Jeg var så utrolig klar for denne dagen. Været var nydelig og motivasjonen var til stede. Bortsett fra en viss frykt for at ankelen skulle svikte meg og at kroppen skulle være tung og treg fra forrige helgs løp, lå alt til rette for at jeg skulle få en fin tur i Oslos gater.
Det begynte ikke så verst, kroppen føltes grei, og selv om en godt teipet ankel var litt uvant å løpe med plaget det meg egentlig ikke nevneverdig. Dessverre gikk jeg nok litt hardt ut, etter 14 km begynte det å skorte alvorlig på motivasjonen ettersom jeg så at jeg gradvis tapte tid. Etter 18 km var jeg totalt tom, og løp kun på viljen inn til mål.
Akkurat nå er jeg så skuffa og demotivert at jeg vet ikke om jeg kommer til å melde meg på noen så lange løp neste år. Tror det kommer til å ta en stund før jeg klarer å finne motivasjonen til å gjøre det her igjen.
I det minste fant jeg ut at teipen var til god hjelp. Tråkka i et høl i asfalten rundt 18-19 km, og hadde ikke teipen holdt ankelen stiv hadde jeg jaggu tråkka over igjen. Det hadde jo tatt seg ut.
Noen som har tips til hvordan man legger slike ting bak seg og klarer å se framover?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Gratulerer med vel gjennomført løp igjen! :)
SvarSlettFokuser på at dette er én av mange erfaringer, og at den ene erfaringen ikke definerer deg som utøver! Du som utøver er mer enn bare ett løp som gikk dårlig! Du som utøver er totalen av alt du gjør i løpet av en treningsfase, i løpet av en oppkjøring mot konkurranse, og der er det mange gode erfaringer!
Hodet er på toppen av kroppen og styrer alt! Dermed har tankemønstre alt å si. Mitt tips til å legge dårlige erfaringer bak seg er å..... legge dårlige erfaringer bak seg ;) Å tenke seg til en bedre erfaring er en aktiv handling, du kan gjerne snakke høyt til deg selv, hvis det blir mer virkelig av den grunn.
Det er egentlig veldig banalt, rådene høres så klisjéaktig ut, men det er sant! Gi litt mer faen i det du ikke får gjort noe med, og gjør noe med det du vil gjøre annerledes neste gang!
Ha en god søndagskveld! :)
Takk for innspill. :)
SvarSlettMå innrømme at jeg har et problem med å legge skuffelser bak meg. Har en tendens til å henge meg opp i alt som gikk feil og psyke meg ned i stedet for opp.
Normalt, mens jeg trener eller under et løp har jeg ikke noe problem med å psyke meg opp og tenke positivt for å holde ut. I dag klarte jeg ikke engang det ...