Økende ukultur i langdistanseløp?

Jeg må innrømme at jeg nesten blir litt lei meg når jeg leser artikler som denne som står på aftenposten.no. Tar folk virkelig smertestillende før slike løp for å holde ut?

Synes det er veldig flott at det settes fokus på denne bruken om det faktisk er slik at det er utbredt å ta betennelsesdempende medisiner før løp. Som det står i artikkelen er det ikke prestasjonsfremmende og det kan også være farlig å ta smertestillende i for store mengder.

Tenker også med gru på de konsekvensene det kan få å døyve smertene under et løp og dermed kunne løpe på seg mer kroniske skader. Jeg har jo selv løpt videre etter å ha skadet meg, og vet altfor godt at det kan ødelegge treninga di i en god stund framover.

Einar Cyvin sier følgende om bruk av naproxen, voltaren og ibuprofen under langdistanseløp: Det er de som vil ha størst effekt på den type smerter man får under lange løp. Men dette er ikke ufarlig i det hele tatt, og kan føre til blant annet nyresvikt. I tillegg kan man få alvorlige skader ved å maskere smerter under så store anstrengelser. Smertesignaler skal tas på alvor, advarer Cyvin.

Hva får da folk til å innta smertestillende før løp for å holde ut lenger? Er de ikke klar over konsekvensene, eller har det blitt så viktig å delta på utfordringer ala Oslo Maraton, Birken etc. og få gode resultater at konsekvensene og hensynet til egen helse kommer i annen rekke?

Når det da er bevist at slike medisiner har liten eller ingen effekt og faktisk kan bremse kroppens egen lindring og treningseffekt kan man spørre seg selv om vitsen med bruken av denne typen preparater.