Jeg har bevisst holdt meg unna, pga. faren for å skrive side opp og side ned med sutreinnlegg. Skaden er fortsatt ikke leget, selv om jeg nå kan løpe (eller rettere sagt jogge, sakte ...) igjen og trene spinning. Jeg har fortsatt mye vondt, og bruker uendelig mye tid på mobilisering/aktivisering, egenmassasje og dynamisk og statisk tøying. Det tar mye tid, hver eneste dag, før og etter hver eneste treningsøkt. Man kan bli gal av mindre, men jeg holder det noenlunde i sjakk, og blir sakte, men sikkert bedre.
Haddde noen sagt til meg for noen måneder siden at jeg kunne risikere å trene på meg en sånn skade tror jeg jeg hadde ledd høyt. Jeg av alle mennesker? Hadde noen sagt til meg at jeg skulle bli så nøye med måten å varme opp på, selv før en løpetur, så tror jeg heller ikke jeg hadde trodd dem. Man lærer så lenge man lever. :p
Jeg ser enn så lenge mørkt på å komme tilbake i løpeform, med tanke på at jeg i alle fall føler selv at jeg er tilbake til utgangspunktet for 3 år siden omtrent på denne tiden, den gangen jeg bestemte meg for at jeg skulle klare en mil på under timen. Jeg er sikkert mer lettrent nå enn da, og jeg har et bedre utgangspunkt siden jeg vet hva som skal til og hvordan jeg best kan gjøre det. Jeg er helt sikkert ikke i like dårlig form heller, hvis jeg skal se realistisk på det, men det føles like håpløst fordi formen har vært så utrolig mye bedre enn den er nå.
Ellers har jeg nå begynt å leke med tanken på å sykle den lille styrkeprøven (Lillehammer - Oslo). Synes det kunne være et fint mål til sommeren, og om framgangen til skaden fortsetter så satser jeg på at neste år fullfører jeg Nordmarkstraver'n i god stil.
onsdag 23. november 2011
torsdag 6. oktober 2011
Opp- og nedturer.
Formen har variert veldig etter at jeg skadet meg. Det har til tider vært fryktelig vanskelig å holde på motivasjonen, og blanding av betennelsesdempende og til dels store mengder smertestillende har gjort meg trøtt. Det å ha vondt uansett hva man gjør er dritkjipt og uvant, og gjør at det hele føles litt håpløst.
Ellers byttet jeg jobb ved månedsskiftet, så de to siste ukene, nemlig siste uka på gamle jobben og første i den nye har det vært så mye å tenke på og gjøre at jeg har kræsja på sofaen etter jobb.
Jeg krysser fingrene for at litt ro og medisinering nå skal få litt skikkelig fart på bedringen, også er det planlagt nytt treningsprogram fra neste uke, så da er det slutt på manglende motivasjon. Nå SKAL jeg i gang igjen, og jeg gleder meg enormt til å ta fatt på et nytt program som varer neeeesten helt fram til jul. :D
Ellers byttet jeg jobb ved månedsskiftet, så de to siste ukene, nemlig siste uka på gamle jobben og første i den nye har det vært så mye å tenke på og gjøre at jeg har kræsja på sofaen etter jobb.
Jeg krysser fingrene for at litt ro og medisinering nå skal få litt skikkelig fart på bedringen, også er det planlagt nytt treningsprogram fra neste uke, så da er det slutt på manglende motivasjon. Nå SKAL jeg i gang igjen, og jeg gleder meg enormt til å ta fatt på et nytt program som varer neeeesten helt fram til jul. :D
fredag 9. september 2011
Back in business!
Det ble noen tøffe dager etter Nordmarkstraver'n. Humøret var svart, siden det verste jeg kan tenke meg er å måtte gi meg. Jeg er så utrolig sta, at det å gi seg er det største nederlaget jeg kan oppleve, når man da heller ikke kan trene for å få utløp for frustrasjonene blir det ekstra ille. Besøk hos fysio på mandag ga både gode og dårlige nyheter. De dårlige var at musklene som går på framsiden og baksiden og som festes i lyske/bekken var betente, og jeg var nødt til å avlaste dem og ta det med ro. De gode var jo at jeg kommer til å bli bra igjen, bare jeg tar det med ro, lytter til kroppen og går til oppfølging hos fysio en liten stund framover. Noen intensiv behandling fra fysio trenger jeg ikke, da det kan irritere mer enn det gagner meg.
Fysio beordret meg til å innta horisontalen på sofaen når jeg var hjemme, og det betydde virkelig ligg rett ut. Jeg skulle i størst mulig grad unngå å bøye i hofteleddsbøyeren, for ikke å irritere musklene mer enn nødvendig. Etter 4 dager uten annen fysisk aktivitet enn å humpe rundt med en krykke holdt jeg på å bli fullstendig sprø. Smerter, en travel hverdag og ikke minst regnet satte en effektiv stopper for å trene, men i går, torsdag kom jeg meg endelig av gårde igjen.
Økta ble ganske lett, mye tøying og egenmassasje stod på planen, i tillegg til en styrkeøkt for rygg og armer. Det ble ikke noen tung og knallhard økt, men jeg ble sliten og fikk følelsen av å røre meg igjen, og det var utrolig deilig. Det blir forholdsvis lett, og alternativ trening de neste ukene. Ingen øvelser som krever at jeg står, en del øvelser som innebærer at jeg ligger flatt ut, i stedet for å sitte eller stå som normalt og noe mer maskiner. Jeg håper å kunne begynne med litt lett bein- og rumpetrening neste uke. Kun maskiner, og ingenting som går på selve hofteleddsbøyeren, så ikke akkurat mine favorittøvelser, men bare følelsen av å kunne gjøre noe er oppløftende.
Sykkel/spinning og løping er det fortsatt flere uker til jeg kan prøve meg på, med mindre jeg har lyst til å få virkelig langvarige problemer med dette her. Kondisen kommer til å bli satt langt tilbake i denne perioden, og det blir sikkert tungt å sette i gang igjen når jeg kommer dit, men så ille som kondisjonen var for noen år tilbake da jeg satte i gang opptrening til mitt første Sentrumsløp blir den vel forhåpentligvis ikke, og nå vet jeg jo hvor fort den kan komme tilbake også bare jeg dedikerer litt tid, vilje og innsats.
Fysio beordret meg til å innta horisontalen på sofaen når jeg var hjemme, og det betydde virkelig ligg rett ut. Jeg skulle i størst mulig grad unngå å bøye i hofteleddsbøyeren, for ikke å irritere musklene mer enn nødvendig. Etter 4 dager uten annen fysisk aktivitet enn å humpe rundt med en krykke holdt jeg på å bli fullstendig sprø. Smerter, en travel hverdag og ikke minst regnet satte en effektiv stopper for å trene, men i går, torsdag kom jeg meg endelig av gårde igjen.
Økta ble ganske lett, mye tøying og egenmassasje stod på planen, i tillegg til en styrkeøkt for rygg og armer. Det ble ikke noen tung og knallhard økt, men jeg ble sliten og fikk følelsen av å røre meg igjen, og det var utrolig deilig. Det blir forholdsvis lett, og alternativ trening de neste ukene. Ingen øvelser som krever at jeg står, en del øvelser som innebærer at jeg ligger flatt ut, i stedet for å sitte eller stå som normalt og noe mer maskiner. Jeg håper å kunne begynne med litt lett bein- og rumpetrening neste uke. Kun maskiner, og ingenting som går på selve hofteleddsbøyeren, så ikke akkurat mine favorittøvelser, men bare følelsen av å kunne gjøre noe er oppløftende.
Sykkel/spinning og løping er det fortsatt flere uker til jeg kan prøve meg på, med mindre jeg har lyst til å få virkelig langvarige problemer med dette her. Kondisen kommer til å bli satt langt tilbake i denne perioden, og det blir sikkert tungt å sette i gang igjen når jeg kommer dit, men så ille som kondisjonen var for noen år tilbake da jeg satte i gang opptrening til mitt første Sentrumsløp blir den vel forhåpentligvis ikke, og nå vet jeg jo hvor fort den kan komme tilbake også bare jeg dedikerer litt tid, vilje og innsats.
søndag 4. september 2011
Nordmarkstraver'n
Jeg trengte en kveld på å roe meg litt ned, få ut frustrasjonen og slutte å synes så synd på meg selv, slik at dette ikke blir et forferdelig sutreinnlegg. Det ble nemlig "målgang" ca en mil før mål på meg i går.
Vi kan jo begynne med begynnelsen. Møtte opp på Sognsvann i god tid. Var litt nervøs for at parkeringsplassen skulle bli fryktelig full, og hadde ikke lyst til å stresse til bussen som skulle gå kl 9. Jeg kom med på første bussen, og denne gikk så fort den var full, og altså før klokka 9. Vi kom til startplassen, og der var det satt opp "bæsj-and-carry" (noen fra forsvaret eller tidligere orienteringsløpere som kjenner igjen den betegnelsen?) og ellers var det vel ikke så mye der annet enn andre startende, noen dunker med drikke og folka som delte ut startnummer til dem som ikke hentet dem fredag. Været var ikke på topp, det duskregnet, men det var i grunnen så lett at man ikke merket så veldig mye til det.
Starten var felles for alle, og vi begynte på fin grusvei, og slik løp vi i over 5 km. Veldig bra at vi startet sånn, for da fikk feltet spredd seg godt før vi kom inn på smal sti. Løypa fortsatte opp og ned, på grusvei og sti, som enkelte steder var mer gjørmehøl enn sti. Duskregnet kom og gikk, og det samme gjorde vinden. Det tok litt tid å oppdage at det hadde stoppet å regne de periodene vi hadde opphold, så det var bare vinden som av og til gjorde det ubehagelig å løpe.
Dessverre begynte lysken min å småkrangle allerede etter 7-8 km. Jeg hadde perioder fram mot 12-13 km der jeg nesten ikke merket den, men på drikkestasjonen rundt 15 km var det tydelig at jeg hadde smerter, for folk lurte på om det gikk bra, og om jeg kunne fortsette. Jeg beit tenna sammen og tenkte at gi meg skulle jeg i alle fall ikke, men jeg angret på det ganske fort. Smertene satt nå ikke bare i lysken, men også i kneet, som slett ikke likte belastningen det fikk av at jeg ikke klarte løpe normalt. Siste stykket inn til mat- og drikkestasjonen på Gåslungen rundt 18 km var forferdelig, men man kan jo ikke akkurat bare sette seg ned og grine heller, på den måten kommer man seg jo ikke i mål. Jeg var så ufattelig lettet da jeg så skiltet mot Gåslungen som sa 0,5 km, og selv de stakkars 500 metrene føltes som en evighet.
På Gåslungen møtte jeg ambulansen som var klar for avgang, den var full og jeg mente bestemt at noen ambulanse trengte jeg ikke, så jeg fikk sette meg inn i bilen til en av funksjonærene i stedet, og ventet til de var klare for avgang. Vi plukket også opp sistemann i løypa, som fikk beskjed om at han ikke kunne fullføre.
Så nå sitter jeg her i sofaen da, med hofte som en 80-åring, et kne som er for vondt til å trå på, hovne lymfeknuter i lysken, og beskjed om å avlaste litt med krykker framover. Ingen løping de neste 2-3 ukene, deretter kan jeg se det an litt, og ingen tung frivektstrening for beina på minst like lenge. Skuffelsen over å måtte bryte sitter fortsatt litt i, og jeg er ikke så glad for endringene for de neste ukene, men jeg kan jo ikke akkurat sette meg ned og sutre heller. Får heller bruke denne dagen til å trøste meg med is med en god venninne på Yoghurt heaven, og legge det bak meg. Det er tross alt bare et løp, det er bare noen få uker (fingers crossed), kroppen skal helst vare en 40-50 år til.
Vi kan jo begynne med begynnelsen. Møtte opp på Sognsvann i god tid. Var litt nervøs for at parkeringsplassen skulle bli fryktelig full, og hadde ikke lyst til å stresse til bussen som skulle gå kl 9. Jeg kom med på første bussen, og denne gikk så fort den var full, og altså før klokka 9. Vi kom til startplassen, og der var det satt opp "bæsj-and-carry" (noen fra forsvaret eller tidligere orienteringsløpere som kjenner igjen den betegnelsen?) og ellers var det vel ikke så mye der annet enn andre startende, noen dunker med drikke og folka som delte ut startnummer til dem som ikke hentet dem fredag. Været var ikke på topp, det duskregnet, men det var i grunnen så lett at man ikke merket så veldig mye til det.
Starten var felles for alle, og vi begynte på fin grusvei, og slik løp vi i over 5 km. Veldig bra at vi startet sånn, for da fikk feltet spredd seg godt før vi kom inn på smal sti. Løypa fortsatte opp og ned, på grusvei og sti, som enkelte steder var mer gjørmehøl enn sti. Duskregnet kom og gikk, og det samme gjorde vinden. Det tok litt tid å oppdage at det hadde stoppet å regne de periodene vi hadde opphold, så det var bare vinden som av og til gjorde det ubehagelig å løpe.
Dessverre begynte lysken min å småkrangle allerede etter 7-8 km. Jeg hadde perioder fram mot 12-13 km der jeg nesten ikke merket den, men på drikkestasjonen rundt 15 km var det tydelig at jeg hadde smerter, for folk lurte på om det gikk bra, og om jeg kunne fortsette. Jeg beit tenna sammen og tenkte at gi meg skulle jeg i alle fall ikke, men jeg angret på det ganske fort. Smertene satt nå ikke bare i lysken, men også i kneet, som slett ikke likte belastningen det fikk av at jeg ikke klarte løpe normalt. Siste stykket inn til mat- og drikkestasjonen på Gåslungen rundt 18 km var forferdelig, men man kan jo ikke akkurat bare sette seg ned og grine heller, på den måten kommer man seg jo ikke i mål. Jeg var så ufattelig lettet da jeg så skiltet mot Gåslungen som sa 0,5 km, og selv de stakkars 500 metrene føltes som en evighet.
På Gåslungen møtte jeg ambulansen som var klar for avgang, den var full og jeg mente bestemt at noen ambulanse trengte jeg ikke, så jeg fikk sette meg inn i bilen til en av funksjonærene i stedet, og ventet til de var klare for avgang. Vi plukket også opp sistemann i løypa, som fikk beskjed om at han ikke kunne fullføre.
Så nå sitter jeg her i sofaen da, med hofte som en 80-åring, et kne som er for vondt til å trå på, hovne lymfeknuter i lysken, og beskjed om å avlaste litt med krykker framover. Ingen løping de neste 2-3 ukene, deretter kan jeg se det an litt, og ingen tung frivektstrening for beina på minst like lenge. Skuffelsen over å måtte bryte sitter fortsatt litt i, og jeg er ikke så glad for endringene for de neste ukene, men jeg kan jo ikke akkurat sette meg ned og sutre heller. Får heller bruke denne dagen til å trøste meg med is med en god venninne på Yoghurt heaven, og legge det bak meg. Det er tross alt bare et løp, det er bare noen få uker (fingers crossed), kroppen skal helst vare en 40-50 år til.
onsdag 10. august 2011
Sommertilstander
Jeg ga til slutt opp å følge et strikt treningsopplegg i sommer. Det har skjedd så mye, og ting ble ikke slik jeg hadde tenkt. Dermed har jeg endt opp med å trene etter lyst, vær og dagsform i stedet. Litt deilig, selv om det fortsatt er en viss struktur på treningene. Godt å trene det jeg har lyst til der og da, i stedet for å holde meg strikt til planen.
Det går fort mot 3.september nå, og jeg vil ikke egentlig si jeg er i rute til et 3-mils løp, men det skal nok endre seg i løpet av de ukene jeg har igjen. Jeg har klart å putte inn noen lange løpeturer de siste dagene, og flere må det bli. Så lenge været er ok, blir det mange fler av dem fram til løpet, og jeg har kuttet ned på antallet styrkeøkter fram til da. Denne uka er det friuke/kondisjon som gjelder, og neste uke når åpningstider på sentrene blir litt mer normale, og tilstanden på jobb også går mer over i det normale så er det tilbake til et oppsatt program igjen. 3-splitt for å rekke å kjøre så mye kondis som mulig.
Jeg er veldig glad for treningsøktene mine, de hjelper meg å få tankene på plass,og løser opp i mye vondt. Privatlivet er ikke stort å skryte av om dagen, så da er det godt å få utløp gjennom knalltøffe styrkeøkter eller lange løpeturer hvor tankene får fly fritt. Selv om det har vært utrolig deilig å ha et friere opplegg i sommer, så skal det bli veldig deilig å kjøre et fast opplegg også, en stund og få litt struktur inn i livet igjen.
Det går fort mot 3.september nå, og jeg vil ikke egentlig si jeg er i rute til et 3-mils løp, men det skal nok endre seg i løpet av de ukene jeg har igjen. Jeg har klart å putte inn noen lange løpeturer de siste dagene, og flere må det bli. Så lenge været er ok, blir det mange fler av dem fram til løpet, og jeg har kuttet ned på antallet styrkeøkter fram til da. Denne uka er det friuke/kondisjon som gjelder, og neste uke når åpningstider på sentrene blir litt mer normale, og tilstanden på jobb også går mer over i det normale så er det tilbake til et oppsatt program igjen. 3-splitt for å rekke å kjøre så mye kondis som mulig.
Jeg er veldig glad for treningsøktene mine, de hjelper meg å få tankene på plass,og løser opp i mye vondt. Privatlivet er ikke stort å skryte av om dagen, så da er det godt å få utløp gjennom knalltøffe styrkeøkter eller lange løpeturer hvor tankene får fly fritt. Selv om det har vært utrolig deilig å ha et friere opplegg i sommer, så skal det bli veldig deilig å kjøre et fast opplegg også, en stund og få litt struktur inn i livet igjen.
tirsdag 5. juli 2011
Sånn går no dagan
Treningen går sin vante gang, jeg klarer ikke følge programmet like strikt nå på sommeren, ettersom jeg heller tar en løpetur om været er fint, enn å steike inne på et varmt og klamt treningssenter. Jeg trenger også alle løpeturene jeg kan få, for nå er det "bare" er 8,5 uke til jeg skal løpe 3 mil, og jeg ikke har hatt alt for mange løpeturer i det siste.
Ellers har det skjedd en del på det private planet, men jeg har ikke kunnet si så mye om det ettersom folk må få beskjed i riktig rekkefølge. Jeg har fått ny jobb og begynner 1.oktober. Det er litt skummelt, med tanke på at jeg har vært her jeg er nå i 4 år, og egentlig trives godt. Dessverre er det litt begrensede utviklingsmuligheter her, og etter 4 år føltes det på tide å skifte beite. Det blir spennende å se om jeg vil trives like godt på min neste jobb.
Siden jeg i oktober får en helt annen reisevei, og mye dårligere kollektivmuligheter har jeg også kjøpt meg bil! Jeg har ikke fått den enda, overtar den i morgen, men jeg har kjøpt meg dette lille vidunderet. Min første bil, til nå har jeg ikke hatt noe behov for å eie en. Jeg starter litt pent, både når det gjelder pris og størrelse. Lukeparkering er ikke min sterkeste side, og store luker er det ikke flust av i nærområdet, så jeg fant meg noe lite og praktisk. En godt utstyrt bil i grei stand får holde for min del. Da kan det jo også hende at jeg får meg noen skiturer til vinteren, både på bortoverski og nedoverski. Har alltid syntes det er så tiltak å drasse med seg skiutstyret på buss/trikk/t-bane for ikke å snakke om å måtte bære utstyret til nærmeste holdeplass. Lat? Jeg? Kanskje litt på enkelte områder. ;p
Forhåpentligvis kan det bli en del Sverigeturer også nå som jeg har bil. Litt enklere når man slipper å finne andre å "snylte" på. Det er lenge siden sist tur nå, så det er noe som står høyt på lista. Jeg elsker å kjøre bil, og trenger all den kjøretreninga jeg kan få, for jeg har ikke kjørt bil fast på evigheter. Da må jo en Sverigetur være perfekt kjøretrening. ;)
Så får jeg bare satse på mye fint vær framover, slik at jeg får den løpetreninga jeg trenger før løpet, og noen regnværskvelder innimellom så jeg klarer å holde meg til styrkeprogrammet. :p
Ellers har det skjedd en del på det private planet, men jeg har ikke kunnet si så mye om det ettersom folk må få beskjed i riktig rekkefølge. Jeg har fått ny jobb og begynner 1.oktober. Det er litt skummelt, med tanke på at jeg har vært her jeg er nå i 4 år, og egentlig trives godt. Dessverre er det litt begrensede utviklingsmuligheter her, og etter 4 år føltes det på tide å skifte beite. Det blir spennende å se om jeg vil trives like godt på min neste jobb.
Siden jeg i oktober får en helt annen reisevei, og mye dårligere kollektivmuligheter har jeg også kjøpt meg bil! Jeg har ikke fått den enda, overtar den i morgen, men jeg har kjøpt meg dette lille vidunderet. Min første bil, til nå har jeg ikke hatt noe behov for å eie en. Jeg starter litt pent, både når det gjelder pris og størrelse. Lukeparkering er ikke min sterkeste side, og store luker er det ikke flust av i nærområdet, så jeg fant meg noe lite og praktisk. En godt utstyrt bil i grei stand får holde for min del. Da kan det jo også hende at jeg får meg noen skiturer til vinteren, både på bortoverski og nedoverski. Har alltid syntes det er så tiltak å drasse med seg skiutstyret på buss/trikk/t-bane for ikke å snakke om å måtte bære utstyret til nærmeste holdeplass. Lat? Jeg? Kanskje litt på enkelte områder. ;p
Forhåpentligvis kan det bli en del Sverigeturer også nå som jeg har bil. Litt enklere når man slipper å finne andre å "snylte" på. Det er lenge siden sist tur nå, så det er noe som står høyt på lista. Jeg elsker å kjøre bil, og trenger all den kjøretreninga jeg kan få, for jeg har ikke kjørt bil fast på evigheter. Da må jo en Sverigetur være perfekt kjøretrening. ;)
Så får jeg bare satse på mye fint vær framover, slik at jeg får den løpetreninga jeg trenger før løpet, og noen regnværskvelder innimellom så jeg klarer å holde meg til styrkeprogrammet. :p
onsdag 8. juni 2011
Ashtanga yoga
Søndag var jeg på introduksjonskurs i Ashtanga yoga. 2 timer med litt snakking/forklaring og deretter praksis. Jeg har forsøkt meg på dette tidligere også, uten hell, men jeg tenkte å gi det én sjanse til siden ryggen min er så kranglete. Det skulle vise seg å være en god idé. Instruktøren er en trivelig fyr, flink til å forklare og aller viktigst: flink til å gi alternativer til oss som ikke er naturlig myke og "yogasterke", slik at vi sakte, men sikkert kan tilpasse oss øvelsene. På introduksjonskurset terpet vi masse på en del øvelser, og jeg synes i grunnen det var utfordrende nok jeg. Det var derfor en liten nedtur da vi fikk vite at dette var bare en 30% eller noe sånt av hva man egentlig skal gjennom på den tiden vi hadde til rådighet.
Etter timen spurte jeg kort om hvordan den faste timen hans var lagt opp, siden det vi hadde lært bare var en liten del, og jeg var nybegynner og følte at jeg ikke akkurat hadde taket på det her. Var det i det hele tatt noe vits å møte opp til en time hvor folk har gått mange ganger. Fikk positiv respons og beskjed om at selv om han på ingen måte gikk like nøye igjennom ting som på introduksjonskurset så var det øvelse som var det viktigste, og det var bare å møte opp.
Som sagt, så gjort. I går møtte jeg opp på timen hans, og til tross for at air condition-en til SATS Bislett streiket en stund i går ble det en veldig bra time. Instruktøren bruker hele timen på å gå rundt og rette på og hjelpe folk. Tidligere timer jeg har vært på har instruktøren brukt mye mer tid på å stå framme og vise, i stedet for å gå rundt og rette på det man gjør feil. I denne timen kom han bort og viste og "plasserte" deg riktig, og pushet også litt. Han gjør dette på en veldig diskret måte, samtidig som han fortsetter instruksjonene for resten.
Tidligere har jeg følt at jeg ikke klarer å følge med i det hele tatt når jeg har gått fra introduksjon over i time, men denne gangen hadde jeg fått første delen av timen så godt inn gjennom introduksjonskurset at det ga en umiddelbar mestringsfølelse, og da var det ikke så farlig at resten av timen var litt mer knotete. Det var jo heller ikke annet å forvente, det var for meg nye øvelser, men jeg klarte likevel å følge med. Følte også at han tok seg tid nok til å gjennomføre de forskjellige øvelsene såpass mange ganger at man fikk dem litt inn, før neste øvelse.
Nå er det vel også regler for hvor mange ganger man skal gjøre hver enkelt øvelse så vidt jeg forstod, jeg er ikke akkurat noen ekspert på yoga, men denne opplevelsen var i alle fall helt annerledes enn mine tidligere erfaringer. I positiv forstand, denne gangen har jeg en holdning om at dette skal jeg fortsette med, dette tror jeg jeg kan klare og jeg kan klare å forbedre meg. Forhåpentligvis har det også positiv effekt på ryggen min, er det noe jeg trenger så er det det. Jeg hadde helt klart mindre vondt i ryggen da jeg la meg, og da jeg stod opp i morges, enn etter forrige tortursesjon. Det er terapeuten min sin ord altså, ikke mine. ;) Går til behandling både hos kiropraktor og massasjeterapeut, og massasjetimene er regelrett tortur, men det funker og det er det viktigste. Forrige gang var jeg totalt slått ut etter timen, og jeg hadde vondt i 3 dager etterpå. I går kveld og i dag er jeg øm ja, men ikke i like stor grad som forrige gang, og jeg skylder litt på yogaen som fikk varme og bevegelse i musklene, i stedet for at jeg bare la meg rett ut på sofaen etter behandlingen.
Etter timen spurte jeg kort om hvordan den faste timen hans var lagt opp, siden det vi hadde lært bare var en liten del, og jeg var nybegynner og følte at jeg ikke akkurat hadde taket på det her. Var det i det hele tatt noe vits å møte opp til en time hvor folk har gått mange ganger. Fikk positiv respons og beskjed om at selv om han på ingen måte gikk like nøye igjennom ting som på introduksjonskurset så var det øvelse som var det viktigste, og det var bare å møte opp.
Som sagt, så gjort. I går møtte jeg opp på timen hans, og til tross for at air condition-en til SATS Bislett streiket en stund i går ble det en veldig bra time. Instruktøren bruker hele timen på å gå rundt og rette på og hjelpe folk. Tidligere timer jeg har vært på har instruktøren brukt mye mer tid på å stå framme og vise, i stedet for å gå rundt og rette på det man gjør feil. I denne timen kom han bort og viste og "plasserte" deg riktig, og pushet også litt. Han gjør dette på en veldig diskret måte, samtidig som han fortsetter instruksjonene for resten.
Tidligere har jeg følt at jeg ikke klarer å følge med i det hele tatt når jeg har gått fra introduksjon over i time, men denne gangen hadde jeg fått første delen av timen så godt inn gjennom introduksjonskurset at det ga en umiddelbar mestringsfølelse, og da var det ikke så farlig at resten av timen var litt mer knotete. Det var jo heller ikke annet å forvente, det var for meg nye øvelser, men jeg klarte likevel å følge med. Følte også at han tok seg tid nok til å gjennomføre de forskjellige øvelsene såpass mange ganger at man fikk dem litt inn, før neste øvelse.
Nå er det vel også regler for hvor mange ganger man skal gjøre hver enkelt øvelse så vidt jeg forstod, jeg er ikke akkurat noen ekspert på yoga, men denne opplevelsen var i alle fall helt annerledes enn mine tidligere erfaringer. I positiv forstand, denne gangen har jeg en holdning om at dette skal jeg fortsette med, dette tror jeg jeg kan klare og jeg kan klare å forbedre meg. Forhåpentligvis har det også positiv effekt på ryggen min, er det noe jeg trenger så er det det. Jeg hadde helt klart mindre vondt i ryggen da jeg la meg, og da jeg stod opp i morges, enn etter forrige tortursesjon. Det er terapeuten min sin ord altså, ikke mine. ;) Går til behandling både hos kiropraktor og massasjeterapeut, og massasjetimene er regelrett tortur, men det funker og det er det viktigste. Forrige gang var jeg totalt slått ut etter timen, og jeg hadde vondt i 3 dager etterpå. I går kveld og i dag er jeg øm ja, men ikke i like stor grad som forrige gang, og jeg skylder litt på yogaen som fikk varme og bevegelse i musklene, i stedet for at jeg bare la meg rett ut på sofaen etter behandlingen.
onsdag 25. mai 2011
Jeg hater morgener! (Men de blir litt bedre av en løpetur)
Jeg hater morgener! Jeg er ikke noe morgenmenneske, og har ikke vært det siden jeg var liten. Morgener bør tilbringes i sengen, helst så lenge som mulig! Skulle veldig gjerne hatt muligheten til å sove til jeg våknet av meg selv, for så å ligge og dra meg til jeg følte meg våken nok til å stå opp. Spise en god og lang frokost, nyte en kopp kaffe, og slappe av litt før jeg måtte av gårde på jobb.
Sånn er nå engang ikke arbeidsdagen min lagt opp, og i forhold til jobbtider foretrekker jeg å komme på jobb så tidlig som mulig for å kunne gå så tidlig som mulig, og heller få litt ut av ettermiddagene og kveldene. Derfor sparker jeg meg selv ut av senga umenneskelig (i følge meg selv) tidlig, og drar av gårde på jobb hvor jeg er et lite monster fram til jeg får kaffe.
Planen min sier jeg skal løpe på morgenen, mandag, onsdag og fredag, det er jeg selv som har satt opp planen, og jeg er stor tilhenger av å følge planer. Særlig når det er jeg selv som har satt dem opp. Derfor sparker jeg meg selv ut av senga, selv om det gjør vondt. Jeg har bare klart det 2 ganger siden jeg tross alt startet med det denne uka, men jeg har i det minste ikke gitt etter for den enorme lysten til å bare bli under dyna enda. Det går greit så fort jeg har fått klærne på, da er det jo ikke noen vits å krabbe tilbake i den gode, varme senga lengre.
Løpeturen i seg selv er også ganske grei. Det hjelper jo ikke å løpe og tenke: dette har jeg ikke lyst til, dette vil jeg ikke. Så jeg skrur på musikken og tenker positivt. Så lenge været er ok, så er det ikke så vanskelig heller. Det er deilig å være ute før absolutt alle andre også skal ut og på vei til jobb. Dessuten kan jeg ha riktig god samvittighet for at jeg har startet dagen med en løpetur i frisk luft, og nyte frokosten min når jeg kommer hjem.
Jeg spiser ikke noe særlig før løpeturen på morgenen. Ikke er jeg sulten, ikke er løpeturen så lang at jeg har behov for mat (den er bare 7,2 km) og jeg hater intenst å spise rett før jeg løper og å stå opp en time tidligere for å få i meg mat før turen er helt uaktuelt. Så jeg trykker i meg en riskake og en aminosyre/bcaashake og løper av gårde.
Turen går langs idylliske Frognerkilen, og stort sett møter jeg bare på et fåtall andre i samme ærend, og en flokk med gjess og ender. I dag var enkelte av dem litt aggressive, og da jeg hadde snudd og løp tilbake igjen skjønte jeg jo godt hvorfor. Det var flere, små, dunete nøster rundt omkring, ikke rart foreldrene er litt beskyttende. :)
Jeg håper virkelig at denne løpeturen kan bli en god vane i løpet av disse 8 ukene programmet mitt varer, og at den blir noe jeg kan se positivt på, i stedet for noe jeg må og som jeg ser på som et ork fordi det er så vondt å stå opp tidlig.
Sånn er nå engang ikke arbeidsdagen min lagt opp, og i forhold til jobbtider foretrekker jeg å komme på jobb så tidlig som mulig for å kunne gå så tidlig som mulig, og heller få litt ut av ettermiddagene og kveldene. Derfor sparker jeg meg selv ut av senga umenneskelig (i følge meg selv) tidlig, og drar av gårde på jobb hvor jeg er et lite monster fram til jeg får kaffe.
Planen min sier jeg skal løpe på morgenen, mandag, onsdag og fredag, det er jeg selv som har satt opp planen, og jeg er stor tilhenger av å følge planer. Særlig når det er jeg selv som har satt dem opp. Derfor sparker jeg meg selv ut av senga, selv om det gjør vondt. Jeg har bare klart det 2 ganger siden jeg tross alt startet med det denne uka, men jeg har i det minste ikke gitt etter for den enorme lysten til å bare bli under dyna enda. Det går greit så fort jeg har fått klærne på, da er det jo ikke noen vits å krabbe tilbake i den gode, varme senga lengre.
Løpeturen i seg selv er også ganske grei. Det hjelper jo ikke å løpe og tenke: dette har jeg ikke lyst til, dette vil jeg ikke. Så jeg skrur på musikken og tenker positivt. Så lenge været er ok, så er det ikke så vanskelig heller. Det er deilig å være ute før absolutt alle andre også skal ut og på vei til jobb. Dessuten kan jeg ha riktig god samvittighet for at jeg har startet dagen med en løpetur i frisk luft, og nyte frokosten min når jeg kommer hjem.
Jeg spiser ikke noe særlig før løpeturen på morgenen. Ikke er jeg sulten, ikke er løpeturen så lang at jeg har behov for mat (den er bare 7,2 km) og jeg hater intenst å spise rett før jeg løper og å stå opp en time tidligere for å få i meg mat før turen er helt uaktuelt. Så jeg trykker i meg en riskake og en aminosyre/bcaashake og løper av gårde.
Turen går langs idylliske Frognerkilen, og stort sett møter jeg bare på et fåtall andre i samme ærend, og en flokk med gjess og ender. I dag var enkelte av dem litt aggressive, og da jeg hadde snudd og løp tilbake igjen skjønte jeg jo godt hvorfor. Det var flere, små, dunete nøster rundt omkring, ikke rart foreldrene er litt beskyttende. :)
Jeg håper virkelig at denne løpeturen kan bli en god vane i løpet av disse 8 ukene programmet mitt varer, og at den blir noe jeg kan se positivt på, i stedet for noe jeg må og som jeg ser på som et ork fordi det er så vondt å stå opp tidlig.
søndag 22. mai 2011
Nytt fokus og nytt program
Timen med Silje Mariela forrige uke var både inspirerende og nyttig. Jenta er jo bare helt nydelig, og hun er utrolig dyktig til det hun driver med. Fikk masse gode tips, og mye pirk på teknikken min, samtidig var hun heldigvis flink til å trekke fram hva jeg gjorde bra. :)
De siste ukene har jeg brukt mye tid på å sette opp et nytt program for meg selv, pirket og perfeksjonert det til jeg til slutt var 110% fornøyd med programmet. Jeg var veldig gira på å sette i gang med programmet, men etter å ha satt i gang behandling av ryggen har jeg innsett at ryggen er såpass herpa at jeg er helt nødt til å ta mer hensyn en stund framover, og at den ikke vil tåle den belastningen det planlagte programmet vil gi.
Dermed måtte jeg sette opp nytt program i dag, og siden det må være klart til i morgen er jeg litt usikker på om jeg er helt fornøyd. Veldig mulig at jeg må gjøre noen forandringer, men det ser jeg når denne uka er over.
Det positive med å måtte sette opp et annet program er at jeg nå får mer fokus på selve baseøvelsene jeg gikk gjennom med Silje Mariela, og at jeg får større fokus på løpinga. Jeg kan fint løpe selv om ryggen er vond, for det er ikke korsryggen og rundt hoftene jeg har vondt, men mellom skulderbladene.
Målet er å trene styrke 4 ganger i uken (i motsetning til 6 ganger i det planlagte programmet) og kondisjon 3-6 ganger. Styrketreninga blir lagt til mandag, onsdag, fredag og lørdag, mens tirsdag, torsdag og søndag blir rene kondisjonsdager.
Mandag, onsdag og fredag morgen + lørdag ettermiddag har jeg planer om å løpe en fin og forholdsvis kort runde på 6-7 km. Jeg testløp den på lørdag, og hadde fokus på å løpe med puls på under 80%. Klarte ikke holde pulsen under 80% i den verste oppoverbakken som jeg har brukt til bakkeintervall. Tiden ble litt over 44 minutter, så i løpet av de neste 8 ukene skal tiden ned i 40 min, og pulsen skal da hele tiden være under 80%. Planen er å løpe denne runden på morgenene jeg skal trene styrke, altså mandag, onsdag og fredag morgen, også på ettermiddagen lørdag, men da med innlagte bakkeintervaller. Turene er væravhenging, så om det sprutregner utgår det, evt. stikker jeg innom SATS på morgenen og løper på mølla.
Tirsdag, torsdag og søndag skal jeg løpe lengre turer eller trene spinning, avhenging av vær, dagsform og timeplan.
Det nye programmet mitt har som det planlagte også høyt fokus på armer og skuldre, så sånn sett er jeg også fornøyd. Det nøye planlagte programmet får jeg forhåpentligvis gjennomført når ryggen min er litt bedre.
Slik ser det nye programmet mitt ut:
Mandag morgen:
Løpetur
Mandag ettermiddag
Oppvarming
Knebøy til boks u/vekt
Squat to stand
Glute bridge
Sittende mobilisering av rygg
Scapular push up
--------
Frontbøy
Benkpress
Markløft
Nedtrekk
Stående roing
Tirsdag:
Lang løpetur/spinning
Core
Onsdag morgen:
Løpetur
Onsdag:
Oppvarming
Sittende mobilisering av rygg
Scapular push up
Skuldersett
Push up
--------
Sittende roing
Enhåndsroing
Arnold press
Push down
Skuldersett (f.h, s.h, f.s.h)
Curl 7-7-7
Franskpress, manualer
Torsdag:
Løpetur/spinning
Core
Fredag morgen:
Løpetur
Fredag:
Oppvarming
Knebøy til boks u/vekt
Squat to stand
Glute bridge
--------
Frontbøy
Markløft/strakmark
Leg press
Leg ext.
Lørdag:
Oppvarming
Sittende mobilisering av rygg
Scapular push up
Push up
Skuldersett
--------
Benkpress
Negative chins/pull ups
Sittende roing
Arnold press
Push down
Curl
Franskpress
Renegade row
Core
Lørdag ettermiddag:
Løpetur m/innlagt intervaller
Søndag:
Løpetur/spinning
Det er forskjell på de to skuldersettene. Det som brukes til oppvarming gjøres med vektskive. Det er litt vanskelig å forklare, men først løfter man den med strake armer foran seg, deretter i en sirkel foran seg, begge veier, så rundt hodet begge veier og til slutt presser man den eksplosivt ut foran brystet.
Det andre skuldersettet er fronthev, sidehev og foroverbøyd sidehev i serie uten pause.
De siste ukene har jeg brukt mye tid på å sette opp et nytt program for meg selv, pirket og perfeksjonert det til jeg til slutt var 110% fornøyd med programmet. Jeg var veldig gira på å sette i gang med programmet, men etter å ha satt i gang behandling av ryggen har jeg innsett at ryggen er såpass herpa at jeg er helt nødt til å ta mer hensyn en stund framover, og at den ikke vil tåle den belastningen det planlagte programmet vil gi.
Dermed måtte jeg sette opp nytt program i dag, og siden det må være klart til i morgen er jeg litt usikker på om jeg er helt fornøyd. Veldig mulig at jeg må gjøre noen forandringer, men det ser jeg når denne uka er over.
Det positive med å måtte sette opp et annet program er at jeg nå får mer fokus på selve baseøvelsene jeg gikk gjennom med Silje Mariela, og at jeg får større fokus på løpinga. Jeg kan fint løpe selv om ryggen er vond, for det er ikke korsryggen og rundt hoftene jeg har vondt, men mellom skulderbladene.
Målet er å trene styrke 4 ganger i uken (i motsetning til 6 ganger i det planlagte programmet) og kondisjon 3-6 ganger. Styrketreninga blir lagt til mandag, onsdag, fredag og lørdag, mens tirsdag, torsdag og søndag blir rene kondisjonsdager.
Mandag, onsdag og fredag morgen + lørdag ettermiddag har jeg planer om å løpe en fin og forholdsvis kort runde på 6-7 km. Jeg testløp den på lørdag, og hadde fokus på å løpe med puls på under 80%. Klarte ikke holde pulsen under 80% i den verste oppoverbakken som jeg har brukt til bakkeintervall. Tiden ble litt over 44 minutter, så i løpet av de neste 8 ukene skal tiden ned i 40 min, og pulsen skal da hele tiden være under 80%. Planen er å løpe denne runden på morgenene jeg skal trene styrke, altså mandag, onsdag og fredag morgen, også på ettermiddagen lørdag, men da med innlagte bakkeintervaller. Turene er væravhenging, så om det sprutregner utgår det, evt. stikker jeg innom SATS på morgenen og løper på mølla.
Tirsdag, torsdag og søndag skal jeg løpe lengre turer eller trene spinning, avhenging av vær, dagsform og timeplan.
Det nye programmet mitt har som det planlagte også høyt fokus på armer og skuldre, så sånn sett er jeg også fornøyd. Det nøye planlagte programmet får jeg forhåpentligvis gjennomført når ryggen min er litt bedre.
Slik ser det nye programmet mitt ut:
Mandag morgen:
Løpetur
Mandag ettermiddag
Oppvarming
Knebøy til boks u/vekt
Squat to stand
Glute bridge
Sittende mobilisering av rygg
Scapular push up
--------
Frontbøy
Benkpress
Markløft
Nedtrekk
Stående roing
Tirsdag:
Lang løpetur/spinning
Core
Onsdag morgen:
Løpetur
Onsdag:
Oppvarming
Sittende mobilisering av rygg
Scapular push up
Skuldersett
Push up
--------
Sittende roing
Enhåndsroing
Arnold press
Push down
Skuldersett (f.h, s.h, f.s.h)
Curl 7-7-7
Franskpress, manualer
Torsdag:
Løpetur/spinning
Core
Fredag morgen:
Løpetur
Fredag:
Oppvarming
Knebøy til boks u/vekt
Squat to stand
Glute bridge
--------
Frontbøy
Markløft/strakmark
Leg press
Leg ext.
Lørdag:
Oppvarming
Sittende mobilisering av rygg
Scapular push up
Push up
Skuldersett
--------
Benkpress
Negative chins/pull ups
Sittende roing
Arnold press
Push down
Curl
Franskpress
Renegade row
Core
Lørdag ettermiddag:
Løpetur m/innlagt intervaller
Søndag:
Løpetur/spinning
Det er forskjell på de to skuldersettene. Det som brukes til oppvarming gjøres med vektskive. Det er litt vanskelig å forklare, men først løfter man den med strake armer foran seg, deretter i en sirkel foran seg, begge veier, så rundt hodet begge veier og til slutt presser man den eksplosivt ut foran brystet.
Det andre skuldersettet er fronthev, sidehev og foroverbøyd sidehev i serie uten pause.
mandag 16. mai 2011
Teknikktrening og hvileuke
Jeg er så utrolig rastløs, utålmodig og vimsete om dagen. Denne uka er det fri fra styrketrening, med unntak av i kveld som jeg skal på teknikktrening med Silje Mariela. Planen er å få rettet på teknikken min i frontbøy, knebøy, mark og strakmark. Er en stund siden sist jeg hadde noen til å pirke, så det er nok på tide. Tipper jeg har lagt til meg en del rusk siden sist.
Utover det blir det ikke noen styrketrening denne uka, og jeg kjenner at det kommer til å bli en lang uke treningsmessig. Trene uten å trene styrke, hva er det for noe? Ut fra den busy timeplanen min denne uka, og ymse værutsikter ser det ut til at det kan bli mye spinning. Jeg er ikke helt happy for det, for jeg hadde lyst til å bruke denne uka her som en kickstart på løpinga mi. Ikke det, jeg har jo løpt litt i det siste, men ikke på samme måten som jeg løp i fjor. Da var det jo løping støtt og stadig, og jeg var mye mer motivert til å løpe.
Har bestemt meg for å løpe Nordmarkstravern og halvmaraton i år. Birken utgår etter fjorårets kjipe opplevelse, og dessuten er det mye mer fornuftig å ha to "frihelger" i mellom de to løpene, enn å løpe to lange, tøffe løp to helger på rad. Nordmarkstravern blir i tillegg en ekstra utfordring ettersom det er 3 mil. Så langt har jeg aldri løpt før.
Ellers har jeg hele 2 treningsprogrammer klart. Det jeg skal trene fra neste uke, og det jeg skal trene etter der igjen. Litt teit å planlegge så langt fram i tid, men samtidig så måtte jeg bare skrive ned programmet når det datt ned i huet på meg. Ble inspirert av et 12-ukers program for å øke i benkpress, og la opp programmet rundt det. I tillegg la jeg inn masse rom for løping i det 12-ukers programmet, noe som er høyst nødvendig siden det foregår i tidsrommet for løpene.
Merker godt at bare tanken på styrkefri gjør meg utålmodig etter å komme i gang igjen med styrketreninga, og det til tross for at jeg trente styrke på lørdag, og skal trene styrke i dag. Håper bare det at jeg har bestemt meg for å løpe Nordmarkstravern og halvmaraton gir meg det lille puffet bak til å løpe, løpe og løpe.
Utover det blir det ikke noen styrketrening denne uka, og jeg kjenner at det kommer til å bli en lang uke treningsmessig. Trene uten å trene styrke, hva er det for noe? Ut fra den busy timeplanen min denne uka, og ymse værutsikter ser det ut til at det kan bli mye spinning. Jeg er ikke helt happy for det, for jeg hadde lyst til å bruke denne uka her som en kickstart på løpinga mi. Ikke det, jeg har jo løpt litt i det siste, men ikke på samme måten som jeg løp i fjor. Da var det jo løping støtt og stadig, og jeg var mye mer motivert til å løpe.
Har bestemt meg for å løpe Nordmarkstravern og halvmaraton i år. Birken utgår etter fjorårets kjipe opplevelse, og dessuten er det mye mer fornuftig å ha to "frihelger" i mellom de to løpene, enn å løpe to lange, tøffe løp to helger på rad. Nordmarkstravern blir i tillegg en ekstra utfordring ettersom det er 3 mil. Så langt har jeg aldri løpt før.
Ellers har jeg hele 2 treningsprogrammer klart. Det jeg skal trene fra neste uke, og det jeg skal trene etter der igjen. Litt teit å planlegge så langt fram i tid, men samtidig så måtte jeg bare skrive ned programmet når det datt ned i huet på meg. Ble inspirert av et 12-ukers program for å øke i benkpress, og la opp programmet rundt det. I tillegg la jeg inn masse rom for løping i det 12-ukers programmet, noe som er høyst nødvendig siden det foregår i tidsrommet for løpene.
Merker godt at bare tanken på styrkefri gjør meg utålmodig etter å komme i gang igjen med styrketreninga, og det til tross for at jeg trente styrke på lørdag, og skal trene styrke i dag. Håper bare det at jeg har bestemt meg for å løpe Nordmarkstravern og halvmaraton gir meg det lille puffet bak til å løpe, løpe og løpe.
mandag 9. mai 2011
Gulrotkakegrøt
Ok, jeg har nok tilbragt litt for mye tid inne på bloggen til Chassi, og har blitt inspirert til å prøve litt av hvert når det gjelder grøtvarianter. Her før helgen kom vi inn på at havregrøt med gulrot kunne være verdt å prøve, og jeg lagde en gulrotkakevariant.
Jeg blandet kokosmel, havregryn, gulrot, melk, vann, vaniljeproteinpulver, kanel, kardemomme, muskat og ingefær til grøt. Og resultatet så slik ut:
Bildet til høyre er med cottage cheese. Det smakte i grunnen ikke så verst, ganske gulrotkake faktisk, men jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle det grøt.
Jeg blandet kokosmel, havregryn, gulrot, melk, vann, vaniljeproteinpulver, kanel, kardemomme, muskat og ingefær til grøt. Og resultatet så slik ut:
Bildet til høyre er med cottage cheese. Det smakte i grunnen ikke så verst, ganske gulrotkake faktisk, men jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle det grøt.
tirsdag 19. april 2011
Musikk tel arbe'
Det har vært skrevet en del om man skal trene med musikk eller ikke. Flere eksperter og forskere mener de kan bevise at innsatsen og resultatene blir dårligere dersom man hører på musikk, og de påpeker også at de færreste som trener seriøst og presterer på høyt nivå trener med musikk. Dette fordi musikken vil virke forstyrrende, særlig for teknikktrening. De har til og med konkludert med at dersom man nå absolutt skal trene med musikk, så må det i alle fall være musikk man liker. ;p
Selv er jeg av den oppfatning at om man skal bruke musikk eller ikke må være et personlig valg, og for min del kommer det helt an på hva jeg skal trene. Skal jeg sykle ute ville jeg aldri hatt med musikk. Mest fordi jeg da ikke hører, og jeg vil få problemer med å orientere meg i trafikken, og i forhold til andre mennesker. Det føles heller ikke nødvendig med musikk når jeg sykler ute, fordi jeg har andre ting å fokusere på, trafikk, natur etc.
Når jeg sykler i sal derimot er musikken et must, og det må være nettopp musikk jeg liker. Dårlig musikk gjør meg mindre motivert, og jeg kan ende opp med å avbryte økta. Rett og slett fordi jeg blir irritert og demotivert og da er det bedre å gjøre noe annet. Her har jo også instruktøren mye å si, for en dårlig instruktør kan også ødelegge for meg, og gjøre at jeg enten avbryter timen, eller bare aldri mer går på akkurat den timen, eller andre timer med den instruktøren.
Vi gjorde for øvrig et lite eksperiment i spinningtimen i dag. Det er nemlig instruktøren på denne timen som har gjort meg oppmerksom på skriveriene om musikk eller ikke under trening. Han brakte det først på bane på en time i helga, og tok det opp igjen i dag. Han lurte så på om vi var villige til å gjøre et lite eksperiment. Vi skulle sykle en bakke, først med musikk og deretter skulle vi kjøre samme bakken uten musikken. Vi skulle tenke over hva som skjedde med innsats og puls, og vi skulle tenke over hva som skjedde med konsentrasjonen. På slutten av timen skulle vi så diskutere hva som var "best".
Vi ble villig med på eksperimentet, og jeg skal innrømme at selv om det ble tyngre å tråkke og man måtte psyke seg selv litt mer opp mens man kjørte uten musikk, så fikk man konsentrert seg bedre om teknikken, og pulsen min holdt seg noenlunde lik som da vi kjørte med musikk.
Det var ikke så mange av oss som uttalte oss på slutten av timen, sånn er det jo alltid, at noen ikke vil si så mye når det er flere de ikke kjenner til stede, eventuelt hadde de ikke noen formening. Men vi som uttalte oss var generelt enige om at innsats og puls var noenlunde lik, og at det var veldig fint for konsentrasjonen og teknikken at man kjørte uten musikk, men en hel spinningtime uten musikk ville blitt alt for kjedelig.
Jeg hører mye på musikk når jeg trener, men her om dagen glemte jeg musikken i garderoben, og helt ærlig tok det sin tid før jeg oppdaget det. Jeg var så oppslukt av treninga at det var først da noen startet en høylytt samtale rett ved meg at jeg oppdaget den manglende musikken. Det er også mye av grunnen til at jeg hører på musikk når jeg trener. Jeg ønsker å stenge ute andres samtaler, og også den musikken de spiller på sentrene som sjelden passer overens med mine musikkønsker. Denne dagen spilte de ikke musikk på senteret, så det var ikke noe musikk som kunne forstyrre meg, irritere meg eller minne meg på at jeg ikke hadde musikk selv, men samtalen rett ved meg virket veldig forstyrrende på konsentrasjonen.
Også når jeg er ute og løper liker jeg å ha musikk på øret. Løping uten musikk er rett og slett ikke motiverende nok i seg selv, men med musikk er det herlig! Da kan tankene flyte og leve sitt eget liv. Det gir meg også ekstra driv i tunge bakker og på slutten av lange løpeturer. Det er heller ikke så inspirerende å høre ens egen tunge pust og bli minnet på at dette faktisk er slitsomt.
Nå blir det vel aldri aktuelt for SATS å kjøre hele spinningtimer uten musikk, men med dagens instruktør og vårt lille eksperiment så kan det jo hende det blir noen flere timer der vi kjører enkelte bakker uten musikk, bare for konsentrasjonens, og litt for moro skyld.
Selv er jeg av den oppfatning at om man skal bruke musikk eller ikke må være et personlig valg, og for min del kommer det helt an på hva jeg skal trene. Skal jeg sykle ute ville jeg aldri hatt med musikk. Mest fordi jeg da ikke hører, og jeg vil få problemer med å orientere meg i trafikken, og i forhold til andre mennesker. Det føles heller ikke nødvendig med musikk når jeg sykler ute, fordi jeg har andre ting å fokusere på, trafikk, natur etc.
Når jeg sykler i sal derimot er musikken et must, og det må være nettopp musikk jeg liker. Dårlig musikk gjør meg mindre motivert, og jeg kan ende opp med å avbryte økta. Rett og slett fordi jeg blir irritert og demotivert og da er det bedre å gjøre noe annet. Her har jo også instruktøren mye å si, for en dårlig instruktør kan også ødelegge for meg, og gjøre at jeg enten avbryter timen, eller bare aldri mer går på akkurat den timen, eller andre timer med den instruktøren.
Vi gjorde for øvrig et lite eksperiment i spinningtimen i dag. Det er nemlig instruktøren på denne timen som har gjort meg oppmerksom på skriveriene om musikk eller ikke under trening. Han brakte det først på bane på en time i helga, og tok det opp igjen i dag. Han lurte så på om vi var villige til å gjøre et lite eksperiment. Vi skulle sykle en bakke, først med musikk og deretter skulle vi kjøre samme bakken uten musikken. Vi skulle tenke over hva som skjedde med innsats og puls, og vi skulle tenke over hva som skjedde med konsentrasjonen. På slutten av timen skulle vi så diskutere hva som var "best".
Vi ble villig med på eksperimentet, og jeg skal innrømme at selv om det ble tyngre å tråkke og man måtte psyke seg selv litt mer opp mens man kjørte uten musikk, så fikk man konsentrert seg bedre om teknikken, og pulsen min holdt seg noenlunde lik som da vi kjørte med musikk.
Det var ikke så mange av oss som uttalte oss på slutten av timen, sånn er det jo alltid, at noen ikke vil si så mye når det er flere de ikke kjenner til stede, eventuelt hadde de ikke noen formening. Men vi som uttalte oss var generelt enige om at innsats og puls var noenlunde lik, og at det var veldig fint for konsentrasjonen og teknikken at man kjørte uten musikk, men en hel spinningtime uten musikk ville blitt alt for kjedelig.
Jeg hører mye på musikk når jeg trener, men her om dagen glemte jeg musikken i garderoben, og helt ærlig tok det sin tid før jeg oppdaget det. Jeg var så oppslukt av treninga at det var først da noen startet en høylytt samtale rett ved meg at jeg oppdaget den manglende musikken. Det er også mye av grunnen til at jeg hører på musikk når jeg trener. Jeg ønsker å stenge ute andres samtaler, og også den musikken de spiller på sentrene som sjelden passer overens med mine musikkønsker. Denne dagen spilte de ikke musikk på senteret, så det var ikke noe musikk som kunne forstyrre meg, irritere meg eller minne meg på at jeg ikke hadde musikk selv, men samtalen rett ved meg virket veldig forstyrrende på konsentrasjonen.
Også når jeg er ute og løper liker jeg å ha musikk på øret. Løping uten musikk er rett og slett ikke motiverende nok i seg selv, men med musikk er det herlig! Da kan tankene flyte og leve sitt eget liv. Det gir meg også ekstra driv i tunge bakker og på slutten av lange løpeturer. Det er heller ikke så inspirerende å høre ens egen tunge pust og bli minnet på at dette faktisk er slitsomt.
Nå blir det vel aldri aktuelt for SATS å kjøre hele spinningtimer uten musikk, men med dagens instruktør og vårt lille eksperiment så kan det jo hende det blir noen flere timer der vi kjører enkelte bakker uten musikk, bare for konsentrasjonens, og litt for moro skyld.
onsdag 13. april 2011
Nytt treningsopplegg - ikke alt går på skinner.
Nå har jeg holdt på med det nye opplegget mitt i nesten 4 uker. Motivasjonen har vært veldig varierende etter Australiaoppholdet, jeg har savnet sol og sommer og fine løpemuligheter, og det har vært hardt å komme tilbake til virkeligheten og oppdaget at pausen ikke har forandret noe som helst. Alt er ved det samme gamle, livet mitt og humøret er virkelig en berg-og-dalbane, og jeg er fortsatt like usikker på hvor jeg egentlig vil.
Det var også litt nedtur, selv om den var forventet, å begynne skikkelig og strukturert styrketrening igjen. Jeg har følt meg veldig svak, selv om det nå, etter 4 uker strukturert og disiplinert trening begynner å komme seg igjen.
Jeg har også funnet ut at jeg må gjøre endringer. Dips er fortsatt med i programmet, men med mange fler kg i hjelpevekt enn jeg er fornøyd med. Grunnen er ikke armstyrken, men plager med en gammel skade jeg håpet ikke skulle plage meg lenger. For mange år siden røyk jeg et muskelfeste inne ved brystbeinet og bristet en hel haug med muskelfibre under en fysisk test på et treningssenter, det tok evigheter før jeg kunne trene skikkelig igjen, og enda lenger å bygge opp igjen styrken. Etter dette har jeg hatt perioder da jeg ikke har kunnet trene dips, og i alle fall ikke ordentlige dips, men jeg hadde likevel håpet at disse problemene var noe jeg hadde lagt bak meg. Så var ikke tilfellet, allerede etter de første repetisjonene med lav hjelpevekt merket jeg at noe var veldig galt og måtte gi opp.
Etter dette har jeg forsøkt meg fram litt forsiktig, både med vekt jeg legger på og hvor mange repetisjoner jeg har. Så langt går det noenlunde greit, men skal jeg ha noe utbytte av øvelsen kan jeg ikke legge på for mye vekt, og jeg ender med vondt i festet. Fortsetter å forsøke meg fram, og håper å klare å trene meg opp, men det er tydelig at jeg trenger mye tid på denne øvelsen, og hvis jeg etter 8 uker fortsatt må ha mye hjelpevekt er dette en øvelse jeg tydeligvis må legge på is, og jeg må gi opp en drøm jeg har hatt lenge.
En annen øvelse jeg også har måttet legge vekk er preacher curl. Det gjør meg ikke like mye, for grunnen til at jeg må legge vekk øvelsen er at jeg blir sittende med skuldrene oppunder øra, og det er jo på ingen måte bra. Jeg er rett og slett for lav for stolen. Tar bare vanlige curl med manualer i stedet og er like fornøyd.
Så langt på disse 4 ukene har jeg ikke klart å trene så mye som håpet og planlagt. Har sånn noenlunde fått gjennomført styrkeøktene, men ellers har det blitt flere fridager enn jeg hadde tenkt. Det skjer så mye annet i livet mitt for tida, så ikke like lett å følge opp treninga, men denne uka skal jeg være disiplinert og flink, og neste uke er det påske, så da er ikke manglende tid noen unnskyldning. To uker som går etter planen bør være nok til å komme inn i gode rutiner og skape ny motivasjon, giv og gode resultater og da blir det nok mer motiverende å fortsette også.
Jeg har skrevet mye om lysten til å trene, men det betyr ikke at jeg ikke har dager da motivasjonen er på bånn. Det som er, er at hvis jeg bare klarer å sparke meg av gårde, også de dagene hvor jeg er trøtt og kald og været gjør det mer fristende å holde sofaen, så angrer jeg aldri!
Det var også litt nedtur, selv om den var forventet, å begynne skikkelig og strukturert styrketrening igjen. Jeg har følt meg veldig svak, selv om det nå, etter 4 uker strukturert og disiplinert trening begynner å komme seg igjen.
Jeg har også funnet ut at jeg må gjøre endringer. Dips er fortsatt med i programmet, men med mange fler kg i hjelpevekt enn jeg er fornøyd med. Grunnen er ikke armstyrken, men plager med en gammel skade jeg håpet ikke skulle plage meg lenger. For mange år siden røyk jeg et muskelfeste inne ved brystbeinet og bristet en hel haug med muskelfibre under en fysisk test på et treningssenter, det tok evigheter før jeg kunne trene skikkelig igjen, og enda lenger å bygge opp igjen styrken. Etter dette har jeg hatt perioder da jeg ikke har kunnet trene dips, og i alle fall ikke ordentlige dips, men jeg hadde likevel håpet at disse problemene var noe jeg hadde lagt bak meg. Så var ikke tilfellet, allerede etter de første repetisjonene med lav hjelpevekt merket jeg at noe var veldig galt og måtte gi opp.
Etter dette har jeg forsøkt meg fram litt forsiktig, både med vekt jeg legger på og hvor mange repetisjoner jeg har. Så langt går det noenlunde greit, men skal jeg ha noe utbytte av øvelsen kan jeg ikke legge på for mye vekt, og jeg ender med vondt i festet. Fortsetter å forsøke meg fram, og håper å klare å trene meg opp, men det er tydelig at jeg trenger mye tid på denne øvelsen, og hvis jeg etter 8 uker fortsatt må ha mye hjelpevekt er dette en øvelse jeg tydeligvis må legge på is, og jeg må gi opp en drøm jeg har hatt lenge.
En annen øvelse jeg også har måttet legge vekk er preacher curl. Det gjør meg ikke like mye, for grunnen til at jeg må legge vekk øvelsen er at jeg blir sittende med skuldrene oppunder øra, og det er jo på ingen måte bra. Jeg er rett og slett for lav for stolen. Tar bare vanlige curl med manualer i stedet og er like fornøyd.
Så langt på disse 4 ukene har jeg ikke klart å trene så mye som håpet og planlagt. Har sånn noenlunde fått gjennomført styrkeøktene, men ellers har det blitt flere fridager enn jeg hadde tenkt. Det skjer så mye annet i livet mitt for tida, så ikke like lett å følge opp treninga, men denne uka skal jeg være disiplinert og flink, og neste uke er det påske, så da er ikke manglende tid noen unnskyldning. To uker som går etter planen bør være nok til å komme inn i gode rutiner og skape ny motivasjon, giv og gode resultater og da blir det nok mer motiverende å fortsette også.
Jeg har skrevet mye om lysten til å trene, men det betyr ikke at jeg ikke har dager da motivasjonen er på bånn. Det som er, er at hvis jeg bare klarer å sparke meg av gårde, også de dagene hvor jeg er trøtt og kald og været gjør det mer fristende å holde sofaen, så angrer jeg aldri!
mandag 21. mars 2011
Tilbake i Norge
Det er nå en uke siden jeg kom tilbake, og det har vært en nedtur uten like. Jeg savner varmen, mulighetene for å løpe barbeint i sand og vann, jeg savner følelsen av å være opplagt og full av energi.
Jeg hadde en fantastisk tur, og selvsagt har jeg mange gode minner å trøste meg med. Men det har vært tungt å komme tilbake til kulde, snø og is.
På den annen side har jeg denne uka begynt med et nytt program, og jeg håper det nye opplegget vil gi meg mye glede de neste 8 ukene.
Mange har lurt på hvorfor jeg gidder å bruke ferien min til å trene, og for meg er det spørsmålet like uforståelig som det er for dem som stiller det at jeg gidder å trene når jeg har ferie. For meg er ikke det å trene en plikt, eller noe jeg føler at jeg bør eller må gjøre. Jeg elsker rett og slett å trene, og hele denne ferien har jeg våknet opp om morgenen og det har kriblet i kroppen etter å få komme seg ut og løpe! Tenk å komme seg ut før sola har stått opp, løpe ned til stranden, sparke av seg skoene og løpe barbeint i myk sand og nesten lunkent, krystallklart vann mens man ser sola stå opp fra havet. DET er lykke det!
Samtidig synes jeg det er trist med dem som legger vekk all trening og aktivitet når de er på ferie, fordi de er på ferie og "fortjener det". Det er jo disse som som regel har vanskeligst for å komme seg av gårde på trening i hverdagen også, og en slik fullstendig pause mens man er på ferie gjør det å komme tilbake til gode vaner i hverdagen ekstra vanskelig.
For meg var mulighetene til å være aktiv, også utenom treningsøktene mine noe av det jeg trivdes best med under turen. Snorkling, bading, trasking i fjellet, turer langs stranden og sykling rundt Rottnest Island, disse opplevelsene har gitt meg så utrolig mye! Australia har virkelig mye å by på for den som trives med å være aktiv, og her og nå sitter jeg og drømmer meg tilbake og neste gang har jeg lyst til å prøve surfe og leie kajak også. Windsurfing og kiting hadde også vært utrolig kult, og det er veldig gode muligheter for det der. Så gjelder det bare å spare opp penger til neste tur da. ;)
Jeg har som nevnt satt opp et nytt program, og det er absolutt et tøft og utfordrende program, noe jeg fikk merke i dag med første skikkelige beinøkt på 4 uker. Programmet mitt ser ut som følger:
Treningsprogram uke 12 – 19
UKE 1: 12-15 repetisjoner pr sett
UKE 2: 09-12 repetisjoner
UKE 3, 5 og 7: 06-09 repetisjoner
UKE 4, 6 og 8: 5 repetisjoner + droppsett for å øke volumet
Droppsett: reduser vekt med ca 40%, ca 15-20 reps
Mandag – Bein og core:
Oppvarming: Crosstrainer, leg press og knebøy uten vekter.
Knebøy/frontbøy
Strakmark
Utfall
Leg press
Leg ext.
Tåhev
Core
Onsdag – Bryst og skuldre:
Oppvarming, skuldersett->shrugs
Skråbenk->push ups
Flyes
Fronthev->Shrugs
Sidehev->Shrugs
Foroverbøyd sidehev
Torsdag - rygg, armer og core:
Oppvarming, skuldersett->shrugs
Markløft
Nedtrekk, strak
Nedtrekk, v-grep
Enhåndsroing
Curl, manualer
Preacher curl
Franskpress, manualer
Dips (assisted?)
Core
Fredag – Bein:
Split squat
Squat to stand
Sideliggende hofteabduksjon
Sideliggende hofteadduksjon
Glute bridge
Lørdag – overkropp:
Oppvarming , skuldre-coresett:
Benkpress->push ups
Flyes
Pull-ups/chin-ups
Enhåndsroing
Skuldersett->shrugs
Hofteflex m/push up på bosu
Core
Mandag: Bein og core + 5x2 min roing
Tirsdag: 75 min spinning, rolig langkjøring/restitusjon
Onsdag: Bryst og skuldre + spinning @ Spektrum
Torsdag: Rygg, armer og core
Fredag: Bein + 5x2 min roing
Lørdag: Overkropp + spinning
Søndag: Spinning
Jeg hadde en fantastisk tur, og selvsagt har jeg mange gode minner å trøste meg med. Men det har vært tungt å komme tilbake til kulde, snø og is.
På den annen side har jeg denne uka begynt med et nytt program, og jeg håper det nye opplegget vil gi meg mye glede de neste 8 ukene.
Mange har lurt på hvorfor jeg gidder å bruke ferien min til å trene, og for meg er det spørsmålet like uforståelig som det er for dem som stiller det at jeg gidder å trene når jeg har ferie. For meg er ikke det å trene en plikt, eller noe jeg føler at jeg bør eller må gjøre. Jeg elsker rett og slett å trene, og hele denne ferien har jeg våknet opp om morgenen og det har kriblet i kroppen etter å få komme seg ut og løpe! Tenk å komme seg ut før sola har stått opp, løpe ned til stranden, sparke av seg skoene og løpe barbeint i myk sand og nesten lunkent, krystallklart vann mens man ser sola stå opp fra havet. DET er lykke det!
Samtidig synes jeg det er trist med dem som legger vekk all trening og aktivitet når de er på ferie, fordi de er på ferie og "fortjener det". Det er jo disse som som regel har vanskeligst for å komme seg av gårde på trening i hverdagen også, og en slik fullstendig pause mens man er på ferie gjør det å komme tilbake til gode vaner i hverdagen ekstra vanskelig.
For meg var mulighetene til å være aktiv, også utenom treningsøktene mine noe av det jeg trivdes best med under turen. Snorkling, bading, trasking i fjellet, turer langs stranden og sykling rundt Rottnest Island, disse opplevelsene har gitt meg så utrolig mye! Australia har virkelig mye å by på for den som trives med å være aktiv, og her og nå sitter jeg og drømmer meg tilbake og neste gang har jeg lyst til å prøve surfe og leie kajak også. Windsurfing og kiting hadde også vært utrolig kult, og det er veldig gode muligheter for det der. Så gjelder det bare å spare opp penger til neste tur da. ;)
Jeg har som nevnt satt opp et nytt program, og det er absolutt et tøft og utfordrende program, noe jeg fikk merke i dag med første skikkelige beinøkt på 4 uker. Programmet mitt ser ut som følger:
Treningsprogram uke 12 – 19
UKE 1: 12-15 repetisjoner pr sett
UKE 2: 09-12 repetisjoner
UKE 3, 5 og 7: 06-09 repetisjoner
UKE 4, 6 og 8: 5 repetisjoner + droppsett for å øke volumet
Droppsett: reduser vekt med ca 40%, ca 15-20 reps
Mandag – Bein og core:
Oppvarming: Crosstrainer, leg press og knebøy uten vekter.
Knebøy/frontbøy
Strakmark
Utfall
Leg press
Leg ext.
Tåhev
Core
Onsdag – Bryst og skuldre:
Oppvarming, skuldersett->shrugs
Skråbenk->push ups
Flyes
Fronthev->Shrugs
Sidehev->Shrugs
Foroverbøyd sidehev
Torsdag - rygg, armer og core:
Oppvarming, skuldersett->shrugs
Markløft
Nedtrekk, strak
Nedtrekk, v-grep
Enhåndsroing
Curl, manualer
Preacher curl
Franskpress, manualer
Dips (assisted?)
Core
Fredag – Bein:
Split squat
Squat to stand
Sideliggende hofteabduksjon
Sideliggende hofteadduksjon
Glute bridge
Lørdag – overkropp:
Oppvarming , skuldre-coresett:
Benkpress->push ups
Flyes
Pull-ups/chin-ups
Enhåndsroing
Skuldersett->shrugs
Hofteflex m/push up på bosu
Core
Mandag: Bein og core + 5x2 min roing
Tirsdag: 75 min spinning, rolig langkjøring/restitusjon
Onsdag: Bryst og skuldre + spinning @ Spektrum
Torsdag: Rygg, armer og core
Fredag: Bein + 5x2 min roing
Lørdag: Overkropp + spinning
Søndag: Spinning
søndag 20. februar 2011
Australia so far.
Kenguru øverst og Wallaby til nederst.
Nå har jeg vært på tur i en uke, men her ligger man absolutt ikke på latsiden. Flyturen som tok ca 28 timer gjorde meg temmelig rastløs, så onsdag var jeg klar for å røre på meg igjen. Jeg bor i Dee Why, et lite stykke utenfor Sydney sentrum, og på formiddagen onsdag trasket jeg den 10,2 km lange løypa fra huset jeg bor i, ned til Dee Why beach, langs stranda til Long Reef Point, rundt golfbanen og tilbake ned på stranda og hjem. En virkelig nydelig tur i solskinn.
Utpå ettermiddagen stakk jeg på Fitness First som ligger bare 5! minutter unna "hjemme". Jeg er jo i treningshimmelen! :) Fikk en god styrkeøkt på bryst, skuldre og core. Deilig å få løst opp litt i anspente skuldre etter lange flyturer.
Morgenen etter stakk jeg ut og løp samme løype som jeg hadde ruslet dagen før, jeg våkner grytidlig om morgenen her, så jeg kommer meg ut mens sola står opp og før det blir for varmt. Dagtemperaturen i Sydney er mellom 25 og 30 grader, så det er greit å få gjort unna treningen tidlig om man ikke går på treningssenteret. Selv om jeg ikke har løpt skikkelig på 4 måneder tok ikke turen som består av mye løping på stranda i sanda, mer enn 65 minutter, noe jeg synes er veldig bra. Det er en tung løpetur med all sandløpinga, og det er noen virkelig tunge, bratte bakker på turen også. Godt fornøyd!
Utpå dagen trasket jeg rundt i Sydney sentrum, føttene mine merket godt morgenens løpetur, så etterhvert ble føttene både hovne og såre, og føttene ble fulle av gnagsår og vannblemmer.
Fredag stakk jeg en snartur innom treningssenteret på morgenen igjen, og fikk trent litt rygg og core, før jeg løp i 30 minutter. Hadde ikke så mye tid på meg, for jeg skulle sitte på med faren til venninnen min som jeg bor hos inn til byen. Han skulle til Bondi beach og anbefalte at jeg tok the Coastal Walk fra Bondi og helt til Coogee. Fantastisk 6 km (12 begge veier) trasketur fra Bondi til Tamarama, videre til Bronte, forbi Waverly cemetery til Clovelly beach og derfra til Coogee også samme vei tilbake (de færreste tar vel turen tilbake. ;)). De beregner at turen tar 2 timer en vei hvis du går i et bra tempo, jeg brukte 3 timer totalt fram og tilbake, og mesteparten av turen trasket jeg barfot fordi føttene var så såre. Ingen skal komme og beskylde meg for å ligge på latsiden i alle fall!
Lørdag var jeg ute og løp mila mi igjen. Tok bilder denne gangen, fantastisk lys!
I dag, søndag har det ikke blitt noen trening, siden jeg skulle fly ut til Alice Springs, men jeg fikk meg en tusletur i terrenget her sammen med en annen jente. Turen tok vel ca halvannen time, og gikk opp på en liten topp med fantastisk utsikt. På veien så vi både wallaby og kenguru, som var noe av hele vitsen med turen. Nå står en 3-dagers tur til KataTjuta, Uluru og Kings Canyon for tur. Ingen normal trening, men 3 dager med hikingturer i 35 grader er mer enn bra nok! ;)
Er så glad for at jeg kan løpe igjen, og kommer til å benytte sjansen til å løpe runden min flere ganger når jeg bare kommer tilbake til Sydney i slutten av uka. Blir nok noen turer til på Fitness First også. :)
mandag 31. januar 2011
Oppsummering januar.
Januar begynte på best mulig måte. Var på trening både 1. og 2. januar, deilig å komme skikkelig i gang fra første dag i det nye året.
Har slitt litt med motivasjon og energi, og det ble bare verre jo vondere albuen min ble. Til slutt måtte jeg krype til korset og finne ut hva som var galt. Problemet viste seg å være medial epikondylitt (golfalbue) og begynnende lateral epikondylitt (tennisalbue) og jeg fikk forbud mot en rekke øvelser, deriblant mine elskede skulderøvelser.
Heldigvis kunne jeg fortsatt trene coresettet jeg lærte av en jeg tidligere trente boksing/kickboksing med, ettersom disse øvelsene ikke belaster albuen nevneverdig. Kan ikke si jeg ser noen stor framgang på definisjon og bredde på skuldrene av øvelsen, men de blir vel ikke mindre heller, så jeg får bare holde ut. Det viktigste nå er å bli bra igjen i albuen og at det ikke setter seg kronisk.
Albuen har blitt bedre, smertene er ikke lenger konstant til stede, og jeg kan løfte lette ting igjen uten å merke noe særlig. Er likevel svært forsiktig og har ingen planer om å begynne å trene isolerende armøvelser, smale push ups, eller sidehev, fronthev og foroverbøyd sidehev før etter Australiaturen.
Jeg har hatt en av mine beste spinningtimer ever, denne måneden. Instruktøren oppførte seg i grunnen mer som en drill sergeant enn en spinninginstruktør, men han var motiverende og pushet max på samme tid. Første gang jeg har opplevd at en instruktør hopper av sykkelen, går bort til folk han ikke synes gir max (blant annet det jeg ynder å omtale som middelaldrende menn med vaskeball), stå over dem og fortelle dem at de ikke tar i, at de skal skru til høyre, mer motstand, mer motstand, og jeg vil se TEMPO! Tempo, tempo, TEMPO!
Var livredd for at han skulle plukke ut meg, men jeg ga tydeligvis nok til at han var fornøyd. Så røde prikker og kjente blodsmaken, så det skulle egentlig bare mangle. Han pirket også på teknikken til folk, og hele tiden skulle han ha hele salen med seg. Var han ikke fornøyd med responsen spurte han samme spørsmål om igjen og om igjen til alle hylte. Samme på siste sangen, da kom trusselen om at dersom han ikke var fornøyd med innsatsen, så kom sangen til å gå om igjen og om igjen, til han var fornøyd. Visstnok ingen tom trussel i følge de som har fulgt timen hans ofte.
Litt hjernevasking ble det også tid til, for hva er vel det beste i verden? Det aller, aller herligste i absolutt hele verden, det finnes ikke noe bedre? Spinning? Nei, SPINNING!!! så klart. ;)
Nå som januar er over er det bare 2 uker til jeg reiser. De første 2 ukene i Australia blir de to mest utfordrene i forhold til å få trent. Jeg kommer til å bo hos en venninne de første dagene, men håper å få kommet meg ut og løpt, og kanskje på treningssenteret en dag. Deretter drar jeg nordover til Ayers Rock og Kings Canyon. Da blir det noen treningsfrie dager, men også 2 dager med hiking. Regner det som godkjent trening. ;)
Når jeg kommer tilbake til Sydney bor jeg på hostel, rett i nærheten av stranda og et treningssenter som ut fra websidene ser veldig bra ut, så har et håp om at treninga skal gå greit da, også når jeg de to siste ukene reiser til Perth og Coral Bay bor jeg på stranda og i Perth i nærheten av et treningssenter, så jeg bør få inn litt grei trening da.
Alt i alt i januar ble det 27 treninger, og 4 treningsfrie dager. Skal absolutt være fornøyd med det, selv om jeg fortsatt ikke er 100% fornøyd med bikiniformen. Den blir vel heller ikke akkurat bedre mens jeg er der, men samtidig vet jeg at det ikke har noen effekt å nitrene eller sulte seg nå de siste to ukene, så jeg får bare trene jevnt og trutt og så får resultatet være som det er.
Det skal uansett bli godt å komme seg av gårde, se noe annet, oppleve masse og få litt alternativ trening og avveksling, før jeg setter i gang med et nytt program! :D
Har slitt litt med motivasjon og energi, og det ble bare verre jo vondere albuen min ble. Til slutt måtte jeg krype til korset og finne ut hva som var galt. Problemet viste seg å være medial epikondylitt (golfalbue) og begynnende lateral epikondylitt (tennisalbue) og jeg fikk forbud mot en rekke øvelser, deriblant mine elskede skulderøvelser.
Heldigvis kunne jeg fortsatt trene coresettet jeg lærte av en jeg tidligere trente boksing/kickboksing med, ettersom disse øvelsene ikke belaster albuen nevneverdig. Kan ikke si jeg ser noen stor framgang på definisjon og bredde på skuldrene av øvelsen, men de blir vel ikke mindre heller, så jeg får bare holde ut. Det viktigste nå er å bli bra igjen i albuen og at det ikke setter seg kronisk.
Albuen har blitt bedre, smertene er ikke lenger konstant til stede, og jeg kan løfte lette ting igjen uten å merke noe særlig. Er likevel svært forsiktig og har ingen planer om å begynne å trene isolerende armøvelser, smale push ups, eller sidehev, fronthev og foroverbøyd sidehev før etter Australiaturen.
Jeg har hatt en av mine beste spinningtimer ever, denne måneden. Instruktøren oppførte seg i grunnen mer som en drill sergeant enn en spinninginstruktør, men han var motiverende og pushet max på samme tid. Første gang jeg har opplevd at en instruktør hopper av sykkelen, går bort til folk han ikke synes gir max (blant annet det jeg ynder å omtale som middelaldrende menn med vaskeball), stå over dem og fortelle dem at de ikke tar i, at de skal skru til høyre, mer motstand, mer motstand, og jeg vil se TEMPO! Tempo, tempo, TEMPO!
Var livredd for at han skulle plukke ut meg, men jeg ga tydeligvis nok til at han var fornøyd. Så røde prikker og kjente blodsmaken, så det skulle egentlig bare mangle. Han pirket også på teknikken til folk, og hele tiden skulle han ha hele salen med seg. Var han ikke fornøyd med responsen spurte han samme spørsmål om igjen og om igjen til alle hylte. Samme på siste sangen, da kom trusselen om at dersom han ikke var fornøyd med innsatsen, så kom sangen til å gå om igjen og om igjen, til han var fornøyd. Visstnok ingen tom trussel i følge de som har fulgt timen hans ofte.
Litt hjernevasking ble det også tid til, for hva er vel det beste i verden? Det aller, aller herligste i absolutt hele verden, det finnes ikke noe bedre? Spinning? Nei, SPINNING!!! så klart. ;)
Nå som januar er over er det bare 2 uker til jeg reiser. De første 2 ukene i Australia blir de to mest utfordrene i forhold til å få trent. Jeg kommer til å bo hos en venninne de første dagene, men håper å få kommet meg ut og løpt, og kanskje på treningssenteret en dag. Deretter drar jeg nordover til Ayers Rock og Kings Canyon. Da blir det noen treningsfrie dager, men også 2 dager med hiking. Regner det som godkjent trening. ;)
Når jeg kommer tilbake til Sydney bor jeg på hostel, rett i nærheten av stranda og et treningssenter som ut fra websidene ser veldig bra ut, så har et håp om at treninga skal gå greit da, også når jeg de to siste ukene reiser til Perth og Coral Bay bor jeg på stranda og i Perth i nærheten av et treningssenter, så jeg bør få inn litt grei trening da.
Alt i alt i januar ble det 27 treninger, og 4 treningsfrie dager. Skal absolutt være fornøyd med det, selv om jeg fortsatt ikke er 100% fornøyd med bikiniformen. Den blir vel heller ikke akkurat bedre mens jeg er der, men samtidig vet jeg at det ikke har noen effekt å nitrene eller sulte seg nå de siste to ukene, så jeg får bare trene jevnt og trutt og så får resultatet være som det er.
Det skal uansett bli godt å komme seg av gårde, se noe annet, oppleve masse og få litt alternativ trening og avveksling, før jeg setter i gang med et nytt program! :D
tirsdag 18. januar 2011
Skader
Vel, det er vel nesten ikke til å unngå å få noen småskader nå og da når man trener. Så sitter jeg her da og depper over betennelse i albuen. Det gjør vondt, og jeg er forbanna og lei meg fordi de neste 4 ukene skal jeg ikke ta mine kjære, vante skulderøvelser fronthev, sidehev og foroverbøyd sidehev. Jeg skal ikke kjøre isolasjonsøvelser på biceps og triceps og ikke kjøre smale push ups. Også jeg som endelig begynte å bli litt fornøyd med definisjonen og volumet både på skuldre og armer. :(
Min store trøst er at jeg kan fortsette med helvetesøvelsen for skuldrene, fordi denne ikke belaster albuen i stor grad. Øvelsen er grisetung, og jeg kan jo legge på et sett eller to til, bare for å få tatt litt ekstra på skuldrene, men jeg vet jo ikke hva slags resultater denne øvelsen gir, til det har jeg brukt den i for kort tid. Sånn sett er det kanskje også greit at jeg må kutte ut de andre, så får jeg se hva denne øvelsen alene kan gi meg.
For én gangs skyld skal jeg faktisk lytte både til kroppen og til legen. Vanligvis har jeg en tendens til å starte for tidlig på'n igjen. Denne gangen blir det pause fra fyfy-øvelsene i 4 uker, deretter drar jeg til Australia, og da kanskje jeg glemmer å furte og synes synd på meg selv siden det blir begrenset tilgang til treningsstudio og vekter likevel i 4 uker. Dermed får jeg til sammen 8 ukers "hvile" av albuen, og DET burde pokker meg være nok!
Min store trøst er at jeg kan fortsette med helvetesøvelsen for skuldrene, fordi denne ikke belaster albuen i stor grad. Øvelsen er grisetung, og jeg kan jo legge på et sett eller to til, bare for å få tatt litt ekstra på skuldrene, men jeg vet jo ikke hva slags resultater denne øvelsen gir, til det har jeg brukt den i for kort tid. Sånn sett er det kanskje også greit at jeg må kutte ut de andre, så får jeg se hva denne øvelsen alene kan gi meg.
For én gangs skyld skal jeg faktisk lytte både til kroppen og til legen. Vanligvis har jeg en tendens til å starte for tidlig på'n igjen. Denne gangen blir det pause fra fyfy-øvelsene i 4 uker, deretter drar jeg til Australia, og da kanskje jeg glemmer å furte og synes synd på meg selv siden det blir begrenset tilgang til treningsstudio og vekter likevel i 4 uker. Dermed får jeg til sammen 8 ukers "hvile" av albuen, og DET burde pokker meg være nok!
onsdag 5. januar 2011
Where everybody knows your name.
Jeg har treningsmedlemsskap på flere sentre. Et på et senter på Torshov, der jeg begynte å trene da jeg flyttet til Oslo. Jeg har trent der i flere år, og i perioder har jeg nærmest bodd der. Jeg “kjenner” de fleste som jobber der og de “kjenner” meg. I høst begynte jeg også på SATS, fordi jeg får et supert tilbud gjennom jobb, jeg har sentre mye nærmere der jeg bor og jeg kan trene når jeg er ute og reiser med jobb.
Denne høsten har det blitt mye trening på SATS, og lite trening på Torshov. Det har passet bedre med SATS, siden jeg drar hjemom mellom jobb og trening. Da er det veldig mye enklere å tusle de 5-10 minuttene til et av de to nærmeste sentrene, enn å sette seg på bussen i 10 minutter og så gå i 10 min før jeg er på trening.
Men, av og til tar jeg fortsatt turen til Torshov, og både mandag og i går var blant disse dagene. En ting jeg både synes er veldig deilig med SATS, og som jeg savner når jeg er på SATS er at de som jobber der kjenner meg ikke.
Sykkelinstruktøren fra CycleMovie "kjenner" meg, men ellers er det ingen av de ansatte, eller de som trener der som kjenner meg. Jeg er anonym, "usynlig". Det kan være veldig deilig, for jeg slipper at noen "forstyrrer" meg, men samtidig så kan jeg savne å bli sett, savne å være noen.
Det er litt sannhet i sangen fra Cheers:
"You wanna be where everybodyknows your name.
You wanna go where people know,
people are all the same,
You wanna go where everybody knows
your name."
Har tenkt litt ekstra på det i det siste, siden det er så lenge siden jeg har vært på Torshov, og de ansatte der har kommet bort til meg disse dagene ettersom jeg har sett dem og småpratet litt osv. De kjenner ikke nødvendigvis navnet mitt, men de vet godt hvem jeg er! Det samme gjelder for folk som trener der, jeg kjenner folk som trener der, og de hilser og slår kanskje av en prat.
Jeg har hatt perioder da jeg har hatt det ekstremt tungt, jeg har slitt med humøret, slitt med følelser i forhold til kropp, i disse periodene har det vært ekstra godt at de har "sett" meg. De har gitt uttrykk for bekymring fordi de synes jeg har blitt for tynn, synes jeg ser sliten ut, ser lei meg ut ...
I går møtte jeg ei av de ansatte i garderoben og hun slo av en prat. Det at de merker seg at jeg ikke har vært der på en stund, at de kommenterer at jeg har klippet meg ... Man er noen, og det kan være både bra og ikke fullt så bra. Alt ettersom.
søndag 2. januar 2011
Godt nytt år!
Da er vi over i et nytt år. Jeg avsluttet det gamle og begynte det nye med spreke takter. ;) Nyttårsaften var det nyttårsspinning eller champagnespinning som instruktøren også kalte det. To stk instruktører satt foran oss, den ene i glitrende cowboyhatt, den andre med en glitrende fisk på hodet. Timen var slett ikke verst den, og den ble avsluttet med servering av champagnebrus og klementiner.
1.nyttårsdag dro jeg opp begge mine foreldre tidlig. Moren min fordi jeg sov over hos henne, og hun skulle fikse frokost til meg, og faren min som måtte være snill og kjøre meg til toget. 09:37 gikk toget fra Gjøvik, jeg kom meg til Oslo, og SATS Bislett i tide til å rekke spinning kl 12:15 med en styrkeøkt etterpå. Deilig med en god avslutning og en god begynnelse på året.
Faktisk var vi nesten 20 stk som stod i kø utenfor SATS før det åpnet 1.nyttårsdag. Det synes jeg er temmelig imponerende, og det kom en del kommentarer fra folk i køa. Spinningsalen var også nesten full, om enn ikke like full som på nyttårsaften.
Har nå fullført en uke av programmet mitt, og kommet fram til litt endringer for å få det til å funke. Det er ganske enkelt ikke snakk om å klare flere skulderøvelser etter å ha tatt core-serien, så det blir eneste skuldersett på overkroppsdagen i 2-splitten. Den tar fullstendig knekken på siste rest av energi og styrke. Også hofteflex m/push up på bosu blir påvirket, så det blir litt færre reps enn vanlig, men det spiller egentlig ikke så stor rolle. Hovedpoenget er å få tømt seg skikkelig, og det oppnår jeg! :)
Godt fornøyd med å ta frontbøy i stedet for vanlige knebøy, selv om det gjør vondt og er uvant å ha stanga foran. Likevel er det deilig å komme så dypt ned, og få så god kontakt med musklene som øvelsen gir meg. Får bare håpe jeg klarer å få en progresjon, for det er definitivt en tung øvelse, og jeg gruer meg allerede til uka når jeg i det minste bør øke med 2,5 kg.
1.nyttårsdag dro jeg opp begge mine foreldre tidlig. Moren min fordi jeg sov over hos henne, og hun skulle fikse frokost til meg, og faren min som måtte være snill og kjøre meg til toget. 09:37 gikk toget fra Gjøvik, jeg kom meg til Oslo, og SATS Bislett i tide til å rekke spinning kl 12:15 med en styrkeøkt etterpå. Deilig med en god avslutning og en god begynnelse på året.
Faktisk var vi nesten 20 stk som stod i kø utenfor SATS før det åpnet 1.nyttårsdag. Det synes jeg er temmelig imponerende, og det kom en del kommentarer fra folk i køa. Spinningsalen var også nesten full, om enn ikke like full som på nyttårsaften.
Har nå fullført en uke av programmet mitt, og kommet fram til litt endringer for å få det til å funke. Det er ganske enkelt ikke snakk om å klare flere skulderøvelser etter å ha tatt core-serien, så det blir eneste skuldersett på overkroppsdagen i 2-splitten. Den tar fullstendig knekken på siste rest av energi og styrke. Også hofteflex m/push up på bosu blir påvirket, så det blir litt færre reps enn vanlig, men det spiller egentlig ikke så stor rolle. Hovedpoenget er å få tømt seg skikkelig, og det oppnår jeg! :)
Godt fornøyd med å ta frontbøy i stedet for vanlige knebøy, selv om det gjør vondt og er uvant å ha stanga foran. Likevel er det deilig å komme så dypt ned, og få så god kontakt med musklene som øvelsen gir meg. Får bare håpe jeg klarer å få en progresjon, for det er definitivt en tung øvelse, og jeg gruer meg allerede til uka når jeg i det minste bør øke med 2,5 kg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)