Ny uke, nye muligheter.

Det er noe spesielt med mandager. Første dagen i ny treningsuke, jeg drar til senteret med friskt mot og masse energi. Denne uka skal bli virkelig bra treningsmessig, hele uka, ikke bare mandag. Som regel så blir mandagen knall! Jeg elsker programmet mitt for mandag, det får meg til å føle meg sterk, det er øvelser jeg mestrer og som jeg har framgang på.

Så kommer tirsdag eller som de to siste ukene hvor jeg har jobbet tirsdag kveld, onsdagen. Den kommer med øvelser jeg ikke føler meg sterk nok i. Jeg hater virkelig knebøyen. Strakmarken er fin, den har alltid vært en ordentlig godøvelse, utfall går også bra, men knebøyen og jeg er skikkelig uvenner, og det irriterer meg. Quitters never win, and winners never quit, så jeg gir ikke opp. Knebøyen og jeg skal bli venner, en eller annen gang, men dette uvennskapet stjeler energi fra meg. Dermed blir ikke ryggdagen på torsdag like god heller, selv om ryggøvelsene og jeg er gode venner.

Det er jo en viss mulighet for at uvennskapet med knebøyen kommer litt av det som sitter i huet også. Jeg er så vant med å feile på den, at de eneste forventningene jeg har er at jeg sikkert kommer til å feile i dag også. Så selv om jeg går på med dødsforakt, og er innstilt på å knekke koden og beseire denne øvelsen som snart tar knekken på meg, så feiler jeg gang på gang.

Feiler er kanskje å ta litt hardt i, men når den gode framgangen jeg har i alle andre øvelser uteblir, så blir det en failure, godt nok er ikke godt nok! Jeg vil bli bedre! I dag er det tirsdag igjen, og en ny mulighet til å finne en løsning. Jeg må bli kvitt alle negative tanker, gå til treninga med godt mot og med en overbevisning om at dette skal gå bra, i dag er dagen da det endelig skal løsne! Failure is not an option.