Musikk tel arbe'

Det har vært skrevet en del om man skal trene med musikk eller ikke. Flere eksperter og forskere mener de kan bevise at innsatsen og resultatene blir dårligere dersom man hører på musikk, og de påpeker også at de færreste som trener seriøst og presterer på høyt nivå trener med musikk. Dette fordi musikken vil virke forstyrrende, særlig for teknikktrening. De har til og med konkludert med at dersom man nå absolutt skal trene med musikk, så må det i alle fall være musikk man liker. ;p

Selv er jeg av den oppfatning at om man skal bruke musikk eller ikke må være et personlig valg, og for min del kommer det helt an på hva jeg skal trene. Skal jeg sykle ute ville jeg aldri hatt med musikk. Mest fordi jeg da ikke hører, og jeg vil få problemer med å orientere meg i trafikken, og i forhold til andre mennesker. Det føles heller ikke nødvendig med musikk når jeg sykler ute, fordi jeg har andre ting å fokusere på, trafikk, natur etc.

Når jeg sykler i sal derimot er musikken et must, og det må være nettopp musikk jeg liker. Dårlig musikk gjør meg mindre motivert, og jeg kan ende opp med å avbryte økta. Rett og slett fordi jeg blir irritert og demotivert og da er det bedre å gjøre noe annet. Her har jo også instruktøren mye å si, for en dårlig instruktør kan også ødelegge for meg, og gjøre at jeg enten avbryter timen, eller bare aldri mer går på akkurat den timen, eller andre timer med den instruktøren.

Vi gjorde for øvrig et lite eksperiment i spinningtimen i dag. Det er nemlig instruktøren på denne timen som har gjort meg oppmerksom på skriveriene om musikk eller ikke under trening. Han brakte det først på bane på en time i helga, og tok det opp igjen i dag. Han lurte så på om vi var villige til å gjøre et lite eksperiment. Vi skulle sykle en bakke, først med musikk og deretter skulle vi kjøre samme bakken uten musikken. Vi skulle tenke over hva som skjedde med innsats og puls, og vi skulle tenke over hva som skjedde med konsentrasjonen. På slutten av timen skulle vi så diskutere hva som var "best".

Vi ble villig med på eksperimentet, og jeg skal innrømme at selv om det ble tyngre å tråkke og man måtte psyke seg selv litt mer opp mens man kjørte uten musikk, så fikk man konsentrert seg bedre om teknikken, og pulsen min holdt seg noenlunde lik som da vi kjørte med musikk.

Det var ikke så mange av oss som uttalte oss på slutten av timen, sånn er det jo alltid, at noen ikke vil si så mye når det er flere de ikke kjenner til stede, eventuelt hadde de ikke noen formening. Men vi som uttalte oss var generelt enige om at innsats og puls var noenlunde lik, og at det var veldig fint for konsentrasjonen og teknikken at man kjørte uten musikk, men en hel spinningtime uten musikk ville blitt alt for kjedelig.

Jeg hører mye på musikk når jeg trener, men her om dagen glemte jeg musikken i garderoben, og helt ærlig tok det sin tid før jeg oppdaget det. Jeg var så oppslukt av treninga at det var først da noen startet en høylytt samtale rett ved meg at jeg oppdaget den manglende musikken. Det er også mye av grunnen til at jeg hører på musikk når jeg trener. Jeg ønsker å stenge ute andres samtaler, og også den musikken de spiller på sentrene som sjelden passer overens med mine musikkønsker. Denne dagen spilte de ikke musikk på senteret, så det var ikke noe musikk som kunne forstyrre meg, irritere meg eller minne meg på at jeg ikke hadde musikk selv, men samtalen rett ved meg virket veldig forstyrrende på konsentrasjonen.

Også når jeg er ute og løper liker jeg å ha musikk på øret. Løping uten musikk er rett og slett ikke motiverende nok i seg selv, men med musikk er det herlig! Da kan tankene flyte og leve sitt eget liv. Det gir meg også ekstra driv i tunge bakker og på slutten av lange løpeturer. Det er heller ikke så inspirerende å høre ens egen tunge pust og bli minnet på at dette faktisk er slitsomt.

Nå blir det vel aldri aktuelt for SATS å kjøre hele spinningtimer uten musikk, men med dagens instruktør og vårt lille eksperiment så kan det jo hende det blir noen flere timer der vi kjører enkelte bakker uten musikk, bare for konsentrasjonens, og litt for moro skyld.

Nytt treningsopplegg - ikke alt går på skinner.

Nå har jeg holdt på med det nye opplegget mitt i nesten 4 uker. Motivasjonen har vært veldig varierende etter Australiaoppholdet, jeg har savnet sol og sommer og fine løpemuligheter, og det har vært hardt å komme tilbake til virkeligheten og oppdaget at pausen ikke har forandret noe som helst. Alt er ved det samme gamle, livet mitt og humøret er virkelig en berg-og-dalbane, og jeg er fortsatt like usikker på hvor jeg egentlig vil.

Det var også litt nedtur, selv om den var forventet, å begynne skikkelig og strukturert styrketrening igjen. Jeg har følt meg veldig svak, selv om det nå, etter 4 uker strukturert og disiplinert trening begynner å komme seg igjen.

Jeg har også funnet ut at jeg må gjøre endringer. Dips er fortsatt med i programmet, men med mange fler kg i hjelpevekt enn jeg er fornøyd med. Grunnen er ikke armstyrken, men plager med en gammel skade jeg håpet ikke skulle plage meg lenger. For mange år siden røyk jeg et muskelfeste inne ved brystbeinet og bristet en hel haug med muskelfibre under en fysisk test på et treningssenter, det tok evigheter før jeg kunne trene skikkelig igjen, og enda lenger å bygge opp igjen styrken. Etter dette har jeg hatt perioder da jeg ikke har kunnet trene dips, og i alle fall ikke ordentlige dips, men jeg hadde likevel håpet at disse problemene var noe jeg hadde lagt bak meg. Så var ikke tilfellet, allerede etter de første repetisjonene med lav hjelpevekt merket jeg at noe var veldig galt og måtte gi opp.

Etter dette har jeg forsøkt meg fram litt forsiktig, både med vekt jeg legger på og hvor mange repetisjoner jeg har. Så langt går det noenlunde greit, men skal jeg ha noe utbytte av øvelsen kan jeg ikke legge på for mye vekt, og jeg ender med vondt i festet. Fortsetter å forsøke meg fram, og håper å klare å trene meg opp, men det er tydelig at jeg trenger mye tid på denne øvelsen, og hvis jeg etter 8 uker fortsatt må ha mye hjelpevekt er dette en øvelse jeg tydeligvis må legge på is, og jeg må gi opp en drøm jeg har hatt lenge.

En annen øvelse jeg også har måttet legge vekk er preacher curl. Det gjør meg ikke like mye, for grunnen til at jeg må legge vekk øvelsen er at jeg blir sittende med skuldrene oppunder øra, og det er jo på ingen måte bra. Jeg er rett og slett for lav for stolen. Tar bare vanlige curl med manualer i stedet og er like fornøyd.

Så langt på disse 4 ukene har jeg ikke klart å trene så mye som håpet og planlagt. Har sånn noenlunde fått gjennomført styrkeøktene, men ellers har det blitt flere fridager enn jeg hadde tenkt. Det skjer så mye annet i livet mitt for tida, så ikke like lett å følge opp treninga, men denne uka skal jeg være disiplinert og flink, og neste uke er det påske, så da er ikke manglende tid noen unnskyldning. To uker som går etter planen bør være nok til å komme inn i gode rutiner og skape ny motivasjon, giv og gode resultater og da blir det nok mer motiverende å fortsette også.

Jeg har skrevet mye om lysten til å trene, men det betyr ikke at jeg ikke har dager da motivasjonen er på bånn. Det som er, er at hvis jeg bare klarer å sparke meg av gårde, også de dagene hvor jeg er trøtt og kald og været gjør det mer fristende å holde sofaen, så angrer jeg aldri!