Nytt år og nye muligheter gikk visst rett i dass.

Jada, etter å ha trent en stund med disse kollegaene mine innså jeg etterhvert at det bare var å glemme og tro at jeg skulle kunne henge på dem. Greit nok, fullføre skulle jeg jo uansett, jeg feiger jo ikke ut heller. Så begynte jeg å få vondt da, og mer og mer vondt gjorde det jo mer jeg trente. Siden kollegaene mine trodde jeg egentlig bare var feig og pysete så kunne jeg i alle fall ikke feige ut.

Selv ikke da fysioterapeuten litt forsiktig ymtet frampå 2 dager før lille Styrkeprøven at jeg kanskje burde vurdere å trekke meg syntes jeg det var noen god idé. Hva er det for et forslag å komme med 2 dager før konkurranse? Enten får du si: - Du kan ikke starte, eller så kan du droppe forslaget. Jeg trekker meg ikke 2 dager før konkurranse fordi du mener at det kanskje ville være lurt.

Natt til 23.juni lå jeg med kramper i beina, smerter i rygg, lyske og kne og fikk knapt sove, kort sagt en perfekt opplading når jeg måtte opp grytidlig for å ta bussen til Lillehammer. Humøret var på topp, særlig ettersom været var så fantastisk også. Det var i det minste oppholdsvær de første 5 timene, men etter 4,5 time begynte det å gjøre ikke bare litt vondt, men veldig vondt, og så begynte det å regne. Det regna ikke bare sånn smått og pent heller, neida, noen der oppe skrudde på dusjen.

Jeg kom til slutt i mål, på litt over 7 timer, ganske nøyaktig 7 timer 5 minutter og 10 sekunder. Jeg banna over de 5 minuttene og 11 sekundene som skilte meg fra 6 et eller annet og 7 timer, og haltet meg bort til noen for å spørre hvor T-banen lå. Et lite tips, når et stykke klissvått, møkkete, haltende kvinnfolk kommer bort til deg og spør hvor T-banen ligger så ikke svar: -Hva skal du med T-banen, du har jo sykkel, og le av deg selv/kompisen din. Jeg gjentar: IKKE kom med et sånt svar, med mindre du har lyst på en midt i fleisen. Heldigvis for den personen var jeg for sliten til å orke ...

Humpet meg på middagen med krykker, og de siste 4 ukene har jeg fått behandling hos fysio og kiropraktor, sykkelsesongen er over for i år, løping er definitivt out of the question, bekkenet flytter seg stadig 0,5 - 3 cm opp på høyre side, menisken på høyre kne er irritert og syter til stadighet over at jeg "mishandler" den og jeg kan glemme markløft og knebøy fram til jul fordi muskler og sener som liksom skal holde bekkenet mitt på plass må få tid til å strammes opp og feste seg ordentlig, og irritasjonen i menisken må gå over. I tillegg må jeg styrke hofte/lyske nok til at kneet ikke drar seg innover når jeg gjør disse øvelsene før jeg kan begynne å løfte tungt.

Har alt dette skremt meg fra å sykle landeveisritt igjen da tro? Neida, jeg er allerede påmeldt landeveisbirken neste år, i tillegg skal jeg selvfølgelig sykle lille Styrkeprøven igjen, jeg vil sykle Bergen - Voss og det nye løpet fra Voss til Geilo med innlagt Rallarvegen-sykling tilbake til Voss dagen etter som går for første gang i 2013. I tillegg er drømmen å sykle VikingTour, men det avhenger av at jeg finner noen som er villig til å sykle med meg, og DET kan bli en mye større utfordring enn å fullføre VikingTour hvis jeg først starter.