Jeg hater, hater, hater virkelig å gi meg. ;) Det er jo bare med denne uka her 4 uker igjen av programmet, så jeg kommer meg vel gjennom på et vis.
SvarSlettAbsolutt sjebnens ironi at jeg nå, så kort tid før løpene er drittlei. Det er liksom verst tenkelig tidspunkt dette her. Jeg hadde planlagt å gjøre akkurat som jeg vil uka etter Oslo maraton, sånn hvis jeg var lei. Da hadde jeg ikke trodd jeg skulle gå på denne smellen her.
På en måte er det greit å trene når jeg først kommer i gang, da er det heldigvis ikke så ille at jeg bare ønsker meg hjem. Men jeg føler at konsentrasjonen ikke nødvendigvis er på topp, og jeg får ikke max ut av øktene, selv om jeg gjennomfører programmet.
Godt å vite at du heier på meg i alle fall, jeg heier på deg også, og krysser fingrene for at du begynner med et skikkelig frivektsprogram du også. Du gjør det jo så bra når du er med på treninger, og du er absolutt en inspirasjon til å trå til litt ekstra på knebøy. Har litt å strekke meg etter der! :)
Kjenner til periodene med manglende motivasjon! Men det som er så bra, det er at den alltid kommer tilbake:) Hang in there!
SvarSlettHei Kadie! Er så glad for at du er tilbake i bloggverdenen igjen! :) Forhåpentligvis så kommer vel motivasjonen tilbake, jeg måtte vel få en sånn periode en gang jeg også. Mye god motivasjon å hente fra blogger og treningsdagbøker, og i mens får jeg bare gjøre det beste ut av det og prøve å gjøre treningene så morsomme jeg kan.
SvarSlett