Nytt program

Jeg har nå kommet til 3. uke i det nye programmet mitt. Egentlig skulle jeg vært på 4. uka, men jeg ble syk midt i 2. uka så da syntes jeg det var best å starte den uka på nytt igjen uka etter.

Stortrives med programmet som er en 3-splitt og et helkroppsprogram. Dermed blir det 4 styrkeøkter pr. uke for tida, noe som passer bra siden jeg er møkklei det meste av kondisjonstrening. Jeg har satt opp programmet selv, fikk bare litt innspill av Tone ettersom jeg opprinnelig hadde satt opp å ta knebøy, markløft og strakmark samme dag. Det var ikke noe sjakktrekk, så etter en liten rådføring med henne la jeg markløften til ryggdag noe som har fungert aldeles utmerket.

Programmet mitt ser da slik ut:

Treningsprogram uke 40 – 48 (Uke 41 utgikk pga. sykdom)
UKE 1 OG UKE 2: 12-15 repetisjoner pr sett
UKE 3 OG UKE 4: 09-12 repetisjoner
UKE 5 OG UKE 6: 06-09 repetisjoner
UKE 7 OG UKE 8: 5 repetisjoner + droppsett for å øke volumet
Droppsett: reduser vekt med ca 40%, ca 15-20 reps

Mandag - bryst og skuldre:

Skråbenk
Flyes
Sidehev
Fronthev
Shrugs
Foroverbøyd sidehev
Core, skuldre


Tirsdag – Bein og core:

Knebøy
Strakmark
Utfall
Tåhev – stående
Core


Torsdag - rygg, armer og core:

Nedtrekk, strak
Nedtrekk, v-grep, langt bak
Markløft
Enhåndsroing
Bicepscurl, manualer
Franskpress, manualer
Core

Lørdag – helkropp:

Knebøy
Markløft
Benkpress
Nedtrekk, strak
Enhåndsroing
Sidehev
Fronthev
Skuldre, core
Shrugs
Hofteflex m/push up på bosu
Core

Målet er å bli en god del sterkere, og så teste 1 RM i uke 50. Uke 49 blir restitusjonsuke, hvor jeg kommer til å kjøre litt kondisjonstrening og coreøvelser, også enkelte skulderøvelser for å løse opp mine alltid verkende og stive skuldre.

Det største problemet mitt denne uka her har vært et trøblete privatliv, noe som i og for seg har vart en stund, men det toppet seg denne uka, og siden tirsdag har jeg totalt manglet matlyst og er bare kvalm. Prøver jeg å presse i meg mat fordi jeg føler jeg må spise, så kaster jeg det bare opp igjen. Jeg vet det ikke er bra å spise så lite som jeg gjør nå, når jeg trener så tungt som jeg gjør. Kjenner det på slutten av økta at jeg er tom, og sliter med å gjennomføre de siste øvelsene, og jeg klarer heller ikke øke like mye på vektene som jeg burde i forhold til progresjonen.

Jeg bare håper at dette er en forbigående greie, og at det endrer seg kjapt. Ønsker ikke noen langvarig matstreik nå, selv om tallene på vekta viser et høyere tall en jeg har lyst til å akseptere. Jeg vet jo at vekta mi er sunn, og at det bare er hodet mitt og den lille djevelen på skulderen som prøver å overbevise meg om noe annet.

Likte forresten denne så jeg har strengt tatt ikke lenger noen unnskyldning for å gjemme løpeskoene lengst bak i skapet. Det er bare å finne dem fram igjen, og komme seg til innendørsbanen på Bislett for løpetrening.

Løpetur i nydelig oktobervær.

Motivasjonen til å løpe har stort sett vært ikke-eksisterende siden mine mer eller mindre mislykkede løpeopplevelser for noen uker siden. Om ikke det å mislykkes var nok, så har også ankelen vært stiv og vond, og da jeg tok av teipen så røk de blodfylte, svære vannblemmene jeg ikke visste jeg hadde også, og gjorde det plent umulig å få på seg joggesko uten at det gjorde himla vondt. Ergo, ingen løping på noen uker.

I dag derimot, våknet jeg til helt fantastisk oktobervær. Nydelig, klar luft, blå himmel og strålende sol. Jeg måtte bare ut og løpe. Tok min vante tur langs Frognerkilen, og kjente på at kroppen føltes lett, utsikten fantastisk og jeg kunne løpe i evigheter. Ved Paradisbukta har jeg i det siste ofte tatt korteste veien hjem, da har kroppen allerede begynt å si i fra at det holder, men i dag var det ingen tvil om at jeg måtte ta lengste vei hjem. Var full av energi, og ville ikke gå glipp av utsikten for alt i verden.

Ikke en eneste gang i løpet av turen føltes det nødvendig å stoppe opp og gå, jeg hadde fin flyt hele tiden, hele turen gikk som en lek. Nå skal jeg ikke skryte på meg noen fantastisk tid på løpeturen, men det var heller ikke poenget med turen. Jeg ville ut i det nydelige været, det blir ikke mange flere slike søndager før vinteren setter inn, og da må man bare utnytte dem man får. Tok meg tid til å nyte den fantastiske utsikten over Oslofjorden, sola som speilet seg i vannet, de sterke gule og røde fargene på trærne og den klare, rene luften.

14,7 km på 1t og 25 min er langt fra noen konkurransetid, men det viktigste i dag var at det var deilig å løpe, og jeg har ikke noe press på meg før i mars likevel, så enn så lenge skal jeg bare nyte de gangene jeg liker å løpe.