Første mål nådd, nå ser man framover.

Målet om å forbedre tida mi og helst komme under 55 minutter på Sentrumsløpet ble nådd, og jeg må nå se videre. Kjørte første alternative styrketreningsøkt i går, og er så støl i dag at det å stolpre rundt på høye hæler er en aldri så liten utfordring, men jeg tar den på strak arm. ;)

Kickboksetreneren min ville vært stolt av meg der jeg tok 3x10 spensthopp med 8,3 kg på nakken. Jeg som hatet styrkeøktene etter kickboksingtreningene. Muligens fordi jeg da var fryktelig sliten etter nesten halvannen times hardkjør, for så å skulle ta sit ups, armhevinger, spensthopp og diverse andre øvelser. Det føltes ikke så ille tungt i går, annet enn på siste 2 hoppene i hvert sett, men pulsen kom godt opp! Ser vi 13,1 kg på nakken om 3-4 uker tro? I dag føles det JÆVLIG! Pardon my french.

Step up med 13,1 kg på nakken kjentes også på pulsen, men var deilig lell. Setter ikke ned siste beinet på benken, men løfter det opp i stedet. Kjente lysten til å ta et aldri så lite spark, men tenk om jeg hadde truffet speilet, for ikke å snakke om at faren for at jeg hadde ramlet bakover hadde vært ganske stor. Balansen er ikke den beste, men kan kanskje bli bedre nå framover, som jeg får inn litt alternativ trening også.

Har ekstra motivasjon til å gjøre det knallbra på halvmaraton nå da. Stor i kjeften og tøff i trynet som jeg er, utfordret jeg en nesten-kollega til å slå meg på distansen. Taperen spanderer middag. Åssen i alle dager skulle jeg kunne vite at fyren har vært befal og tidligere løp nesten en mil hver dag? Her er det altså bare å jobbe på og løpe, og satse på at jeg slår ham. Jeg gir blaffen i hvor mye jeg slår ham med, ett sekund holder til at jeg slipper å spandere middag. :p

Sentrumsløpet

I dag var dagen der, med strålende sol og herlig temperatur. Det var perfekte forhold for en løpetur! Forventningene var ikke store etter siste ukes mindre heldige oppkjøring. Var i utgangspunktet ikke helt fornøyd med at starten var såpass seint, men det viste seg at det slett ikke var så dumt. Skikkelig frokost, en god lunsj to timer før løpet og en banan en time før.

Hadde som mål å forbedre tida fra i fjor, som var så vidt under timen, og helst bedre enn 55 minutter. Startet ganske hardt, og løp forbi mange opp Karl Johan, lurer på om det var en del som startet i "feil" pulje i år. Jeg klarte uansett å holde godt driv fram til ca 7 km, fram til da føltes kroppen bra, og jeg lå an til å komme inn på ca 50 min. Men fra 7 km og inn følte jeg at formen begynte å dale litt, og jeg tapte mellom 1 og 1,5 minutt. Dermed ble tida mi 51:40. Herregud, veldig godt fornøyd med det, og jeg har ingenting å skylde på for at jeg tapte tid på slutten, annet enn at jeg hadde løpt forholdsvis hardt og begynte å merke det.

Utrolig godt fornøyd med arrangementet i år. Starten gikk mye mer smertefritt og ordentlig for seg i år, og resultatet kom til mobilen umiddelbart etter målgang! I fjor tok det timesvis før man fikk de offisielle resultatene. Det eneste jeg ikke er fornøyd med er sperringene, og at det kanskje var litt lite vakter enkelte steder. Folk krysset gatene på de utroligste steder, og var virkelig i veien. Jeg skjønner at man er nødt til å bevege seg i sentrum selv om det arrangeres løp, og jeg skjønner at folk kan bli frustrert over dårlig framkommelighet, men det bør likevel være mulig å ta litt hensyn når man krysser gata, og se seg for.

Oppsummering av løpet:

Distanse: 10 km
Tid: 51:40
Gj.sn.fart: 11,62 km/t
min/km: 5:09
Gj.sn.puls: 199
Max puls: 210

Det er lang tid å ligge såpass høyt i puls, veldig godt fornøyd med at jeg klarte det. Oppdaget jo da også at jeg har høyere maxpuls enn jeg trodde, da jeg til nå har trodd at 210 har vært maxpulsen min, men ettersom jeg kom opp i det i dag, kan det nesten umulig være det. Mest sannsynlig ligger den litt høyere, rundt 212 - 215. Uansett er det tungt å ligge på rundt 90% ++ i over 50 min. Merker samtidig at når jeg ser hvor mye jeg klarer å presse meg selv og holder ut, jo morsommere synes jeg denne løpinga er, og jo mer får jeg lyst til å satse på den. Ikke som i å konkurrere aktivt, og gi opp styrketreninga. Jeg elsker fortsatt de tunge styrkeøktene, og med mine løperesultater ser jeg jo tydelig at det er ingenting i veien for å kombinere disse to, men satse på den for egen del, utvikle meg, stadig gjøre det bedre og stille til løp når jeg kan. Det gir meg en utrolig tilfredsstillelse å se resultatene, og å merke at selv om jeg er dødssliten i det jeg kommer i mål, føles kroppen fin så fort den får i seg litt energi og jeg får gått ut slaggstoffene i beina. Folk spør om jeg er sliten, og jeg har mest lyst til å svare: Nei, egentlig ikke.

Nå er det fullt fokus på Birkebeinerløpet og halvmaraton i Oslo maraton i september. Jeg trenger mer styrke i beina, særlig i leggene, så tåhev, både sittende og stående må inn igjen i styrkeprogrammet mitt. Bedre styrke i leggene kan også hjelpe på tendensene til beinhinnebetennelse, så det er faktisk veldig viktig å få inn. Tror også jeg med fordel kunne hatt mer styrke i armene, så biceps- og tricepsøvelser skal inn som faste innslag igjen. I tillegg vil jeg ha inn litt spenstøvelser. Vurderer sterkt å dele opp igjen i en 3-splitt, samtidig er det veldig greit å kjøre helkropp 2-3 ganger i uka fordi det da ikke er like "krise" om jeg misser en styrkeøkt.

Mulig jeg fortsetter samme opplegget jeg har nå fram til jeg reiser til USA på kombinert jobbtur og ferie, og så legger om treninga når jeg kommer tilbake. Jeg har riktignok sørget for gode treningsmuligheter under oppholdet mitt, med tilgang til treningssentre og svømmebasseng, og fine steder å løpe under så og si hele oppholdet, men det blir ikke like bra treningsopplegg mens jeg er der uansett.

Under 1 uke igjen til Sentrumsløpet.

Nå er det bare få dager igjen til Sentrumsløpet. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er klar for utfordringen. Her og nå føler jeg at jeg har trent for lite og at jeg ikke har farten inne. Forhåpentligvis tar jeg feil. Værmeldingen ser i det minste bedre ut nå enn den har gjort tidligere, så krysser fingrene for sol og rundt 10-12 grader. Det er fortsatt en del som skal på plass før jeg føler meg klar, og først og fremst er det på det mentale planet ting mangler. Jeg vil så gjerne bli kvitt alle kjipe tanker før lørdag og bare kunne konsentrere meg om å forbedre tida mi. Helst skulle jeg hatt det på plass nå, sånn at jeg kunne bruke de siste dagene til å forberede meg uten å ha andre ting hengende over meg. Det er ikke verdens undergang om jeg ikke klarer å forbedre tida fra i fjor, men for meg er dette viktig, jeg ønsker å se en framgang.

Uansett er det ikke mye jeg får gjort med den fysiske formen nå, med bare 4 dager igjen, men det mentale kan jeg kanskje få gjort noe med hvis jeg er heldig.

Årets første løpetur ute.

Fikk årets første løpetur ute i går. Selv om dagen startet med dårlig vær, klarnet det betraktelig ut over dagen, og på ettermiddagen var været helt fint. Temperaturen hadde krøpet opp i mot 10 grader og tåka og den fuktige, rå lufta forsvant, dermed ble det heller skikkelig uteløping, enn løping på utebane.

Fikk meg en aldri så liten trøkk da gitt. Det er noe helt annet å løpe inne, på kjapt underlag enn å løpe ute i betraktelig lavere temperatur og med et helt annet underlag. Sånn sett var turen dritkjip fordi den var skikkelig tung. I tillegg var kroppen generelt treg, jeg var støl og følte meg blytung. Likevel var det en fin tur for det mentale. Det er utrolig flott der jeg løper, selv når været ikke er perfekt, sånn sett var det terapi for et rotete hue. I tillegg var det jo greit at jeg fant ut nå at jeg har en jobb å gjøre med uteløping, i stedet for å få den smellen samme uke som Sentrumsløpet.

Påskeferie?

Enkelte bruker påskeferien til å slappe av og kose seg, jeg utnytter påskeferien til å få trent mest mulig! :) Deilig med få folk på senteret, tid til å trene akkurat når jeg vil og så lenge jeg vil uten at jeg har masse ting som må gjøres. For ikke å snakke om at det finnes ledig utstyr når jeg trener styrke. Ingen kø i knebøystativ eller benkpress. :) 8t og 54 minutter trening så langt denne uka, og det gjenstår to økter! :)

Det ble en lang kondisjonsøkt i dag. Først 60 min på Ascent trainer, en miniøkt på skuldre bare for å få løst opp litt, også en spinningtime. Det er min yndlingsinstruktør som har alle spinningøktene disse helligdagene, så målet er å få vært på dem alle sammen. Hun er rett og slett genial. Herlig musikk, herlig personlighet, og hun er utrolig flink til å motivere. Hver eneste time gjentar hun det samme, hvor mye du orker sitter veldig mye i hodet, ikke i beina. Sier du til deg selv at du klarer ikke, orker ikke, dette er vondt, dette er tungt, ja så klarer du ikke, og timen blir lang, tung og vond. Sier du derimot til deg selv at dette skal du klare, dette er deilig, så kan du klare det utroligste. Det er en selvoppfyllende profeti, og en mentalitet som jeg selv følger så godt jeg kan.

Jeg har ofte fått spørsmål om hvordan jeg orker og gidder å stå i en time på AT eller Ellipsemaskin, det er jo så kjedelig, og hvordan orker jeg og klarer jeg å løpe så langt, når jeg tar løpeturene på 1 - 2 mil. Jo, jeg orker og gidder fordi jeg ikke sier til meg selv at dette er kjedelig, dette er slitsomt, tungt og vanskelig. Jeg orker ikke, klarer ikke, vil ikke. Hadde jeg sagt sånne ting til meg selv, ja da hadde jeg ikke klart det. I stedet fokuserer jeg på det positive. Skal jeg stå i en time på AT eller Ellipsemaskin så setter jeg på den beste musikken jeg vet om, og er instilt på å stå i en time. Jeg drømmer meg langt bort, tenker positive tanker, og vips så har tida gått.

Det samme når jeg løper, jeg fokuserer på det jeg har framfor meg, setter på inspirerende musikk og er fast bestemt på at jeg skal ikke gi meg før jeg har nådd målet mitt. Å tenke at dette er slitsomt og kommer aldri til å gå nytter ikke. Hvordan skal man nå et mål hvis man hele tiden sier til seg selv at man ikke kommer til å klare det?

Selvsagt så jeg litt mørkt på å klare et halvmaraton den gangen i fjor vinter da jeg meldte meg på. Jeg av alle mennesker, som overhodet ikke var noe løpemenneske skulle ikke bare løpe Sentrumsløpet på 1 mil, men et halvmaraton. Over dobbelt så langt som Sentrumsløpet, og lenger enn jeg noen gang hadde løpt. Likevel var jeg fast bestemt på at dette skulle jeg klare. En personlig grense skulle brytes, og etterhvert skjønte jeg at jeg hadde alle muligheter til å nå målet mitt, så lenge jeg jobbet målbevisst og tenkte positivt.

Ingen klarer å tenke positivt hele tiden, men man må ikke la de negative tankene få overtaket. Man må fokusere på målet, langt der framme, og kjempe for å nå det.