Oppsummering januar.

Januar begynte på best mulig måte. Var på trening både 1. og 2. januar, deilig å komme skikkelig i gang fra første dag i det nye året.

Har slitt litt med motivasjon og energi, og det ble bare verre jo vondere albuen min ble. Til slutt måtte jeg krype til korset og finne ut hva som var galt. Problemet viste seg å være medial epikondylitt (golfalbue) og begynnende lateral epikondylitt (tennisalbue) og jeg fikk forbud mot en rekke øvelser, deriblant mine elskede skulderøvelser.

Heldigvis kunne jeg fortsatt trene coresettet jeg lærte av en jeg tidligere trente boksing/kickboksing med, ettersom disse øvelsene ikke belaster albuen nevneverdig. Kan ikke si jeg ser noen stor framgang på definisjon og bredde på skuldrene av øvelsen, men de blir vel ikke mindre heller, så jeg får bare holde ut. Det viktigste nå er å bli bra igjen i albuen og at det ikke setter seg kronisk.

Albuen har blitt bedre, smertene er ikke lenger konstant til stede, og jeg kan løfte lette ting igjen uten å merke noe særlig. Er likevel svært forsiktig og har ingen planer om å begynne å trene isolerende armøvelser, smale push ups, eller sidehev, fronthev og foroverbøyd sidehev før etter Australiaturen.

Jeg har hatt en av mine beste spinningtimer ever, denne måneden. Instruktøren oppførte seg i grunnen mer som en drill sergeant enn en spinninginstruktør, men han var motiverende og pushet max på samme tid. Første gang jeg har opplevd at en instruktør hopper av sykkelen, går bort til folk han ikke synes gir max (blant annet det jeg ynder å omtale som middelaldrende menn med vaskeball), stå over dem og fortelle dem at de ikke tar i, at de skal skru til høyre, mer motstand, mer motstand, og jeg vil se TEMPO! Tempo, tempo, TEMPO!

Var livredd for at han skulle plukke ut meg, men jeg ga tydeligvis nok til at han var fornøyd. Så røde prikker og kjente blodsmaken, så det skulle egentlig bare mangle. Han pirket også på teknikken til folk, og hele tiden skulle han ha hele salen med seg. Var han ikke fornøyd med responsen spurte han samme spørsmål om igjen og om igjen til alle hylte. Samme på siste sangen, da kom trusselen om at dersom han ikke var fornøyd med innsatsen, så kom sangen til å gå om igjen og om igjen, til han var fornøyd. Visstnok ingen tom trussel i følge de som har fulgt timen hans ofte.

Litt hjernevasking ble det også tid til, for hva er vel det beste i verden? Det aller, aller herligste i absolutt hele verden, det finnes ikke noe bedre? Spinning? Nei, SPINNING!!! så klart. ;)

Nå som januar er over er det bare 2 uker til jeg reiser. De første 2 ukene i Australia blir de to mest utfordrene i forhold til å få trent. Jeg kommer til å bo hos en venninne de første dagene, men håper å få kommet meg ut og løpt, og kanskje på treningssenteret en dag. Deretter drar jeg nordover til Ayers Rock og Kings Canyon. Da blir det noen treningsfrie dager, men også 2 dager med hiking. Regner det som godkjent trening. ;)

Når jeg kommer tilbake til Sydney bor jeg på hostel, rett i nærheten av stranda og et treningssenter som ut fra websidene ser veldig bra ut, så har et håp om at treninga skal gå greit da, også når jeg de to siste ukene reiser til Perth og Coral Bay bor jeg på stranda og i Perth i nærheten av et treningssenter, så jeg bør få inn litt grei trening da.

Alt i alt i januar ble det 27 treninger, og 4 treningsfrie dager. Skal absolutt være fornøyd med det, selv om jeg fortsatt ikke er 100% fornøyd med bikiniformen. Den blir vel heller ikke akkurat bedre mens jeg er der, men samtidig vet jeg at det ikke har noen effekt å nitrene eller sulte seg nå de siste to ukene, så jeg får bare trene jevnt og trutt og så får resultatet være som det er.

Det skal uansett bli godt å komme seg av gårde, se noe annet, oppleve masse og få litt alternativ trening og avveksling, før jeg setter i gang med et nytt program! :D

Skader

Vel, det er vel nesten ikke til å unngå å få noen småskader nå og da når man trener. Så sitter jeg her da og depper over betennelse i albuen. Det gjør vondt, og jeg er forbanna og lei meg fordi de neste 4 ukene skal jeg ikke ta mine kjære, vante skulderøvelser fronthev, sidehev og foroverbøyd sidehev. Jeg skal ikke kjøre isolasjonsøvelser på biceps og triceps og ikke kjøre smale push ups. Også jeg som endelig begynte å bli litt fornøyd med definisjonen og volumet både på skuldre og armer. :(

Min store trøst er at jeg kan fortsette med helvetesøvelsen for skuldrene, fordi denne ikke belaster albuen i stor grad. Øvelsen er grisetung, og jeg kan jo legge på et sett eller to til, bare for å få tatt litt ekstra på skuldrene, men jeg vet jo ikke hva slags resultater denne øvelsen gir, til det har jeg brukt den i for kort tid. Sånn sett er det kanskje også greit at jeg må kutte ut de andre, så får jeg se hva denne øvelsen alene kan gi meg.

For én gangs skyld skal jeg faktisk lytte både til kroppen og til legen. Vanligvis har jeg en tendens til å starte for tidlig på'n igjen. Denne gangen blir det pause fra fyfy-øvelsene i 4 uker, deretter drar jeg til Australia, og da kanskje jeg glemmer å furte og synes synd på meg selv siden det blir begrenset tilgang til treningsstudio og vekter likevel i 4 uker. Dermed får jeg til sammen 8 ukers "hvile" av albuen, og DET burde pokker meg være nok!

Where everybody knows your name.

Jeg har treningsmedlemsskap på flere sentre. Et på et senter på Torshov, der jeg begynte å trene da jeg flyttet til Oslo. Jeg har trent der i flere år, og i perioder har jeg nærmest bodd der. Jeg “kjenner” de fleste som jobber der og de “kjenner” meg. I høst begynte jeg også på SATS, fordi jeg får et supert tilbud gjennom jobb, jeg har sentre mye nærmere der jeg bor og jeg kan trene når jeg er ute og reiser med jobb.

Denne høsten har det blitt mye trening på SATS, og lite trening på Torshov. Det har passet bedre med SATS, siden jeg drar hjemom mellom jobb og trening. Da er det veldig mye enklere å tusle de 5-10 minuttene til et av de to nærmeste sentrene, enn å sette seg på bussen i 10 minutter og så gå i 10 min før jeg er på trening.

Men, av og til tar jeg fortsatt turen til Torshov, og både mandag og i går var blant disse dagene. En ting jeg både synes er veldig deilig med SATS, og som jeg savner når jeg er på SATS er at de som jobber der kjenner meg ikke.

Sykkelinstruktøren fra CycleMovie "kjenner" meg, men ellers er det ingen av de ansatte, eller de som trener der som kjenner meg. Jeg er anonym, "usynlig". Det kan være veldig deilig, for jeg slipper at noen "forstyrrer" meg, men samtidig så kan jeg savne å bli sett, savne å være noen.

Det er litt sannhet i sangen fra Cheers:

"You wanna be where everybody
knows your name.
You wanna go where people know,
people are all the same,
You wanna go where everybody knows
your name."

Har tenkt litt ekstra på det i det siste, siden det er så lenge siden jeg har vært på Torshov, og de ansatte der har kommet bort til meg disse dagene ettersom jeg har sett dem og småpratet litt osv. De kjenner ikke nødvendigvis navnet mitt, men de vet godt hvem jeg er! Det samme gjelder for folk som trener der, jeg kjenner folk som trener der, og de hilser og slår kanskje av en prat.

Jeg har hatt perioder da jeg har hatt det ekstremt tungt, jeg har slitt med humøret, slitt med følelser i forhold til kropp, i disse periodene har det vært ekstra godt at de har "sett" meg. De har gitt uttrykk for bekymring fordi de synes jeg har blitt for tynn, synes jeg ser sliten ut, ser lei meg ut ...

I går møtte jeg ei av de ansatte i garderoben og hun slo av en prat. Det at de merker seg at jeg ikke har vært der på en stund, at de kommenterer at jeg har klippet meg ... Man er noen, og det kan være både bra og ikke fullt så bra. Alt ettersom.

Godt nytt år!

Da er vi over i et nytt år. Jeg avsluttet det gamle og begynte det nye med spreke takter. ;) Nyttårsaften var det nyttårsspinning eller champagnespinning som instruktøren også kalte det. To stk instruktører satt foran oss, den ene i glitrende cowboyhatt, den andre med en glitrende fisk på hodet. Timen var slett ikke verst den, og den ble avsluttet med servering av champagnebrus og klementiner.

1.nyttårsdag dro jeg opp begge mine foreldre tidlig. Moren min fordi jeg sov over hos henne, og hun skulle fikse frokost til meg, og faren min som måtte være snill og kjøre meg til toget. 09:37 gikk toget fra Gjøvik, jeg kom meg til Oslo, og SATS Bislett i tide til å rekke spinning kl 12:15 med en styrkeøkt etterpå. Deilig med en god avslutning og en god begynnelse på året.

Faktisk var vi nesten 20 stk som stod i kø utenfor SATS før det åpnet 1.nyttårsdag. Det synes jeg er temmelig imponerende, og det kom en del kommentarer fra folk i køa. Spinningsalen var også nesten full, om enn ikke like full som på nyttårsaften.

Har nå fullført en uke av programmet mitt, og kommet fram til litt endringer for å få det til å funke. Det er ganske enkelt ikke snakk om å klare flere skulderøvelser etter å ha tatt core-serien, så det blir eneste skuldersett på overkroppsdagen i 2-splitten. Den tar fullstendig knekken på siste rest av energi og styrke. Også hofteflex m/push up på bosu blir påvirket, så det blir litt færre reps enn vanlig, men det spiller egentlig ikke så stor rolle. Hovedpoenget er å få tømt seg skikkelig, og det oppnår jeg! :)

Godt fornøyd med å ta frontbøy i stedet for vanlige knebøy, selv om det gjør vondt og er uvant å ha stanga foran. Likevel er det deilig å komme så dypt ned, og få så god kontakt med musklene som øvelsen gir meg. Får bare håpe jeg klarer å få en progresjon, for det er definitivt en tung øvelse, og jeg gruer meg allerede til uka når jeg i det minste bør øke med 2,5 kg.