Jada, lenge siden sist jeg gjorde noe dumt, så det var jammen på tide. Med mer eller mindre jevne mellomrom klarer jeg av en eller annen idiotisk grunn å kløne det til, snuble og brekke både det ene og det andre, eller rett og slett bare skrubbe meg opp så jeg ser for jævlig ut en stund. Som sagt, lenge siden sist nå, bortsett fra en kraftig overtråkk, muligens liten brist i fjor en gang. Stoppet det meg fra å trene? Å neida! :p
Anyway, jeg trener jo som bare det om dagen, konkurranseinstinktet tar overhånd og jeg skal bare. I dag oppdaget jeg at en av mine kollegaer hadde gått forbi meg på rankingen, og det måtte jeg bare gjøre noe med. Så det ble en lang løpetur i dag, på 18,9 km inkludert tryn.
Var på vei tilbake og var blitt grundig sliten, det er jo varmt ute og jeg hadde allerede syklet til og fra jobb, vært oppe grytidlig og var trøtt og lei. Skulle bare fomle fram vannflaska, og var uoppmerksom i brøkdelen av et sekund. Dermed så jeg jo ikke at det manglet en helle der jeg løp før skotuppen traff neste helle og jeg plutselig slo haka i asfalten. Rakk ikke engang å ta meg for før jeg lå der.
Akkurat mens jeg lå der tenkte jeg egentlig mest på at det hadde vært utrolig behagelig å bare bli liggende! Jeg var sliten, oppskrubbet og det virket som et forferdelig ork å skulle reise seg. I tillegg var det nok aldri så lite såret stolthet med i bildet. *ler*
Vel, jeg kom meg da opp, oppskrubbet på hender, knær og hake, med hull i tightsen og riper på pulsklokka. Fin og møkkete hadde jeg blitt, og blodet silte fra haka. Passet på å gni møkk, blod og svette litt ekstra godt rundt i fjeset før jeg fortsatte og fikk en del merkelige blikk de siste km før jeg kom hjem. ;)
Er nå lemster, sår og øm overalt, og dropper den planlagte styrkeøkta i morgen tidlig. Får heller at en litt lengre styrkeøkt på lørdag. Blir sykling til og fra jobb i morgen, så får vi se om jeg orker noe mer, eller om jeg rett og slett pleier meg selv litt i stedet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar