Back in business!

Det ble noen tøffe dager etter Nordmarkstraver'n. Humøret var svart, siden det verste jeg kan tenke meg er å måtte gi meg. Jeg er så utrolig sta, at det å gi seg er det største nederlaget jeg kan oppleve, når man da heller ikke kan trene for å få utløp for frustrasjonene blir det ekstra ille. Besøk hos fysio på mandag ga både gode og dårlige nyheter. De dårlige var at musklene som går på framsiden og baksiden og som festes i lyske/bekken var betente, og jeg var nødt til å avlaste dem og ta det med ro. De gode var jo at jeg kommer til å bli bra igjen, bare jeg tar det med ro, lytter til kroppen og går til oppfølging hos fysio en liten stund framover. Noen intensiv behandling fra fysio trenger jeg ikke, da det kan irritere mer enn det gagner meg.

Fysio beordret meg til å innta horisontalen på sofaen når jeg var hjemme, og det betydde virkelig ligg rett ut. Jeg skulle i størst mulig grad unngå å bøye i hofteleddsbøyeren, for ikke å irritere musklene mer enn nødvendig. Etter 4 dager uten annen fysisk aktivitet enn å humpe rundt med en krykke holdt jeg på å bli fullstendig sprø. Smerter, en travel hverdag og ikke minst regnet satte en effektiv stopper for å trene, men i går, torsdag kom jeg meg endelig av gårde igjen.

Økta ble ganske lett, mye tøying og egenmassasje stod på planen, i tillegg til en styrkeøkt for rygg og armer. Det ble ikke noen tung og knallhard økt, men jeg ble sliten og fikk følelsen av å røre meg igjen, og det var utrolig deilig. Det blir forholdsvis lett, og alternativ trening de neste ukene. Ingen øvelser som krever at jeg står, en del øvelser som innebærer at jeg ligger flatt ut, i stedet for å sitte eller stå som normalt og noe mer maskiner. Jeg håper å kunne begynne med litt lett bein- og rumpetrening neste uke. Kun maskiner, og ingenting som går på selve hofteleddsbøyeren, så ikke akkurat mine favorittøvelser, men bare følelsen av å kunne gjøre noe er oppløftende.

Sykkel/spinning og løping er det fortsatt flere uker til jeg kan prøve meg på, med mindre jeg har lyst til å få virkelig langvarige problemer med dette her. Kondisen kommer til å bli satt langt tilbake i denne perioden, og det blir sikkert tungt å sette i gang igjen når jeg kommer dit, men så ille som kondisjonen var for noen år tilbake da jeg satte i gang opptrening til mitt første Sentrumsløp blir den vel forhåpentligvis ikke, og nå vet jeg jo hvor fort den kan komme tilbake også bare jeg dedikerer litt tid, vilje og innsats.