Hjemme igjen.

Sitter med litt blandede følelser nå etter at jeg kom hjem. Kom hjem til den triste beskjeden at farmoren min var syk, og da visste vi jo at hun ikke kom til å bli frisk igjen. Etter en ukes sykdom, sovnet hun stille inn mens hun sov. Fryktelig trist for oss, men jeg føler også en liten lettelse over at hun nå endelig fikk slippe å ha det vondt mer. Jeg er også veldig glad og takknemmelig for at jeg rakk å si farvel til henne før hun døde.

Samtidig så har jeg utrolig gode minner fra ferien, og er strålende fornøyd med shoppingutbyttet, selv om jeg ikke nødvendigvis gleder meg til å se summen jeg handlet for. Jeg får trøste meg med at bortsett fra vinterkåpe og vintersko trenger jeg ikke shoppe mer på et år eller halvannet, og jeg har innført shoppeforbud for meg selv med unntak av undertøy og sokker (og nevnte vintersko og vinterkåpe).

Utbyttet av min USA-tur var som følger:

1 par hvite og lilla skechers sneakers
2 par Nike løpesko
1 par hvite skechers, "sassies"
1 hvit og lilla Puma hettejakke
1 svart Champion treningsjakke
3 3/4 Nike treningstights
3 Nike løpeshorts
1 Reebook shorts
2 stk tynne Nike løpegensere, 1 hvit, 1 svart
4 hvite Nike treningstopper
2 svarte Nike treningstopper
1 blågrønn Reebok treningstopp
1 turkis Puma treningstopp
2 stk Champion treningsbh-er
6 par Puma treningssokker
6 par Nike treningssokker
1 hvit, basic t-shirt fra Banana Republic
2 stk dressbuker fra Banana Republic, 1 grå og 1 sort
1 Calvin Klein dress
1 T-shirt fra Guess
1 hvit minikjole fra Guess
1 stk jeansvest fra Guess
1 t-shirt fra en t-shirtbutikk jeg ikke husker navnet på
1 par dkny jeans
1 svart singlet
5 stk truser fra Victoria's secret
1 bh

I tillegg fikk jeg et Samsonite reisesett med 1 stk koffert som går akkurat som håndbaggasje, og 2 Samsonitebagger og en liten, søt håndveske.

Ferien bestod av alt jeg kunne ønske meg; trening, nydelig mat, trivelig selskap, sightseeing, soling og bad og shopping. Selv om treningen ikke ble så bra som jeg hadde ønsket, så skal jeg ikke være alt for kritisk. Treningssentrene på hotellene var av litt ymse kvalitet, for meg var de langt fra bra nok siden det måtte mye alternative øvelser til, men for en som bruker mer maskiner f.eks, eller for mannfolk som ikke har like stort problem med vekthopp på 2,5 kg på manualer så var de absolutt godkjente.

N.O.A.C var uten tvil feriens høydepunkt når det gjaldt trening, sammen med joggeturene i Central Park. Er du i New Orleans og vil få deg en skikkelig treningsøkt, så stikk innom. Det kan varmt anbefales. Jeg storkoste meg der, og ikke minst med den positive oppmerksomheten jeg fikk som eneste jente i frivektsavdelingene. Utvalget av kardioapparater der er uten tvil blandt de beste jeg har sett, og det er såpass stort at det skal litt til for at man må vente på plass.

Jeg syntes også tiltaket med å ha et eget rom for kvinner var prisverdig. Selv om jeg ikke har det behovet, og jeg ikke bruker maskiner når jeg trener, er det positivt at man lager til et rom kun for kvinner for å oppfordre kvinner til å trene på treningssentre. Det gir dem også muligheten for å trene uten å måtte vente i evigheter på ledige maskiner, og en trygghet i forhold til kritikk fra andre.

Slik jeg ser det mangler ikke senteret noe som helst, de har jo også et basseng som er det eneste jeg savner på mitt eget senter. At det er litt slitt der og at en del utstyr er gammelt synes jeg ikke er nok til å trekke ned inntrykket jeg fikk. Når man også bare betaler $20 pr. dag og da kan komme og gå som man vil i hele åpningstiden er også et stort pluss. Jeg utnyttet det, og var der både på morgenen og ettermiddagen. Jeg tror nok hun som satt i resepsjonen ble litt overrasket over at jeg faktisk kom flere ganger i løpet av en dag, men hun bare lo og ristet på hodet.

I San Francisco hadde jeg privilegiet av å få bo hos en venninne og mannen hennes som tok fantastisk godt vare på meg, og i venninnen min hadde jeg den beste guiden jeg kunne få. Vanskelig å uttrykke hvor takknemmelig jeg er for at de lot privatliv være privatliv, og åpnet stuen sin for meg. Det var deilig å slippe unna hotell for noen dager. Hadde det supertrivelig sammen med Anne Grethe, som var en veldig ivrig guide, og jeg føler jeg fikk et veldig godt utbytte av den uken jeg hadde til rådighet.

Det ble tid til å både gå og sykle over Golden Gate-broen, tur til Sausolito, en utrolig koselig småby på andre siden av broen, og masse trasking rundt i bratte gater og diverse nabolag som Haight-Ashbury og The Castro, Chinatown og Little Italy.

Turen til Alcatraz tok jeg alene, men det var litt greit det også. Jeg har full forståelse for at det er noe man gjør én gang. Sjøløvene på Pier 39 er også verdt et besøk. Disse sjøløvene har vært der siden jordskjelvet i 1989, og de er et populært skue blant turistene.

Etter San Francisco gikk turen tilbake til New Orleans for å være turist, noe det ikke ble særlig mye tid til under konferansen. Her fikk jeg med meg nærkontakt med alligatorer, og en tur med steamboat, i tillegg til masse nydelig mat, og avslapping ved bassengkanten.

New York var ekstremt overveldende kvelden jeg ankom. Tror aldri jeg har følt meg så liten og ensom noen gang, men denne følelsen forsvant allerede dagen etter, da jeg fikk sett meg litt omkring og fant ut at byen er utrolig enkel å navigere i både til fots og med metro eller buss.

Jeg er veldig glad for at jeg hadde en hel uke i byen, for byen er stor og det er mye å se. I tillegg er det lange køer på de fleste attraksjonene, så her er det viktig med mye tid. Ground Zero, en gåtur over Brooklyn bridge, Top of the Rock, Empire State building, Radio City Music hall, Ellis Island og Liberty Island, Chinatown og Little Italy var noe av det jeg fikk med meg mens jeg var der, i tillegg til shoppingen og en strandtur 4. juli. Den dagen var det så varmt at det beste alternativet var å reise ut til Manhattan Beach i Brooklyn og legge seg rett ut på en sandstrand, med det resultat at jeg var så solbrent at jeg ikke klarte å trene dagen etter. ;) Jeg følte meg rett og slett støl, og det var vondt å bevege seg.

Joggeturer i Central Park fikk jeg også med meg, og å jogge rundt der tidlig på morgenkvisten er en flott opplevelse. Parken er utrolig vakker, og det er mange ute i samme ærend som deg selv.

Det jeg savner aller mest med USA er hvor hyggelige alle er. For all del, det meste er overfladisk, men her blir du i det minste sett. Kommer du inn i en butikk så hilser man på deg og spør deg om du ønsker hjelp i det du kommer inn døra. Jevnt over opplevde jeg servicen som veldig bra på restaurantene, med noen få unntak. I New Orleans var oppmerksomheten nesten for mye av det gode, folk var blide og hilste på deg på gaten og kunne gjerne stoppe deg og slå av en liten prat.

Jeg opplevde heller aldri noen ubehageligheter med folk i sikkerhetskontrollen. Selv om sjokoladen jeg hadde med til mine verter i San Francisco skapte litt problemer, så var de som jobbet i sikkerhetskontrollen alltid hyggelige og høflige, og stort sett veldig blide også.

De ansatte i enkelte flyselskaper er en helt annen historie, for ikke å snakke om at skandinaviske bokstaver og maskinlesbare pass som ikke stemmer 100% overens med billettene til dels gjorde at jeg skapte køer i innsjekkingen. Det gikk alltid bra til slutt, men det krevde som regel assistanse fra de ansatte. En del av dem kunne også trengt et aldri så lite smilekurs, for ikke å snakke om at det kan være en fordel å lære seg å snakke tydelig. Hver eneste flyplass jeg var på var det et stort problem å høre og forstå hva de i gaten sa, og det var ikke bare jeg som utlending som syntes det. I de fleste tilfellene spurte amerikanerne meg om hva de i gaten sa.