fredag 17. september 2010

Lyset i enden av tunellen

I morgen er "begynnelsen på slutten". I morgen er det Birken, og så er det bare en uke til Oslo maraton og så trenger jeg strengt tatt ikke se på løpeskoene på en måneds tid med mindre jeg har lyst. Ikke at det er kjempesmart for løpeformen å ikke løpe på en måned, men kanskje for motivasjonen?

Jeg gleder meg virkelig til å bare bli ferdig nå, samtidig har jeg hatt en og annen deilig løpetur i det siste også, selv om de fleste av dem har føltes som en plikt. Det kribler i kroppen, jeg gleder meg faktisk litt til å løpe også, om været bare er like fint som i dag så kan det bli en nydelig tur over fjellet.

Treningsmessig har mye føltes dritt disse siste 2-3 ukene. Jeg merker hvor hardt det er å både skulle være i topp løpeform og klare å yte på styrketreningene. Det er en utrolig vanskelig balansegang, og dessverre er det veldig vanskelig å finne noe om hvordan trene best mulig. Man satser på det ene eller det andre, det finnes ikke lesestoff om hvordan gjøre begge deler. Dermed må jeg prøve og feile på egenhånd, takle oppturer og nedturer og føle at jeg stanger huet i veggen gang på gang.

På et eller annet tidspunkt ender jeg alltid med å møte veggen, enten når jeg løper, eller på styrketrening. Et eller annet sted stopper det alltid opp, det gjør det ikke enklere at styrketrening og løpetrening "krever" to helt forskjellige spisemønstre. For styrketrening kan jeg gjerne spise mye, mens for løpetreninga er det om å gjøre å være lettest mulig. Det skal ikke mange kiloene til før jeg merker at løpeformen blir betraktelig dårligere og det blir mye tyngre å løpe.

Jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal legge opp løpet framover, hva jeg skal satse på. Jeg har fortsatt ikke funnet noen fin utfordring for neste år, trippelen utgår siden jeg skal til Australia. Den utfordringen får jeg ta i 2012, men det er jo absolutt noe å se fram til. Det blir vel samme gamle greia i 2011, men kanskje noen flere løp. Invitasjonen til Midnattssolløpet på Island frister, Norsk fjellmaraton frister og å sykle fredagsbirken eller birken, bare for å få en liten forsmak på hva trippelen vil by på.

Jeg skulle ønske jeg kunne få noen skikkelig gode råd i forhold til styrketreninga fra noen som veit hva det dreier seg om. Jeg vil slippe å stagnere, møte veggen og måtte begynne på nytt, igjen og igjen. Det er så surt når jeg endelig begynner å føle at jeg kan løfte litt, så stopper det opp og jeg føler jeg må starte på nytt. Eller at jeg når et punkt i løpinga mi der jeg føler at jeg bare ikke klarer å løpe fortere. Kanskje det er da det er på tide å ta en ukes pause?

5 kommentarer:

  1. Gudbedre. Skulle du løpe HELE maraton? :o

    SvarSlett
  2. Vel, jeg har ingen erfaring med å å kombinere styrketrening og løpetrening, men jeg har ingen problemer med å se problemstillingen. Uansett, styrke eller løping, en pause synes jeg høres veldig fornuftig ut. Det du beskriver høres ut som hvordan jeg følte meg i halvannen uke etter stevne. Altså - utslitt! :)

    Kjenner følelsen forresten, slutten på oppkjøringen og snart konkurranse! Det er bare å glede seg, håper du treffer formtoppen, og når målet ditt! Det blir morro! :D Lykke til!

    SvarSlett
  3. Chassi: det holder med halve. ;) Men det heter jo Oslo maraton, enten du løper 3 km, 10 km, halvmaraton eller helmaraton. Jeg tror ikke kroppen min ville sette pris på en helmaraton på asfalt, det tar ganske hardt på knær og hofter bare å løpe halve. :)

    Hilde: Takk for det! :) Jeg både gleder meg og gruer meg. Gleder meg både fordi det faktisk er en fin løpetur når man bare kommer i gang, fordi konkurranseinstinktet mitt er veldig sterkt, og fordi det skal bli deilig å være ferdig!

    Samtidig gruer jeg meg fordi jeg er sliten, og fordi djevelen på skulderen min sier jeg ikke er i god nok form, og fordi det da er over ... Rimelig ambivalent med andre ord.

    Får kanskje høre på fornuften og ta en pause etter halvmaraton, det bare føles så feil å ikke trene. Det er en del av mine vanlige rutine og det føles som om noe mangler hvis jeg ikke trener. Får se om jeg finner noe annet å henge fingra i, så jeg klarer å slappe av. :)

    SvarSlett
  4. Hvordan gikk det på birken og maraton? :)) Spennende!

    SvarSlett
  5. Birken var ... en opplevelse, på godt og vondt. Ganske mye vondt i grunn ettersom jeg tråkka over skikkelig sånn 1, 2 -> mange ganger. Har jeg først satt i gang blir ankelen slarkete.

    Men i mål kom man på den ikke så veldig imponerende tida 2 t og 16 minutter. Så får jeg stelle pent med foten og satse på at jeg blir fornøyd med halvmaraton. :)

    SvarSlett