På'an igjen, i form til Australiatur.

Så er jula over og jeg har kommet igang med nytt program. 2 dagers treningsfri, juleaften og 1.juledag holdt i massevis!

Mandag 27. begynte jeg på nytt med samme program som jeg kjørte som oppkjøring til 1RM-tester, minus én uke. Jeg rekker rett og slett ikke 8 uker før jeg vender nesen mot Australia, så da kutter jeg i begynnelsen hvor det er flest repetisjoner. Dermed blir det bare 1 uke med 12-15 repetisjoner, noe jeg i grunnen er glad for. Jeg var så utrolig lei 2.uke forrige gang. 12-15 reps er ufattelig kjedelig, da tar jeg mye heller 9-12 og 6-9 reps.

Har gjort noen endringer i programmet også, har blant annet byttet ut knebøy med frontbøy siden jeg sleit sånn med knebøyen, og allerede nå med 2 omganger med frontbøy (begynte med det før jeg begynte programmet mitt), så merker jeg god forskjell. Jeg kommer dypere når jeg kjører frontbøy, og jeg holder ryggen mye rettere. Føler jeg har mer kraft når jeg går opp på frontbøyen også, og kommer bedre bakpå hælene. Alt i alt, mye bedre, selv om det er en ganske uvant øvelse og jeg får sabla vondt der stanga ligger. Pent med litt blåmerker som accessoirer til julekjolen. ;p

I tillegg skiftet jeg ut noen av skulderøvelsene etter inspirasjon fra en treningskompis fra da jeg trente kickboksing. Vi møttes på treningssenteret i går, og da la han merke til coreøvelsen jeg kjørte for skuldre og kom bort og kommenterte. Han ga meg da noen flere øvelser jeg kunne kjøre i serie med den jeg allerede kjører, og siden jeg kjører en 2-splitt + 2-splitt bytter jeg ut skulderøvelsene i 2-splitten med denne coreserien. Han hadde merket god framgang i skulderpartiet etter at han begynte med denne serien, og hadde fått mye mer snert og kraft i slagene.

Deretter kommenterte han at jeg begynte å bli ganske "stor" og at det var skikkelig tøft med jenter som tør å bygge, tør å bli litt breiere over skuldrene og som ikke er redd for å trene tungt og hardt. Møtte også på en annen fra kickboksinga på senteret på søndagen, og han oppfordret meg til å komme innom det nye miljøet for en prøvetime. Kanskje jeg skal ta opp igjen kickboksinga?

Jeg skal som nevnt kjøre 3-splitt + 2-splitt framover. Deler opp i en 2-splitt framfor å kjøre helkropp på lørdagen slik jeg gjorde før jul. Dette for å få litt kortere økt på lørdag, og litt lengre økt på søndagen. Føler det blir veldig tungt å kjøre helkropp når det er så mange øvelser jeg vil ha med, så da deler jeg den opp i overkropp og underkropp i stedet.

Det blir stort fokus også på kondisjonstrening framover, skal jeg føle meg komfortabel med å løpe rundt i minst mulig klær i 4 uker må jeg i det minste ha gjort en innsats før jeg drar. Dessuten kjenner jeg at jeg savner å trene kondisjon, og trives med å avslutte økta mi med litt løping eller spinning.

Løping ja, har ikke egentlig løpt noe særlig siden i høst, bortsett fra den ene nydelige løpeturen ute før det ble for kaldt, og 10 minutter på mølla i går. De 10 minuttene, som jeg egentlig bare tok for å fylle tida mellom styrkeøkta og spinninga var så utrolig deilige! Beina føltes lette, og formen var ikke på langt nær så dårlig som fryktet. Heretter skal det løpes mer! :)

Dermed blir det i størst mulig grad løping eller spinning etter styrkeøktene mine. Kommer til å legge inn faste spinningtimer som jeg får med meg, søndagen har jeg allerede, men kommer også til å legge inn lørdagstimen fast som oppvarming, og på torsdag har yndlingsinstruktøren min fast time i passe tid til å ta en styrkeøkt på beina først. Faste styrkedager blir mandag, tirsdag, torsdag, lørdag og søndag, mens onsdag og fredag blir hviledager/rene kondisjonsdager.

Programmet mitt de neste 7 ukene blir som følger:

Treningsprogram uke 52 – 6
UKE 1: 12-15 repetisjoner pr sett
UKE 2 OG UKE 3: 09-12 repetisjoner
UKE 4 OG UKE 5: 06-09 repetisjoner
UKE 6 OG UKE 7: 5 repetisjoner + droppsett for å øke volumet
Droppsett: reduser vekt med ca 40%, ca 15-20 reps

Mandag - bryst og skuldre:

Skråbenk
Flyes
Sidehev + Shrugs
Fronthev + Shrugs
Foroverbøyd sidehev
Core, skuldre - enkel øvelse

Tirsdag – rygg, armer og core:

Markløft
Nedtrekk, strak
Nedtrekk, v-grep, langt bak
Enhåndsroing
Bicepscurl, manualer
Franskpress, manualer
Core

Torsdag - Bein og core:

Frontbøy
Strakmark
Leg press
Leg ext.
Utfall
Tåhev, sittende
Tåhev, smith
Core

Avsluttes med spinning

Lørdag – overkropp:

Benkpress
Skråbenk
Flyes
Nedtrekk, strak
Enhåndsroing
Skuldersett, core:
- Løfte opp over hodet 10x
- Sirkel foran 5xhver vei
- Rundt hodet 5xhver vei
- Rett ut, eksplosivt 10x
Foroverbøyd sidehev
Hofteflex m/push up på bosu
Core

Spinning som oppvarming

Søndag – underkropp:
Frontbøy
Markløft/Strakmark annethvert sett
Spensthopp m/stang
Leg press
Leg ext.
Tåhev, smith

Avsluttes med spinning.

Etter de 7 ukene skal jeg være klar for 4 uker med sol og varme i Australia, og satse på at jeg ikke klarer å ødelegge formen totalt mens jeg er borte. ;)

1 RM-tester

Denne uka var det klart for 1 RM-tester. Har fått gjort litt ymse annen trening også, det er jo tross alt 7 dager i en uke, og jeg hadde bare 3 tester, men det var testene som var det store målet. :)

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å teste knebøyen allerede mandag, dette utgikk da det var alt for mye folk i det lille frivektsrommet på SATS Majorstua. Dermed ble det en ryggøkt i stedet. Absolutt en grei ryggøkt, men energinivået var ikke helt på topp.

Tirsdagen var jeg på julelunsj med en av leverandørene våre på jobb. Julelunsj på Hotell Opera består av buffet med ribbe, pinnekjøtt, koldtbord, ost og kjeks og dessert. Jeg la innpå med pinnekjøtt, kaldt kjøtt og diverse salat og ratatouille fra koldtbordet, ost og kjeks og et par runder på dessertbordet. Ribbe prøver jeg i størst mulig grad å stå over før jul, og hadde også spist det uka før på en julelunsj da.

Etter treninga var det et par timers jobbing fra sofaen som stod for tur, før jeg stakk på treningssenteret. Denne gangen var det ikke like mange i styrkerommet og knebøystativet var ledig. All julematen skulle vise seg å være den perfekte oppladning til 1 RM-test. Målet mitt før jeg startet 8-ukers programmet var å klare kroppsvekt i knebøy, men utover i programmet begynte tvilen å komme krypende. Følte at ingenting stemte, og hatet mot knebøyen ble etterhvert ganske intenst.

Varmet opp på crosstrainer og knebøyreps med litt lette vekter, la på kroppsvekt: 1 rep gikk noenlunde rett opp, la på 2,5 kg til: denne strevde jeg litt mer med, men opp gikk den. Hadde littegrann å gå på, men var redd for at jeg virkelig skulle kræsje dersom jeg ikke kom opp igjen hvis jeg la på ytterligere 2,5 kg, så jeg nøyde meg med 2,5 kg over målet. Et mål jeg ikke en gang trodde jeg skulle klare. :D

Resten av økta var helt grei, markløft, leg extension, leg press, utfall og tåhev med helt greie vekter. Var rimelig kjørt i huet og beina etter RM-test, men så utrolig fornøyd!

Onsdag var det tidlig opp for å få trent før julebordet, og det ble en fin brystøkt. Litt preget av at jeg var oppe kl 5, men jeg klarte nå å få et sett med 18kgs manualer i skråbenk likevel. Det verste med såpass tunge manualer er egentlig ikke å få dem opp når man først har fått dem i posisjon, men å få dem i posisjon. For meg er det en aldri så liten prøvelse i koordinasjon og balanse. :p

Torsdag var det ingen trening, våknet opplagt og i bra form, men utover dagen og da særlig etter en ganske heftig lunsj bestående av stekte poteter, bacon, speilegg og hjemmelaget karbonade var formen stadig dalende, og innen jeg kom hjem var jeg kun i form til å krype sammen under et teppe på sofaen og bli der.

Fredag var jeg innom en spinningtime på morgenen. Likte ikke instruktøren, hadde fått et litt dårlig inntrykk av henne fredagen før, men tenkte at jeg skulle gi henne en sjanse til. Har mine tvil om at alle gode ting er tre i denne sammenhengen, så hun får ingen ny sjanse. Timen hennes går også på et tidspunkt jeg normalt er på jobb, men har merket meg navnet hennes, og kommer til å unngå timer hun har.

Så var det altså klart for 1 RM i markløft og benk i dag. Varmet opp med ellipsemaskin og først et lett sett på 10 reps med 60 kg. Økte til 82,5 som er det tyngste jeg har trent med, og tok et par reps, før jeg la på til 90 kg, som var målet. 90 kg gikk såpass lett opp, at jeg lesset på 5 kg til. Første forsøk gikk akkurat ikke, jeg holdt på å glippe taket rett før jeg var oppe, så jeg satte heller vekta på plass enn å miste den i gulvet. Føler jeg har gjort nok for å maltraktere gulvet på Myrens. :p 2. forsøkte gikk bedre. Jeg fikk bedre tak, og jeg var forberedt på at så lenge ikke taket glapp kom jeg til å få den opp. Dermed gikk den akkurat opp, og jeg fikk satt den noenlunde kontrolert ned. Å klare over målet i markløft også hadde jeg slett ikke forventet, så utrolig fornøyd med det. Deilig når man faktisk undervurderer seg selv litt.

Benken derimot gikk skitt. Det var ingen på senteret jeg kjente, heller ingen av dem jeg tidligere har bedt om å spotte, så jeg måtte spørre en helt ukjent fyr, og forsøket gikk rett i dass. Turte ikke legge på nok i frykt for å drite meg ut, fikk ikke skikkelig oppspenn og fant ikke balansen. 45 kg gikk opp, og jeg fikk en rep til også som spotten min hjalp meg på, men det var jo ikke helt det som var meningen. Skal se om jeg kan få prøvd meg på en skikkelig test neste uke før jeg begynner på nytt 8-ukers program før jeg vender nesa mot Australia i midten av februar! :D

Ferdig med 8 ukers program, nå en friuke før test av 1RM

Så er jeg ferdig med mitt 8-ukers program da, og skal ha hvileuke. I grunnen har det gått over all forventning, ettersom jeg var på jobbreise fra søndag til i går, mandag var jeg så utslitt at jeg ikke orket å trene, og i går hadde jeg ikke tid ettersom jeg dro direkte fra jobb til flyplassen i Trondheim, og fra Gardermoen direkte til kontoret i Oslo for å jobbe kveld. Så jeg har i det minste fått 2 fridager, resten av uka blir det lett kondisjonstrening, og litt core og skuldre, bare for å få løst opp litt.

Neste uke blir det testing av 1 RM i benk, markløft og knebøy. Har store forventninger til markløften, benken håper jeg å i det minste nærme meg kroppsvekt, men i knebøy har jeg overhodet ingen forventninger. Den øvelsen har vært så hatøvelse for meg i det siste, at jeg orket ikke sette meg noe mål. Det blir bare spennende å se hva jeg klarer.

Ellers kommer jeg nok til å kjøre samme opplegg som jeg kjørte de to siste ukene av programmet fram til nyåret, dvs. tungt, 4-6 reps og droppsett. Deilig å tyne ut de aller siste kreftene hvert eneste sett, selv om det føles litt rart at så lette vekter som jeg tar på droppsettene kan bli så tunge som de føles på siste reps.

Snart er det jul, og heldigvis er treningssentrene åpne også i romjula, så jeg blir ikke tvunget til å ta så mange fridager. Juleaften og 1.juledag blir fri, ellers skal jeg nok komme meg av gårde og få en liten økt. :)

Ny uke, nye muligheter.

Det er noe spesielt med mandager. Første dagen i ny treningsuke, jeg drar til senteret med friskt mot og masse energi. Denne uka skal bli virkelig bra treningsmessig, hele uka, ikke bare mandag. Som regel så blir mandagen knall! Jeg elsker programmet mitt for mandag, det får meg til å føle meg sterk, det er øvelser jeg mestrer og som jeg har framgang på.

Så kommer tirsdag eller som de to siste ukene hvor jeg har jobbet tirsdag kveld, onsdagen. Den kommer med øvelser jeg ikke føler meg sterk nok i. Jeg hater virkelig knebøyen. Strakmarken er fin, den har alltid vært en ordentlig godøvelse, utfall går også bra, men knebøyen og jeg er skikkelig uvenner, og det irriterer meg. Quitters never win, and winners never quit, så jeg gir ikke opp. Knebøyen og jeg skal bli venner, en eller annen gang, men dette uvennskapet stjeler energi fra meg. Dermed blir ikke ryggdagen på torsdag like god heller, selv om ryggøvelsene og jeg er gode venner.

Det er jo en viss mulighet for at uvennskapet med knebøyen kommer litt av det som sitter i huet også. Jeg er så vant med å feile på den, at de eneste forventningene jeg har er at jeg sikkert kommer til å feile i dag også. Så selv om jeg går på med dødsforakt, og er innstilt på å knekke koden og beseire denne øvelsen som snart tar knekken på meg, så feiler jeg gang på gang.

Feiler er kanskje å ta litt hardt i, men når den gode framgangen jeg har i alle andre øvelser uteblir, så blir det en failure, godt nok er ikke godt nok! Jeg vil bli bedre! I dag er det tirsdag igjen, og en ny mulighet til å finne en løsning. Jeg må bli kvitt alle negative tanker, gå til treninga med godt mot og med en overbevisning om at dette skal gå bra, i dag er dagen da det endelig skal løsne! Failure is not an option.

Halvveis

Til tross for et tragisk dårlig matinntak og litt ymse fokus går det framover med treningsprogrammet. Jeg har kommet halvveis og har noenlunde god progresjon. :) Halvveis i programmet vil si at jeg endelig har kommet ned i 6-9 reps, begynte å bli temmelig lei 10+ reps nå. Med færre reps ble det et ekstra sett også, føles veldig bra!

Det irriterende er at noen andre også har funnet ut at mine treningstider så klart er den beste tida på kvelden å trene på, noe som naturligvis gjør det til en mindre bra tid å trene på. ;) Plutselig har "mine" vekter og stativer vært opptatt, og jeg har måttet endre rekkefølgen på dagene for å få det til å gå opp. Sånt liker vi så klart ikke. Jeg er av typen som liker å følge et skjema, et system på treninga. Ordnung muss sein! Å være forberedt på å skulle trene bein, for så å måtte kjøre rygg skaper trøbbel. Jeg er kanskje litt Elling?

Anyway, programmet er så godt og så morsomt, og fungerer så bra til meg, at med mindre jeg gjør alvor av planene jeg har lekt med en liten stund, så blir det ny omgang med programmet etter jul. Gleder meg for øvrig til uka etter hvileuken, for da er det test av 1RM og jeg er sabla spent på hva jeg klarer å dra i mark, strakmark og benk! Knebøyen og jeg er ikke venner, så ikke like spent der, selv om jeg jo må kjøre en 1RM-test der også.

Nytt program

Jeg har nå kommet til 3. uke i det nye programmet mitt. Egentlig skulle jeg vært på 4. uka, men jeg ble syk midt i 2. uka så da syntes jeg det var best å starte den uka på nytt igjen uka etter.

Stortrives med programmet som er en 3-splitt og et helkroppsprogram. Dermed blir det 4 styrkeøkter pr. uke for tida, noe som passer bra siden jeg er møkklei det meste av kondisjonstrening. Jeg har satt opp programmet selv, fikk bare litt innspill av Tone ettersom jeg opprinnelig hadde satt opp å ta knebøy, markløft og strakmark samme dag. Det var ikke noe sjakktrekk, så etter en liten rådføring med henne la jeg markløften til ryggdag noe som har fungert aldeles utmerket.

Programmet mitt ser da slik ut:

Treningsprogram uke 40 – 48 (Uke 41 utgikk pga. sykdom)
UKE 1 OG UKE 2: 12-15 repetisjoner pr sett
UKE 3 OG UKE 4: 09-12 repetisjoner
UKE 5 OG UKE 6: 06-09 repetisjoner
UKE 7 OG UKE 8: 5 repetisjoner + droppsett for å øke volumet
Droppsett: reduser vekt med ca 40%, ca 15-20 reps

Mandag - bryst og skuldre:

Skråbenk
Flyes
Sidehev
Fronthev
Shrugs
Foroverbøyd sidehev
Core, skuldre


Tirsdag – Bein og core:

Knebøy
Strakmark
Utfall
Tåhev – stående
Core


Torsdag - rygg, armer og core:

Nedtrekk, strak
Nedtrekk, v-grep, langt bak
Markløft
Enhåndsroing
Bicepscurl, manualer
Franskpress, manualer
Core

Lørdag – helkropp:

Knebøy
Markløft
Benkpress
Nedtrekk, strak
Enhåndsroing
Sidehev
Fronthev
Skuldre, core
Shrugs
Hofteflex m/push up på bosu
Core

Målet er å bli en god del sterkere, og så teste 1 RM i uke 50. Uke 49 blir restitusjonsuke, hvor jeg kommer til å kjøre litt kondisjonstrening og coreøvelser, også enkelte skulderøvelser for å løse opp mine alltid verkende og stive skuldre.

Det største problemet mitt denne uka her har vært et trøblete privatliv, noe som i og for seg har vart en stund, men det toppet seg denne uka, og siden tirsdag har jeg totalt manglet matlyst og er bare kvalm. Prøver jeg å presse i meg mat fordi jeg føler jeg må spise, så kaster jeg det bare opp igjen. Jeg vet det ikke er bra å spise så lite som jeg gjør nå, når jeg trener så tungt som jeg gjør. Kjenner det på slutten av økta at jeg er tom, og sliter med å gjennomføre de siste øvelsene, og jeg klarer heller ikke øke like mye på vektene som jeg burde i forhold til progresjonen.

Jeg bare håper at dette er en forbigående greie, og at det endrer seg kjapt. Ønsker ikke noen langvarig matstreik nå, selv om tallene på vekta viser et høyere tall en jeg har lyst til å akseptere. Jeg vet jo at vekta mi er sunn, og at det bare er hodet mitt og den lille djevelen på skulderen som prøver å overbevise meg om noe annet.

Likte forresten denne så jeg har strengt tatt ikke lenger noen unnskyldning for å gjemme løpeskoene lengst bak i skapet. Det er bare å finne dem fram igjen, og komme seg til innendørsbanen på Bislett for løpetrening.

Løpetur i nydelig oktobervær.

Motivasjonen til å løpe har stort sett vært ikke-eksisterende siden mine mer eller mindre mislykkede løpeopplevelser for noen uker siden. Om ikke det å mislykkes var nok, så har også ankelen vært stiv og vond, og da jeg tok av teipen så røk de blodfylte, svære vannblemmene jeg ikke visste jeg hadde også, og gjorde det plent umulig å få på seg joggesko uten at det gjorde himla vondt. Ergo, ingen løping på noen uker.

I dag derimot, våknet jeg til helt fantastisk oktobervær. Nydelig, klar luft, blå himmel og strålende sol. Jeg måtte bare ut og løpe. Tok min vante tur langs Frognerkilen, og kjente på at kroppen føltes lett, utsikten fantastisk og jeg kunne løpe i evigheter. Ved Paradisbukta har jeg i det siste ofte tatt korteste veien hjem, da har kroppen allerede begynt å si i fra at det holder, men i dag var det ingen tvil om at jeg måtte ta lengste vei hjem. Var full av energi, og ville ikke gå glipp av utsikten for alt i verden.

Ikke en eneste gang i løpet av turen føltes det nødvendig å stoppe opp og gå, jeg hadde fin flyt hele tiden, hele turen gikk som en lek. Nå skal jeg ikke skryte på meg noen fantastisk tid på løpeturen, men det var heller ikke poenget med turen. Jeg ville ut i det nydelige været, det blir ikke mange flere slike søndager før vinteren setter inn, og da må man bare utnytte dem man får. Tok meg tid til å nyte den fantastiske utsikten over Oslofjorden, sola som speilet seg i vannet, de sterke gule og røde fargene på trærne og den klare, rene luften.

14,7 km på 1t og 25 min er langt fra noen konkurransetid, men det viktigste i dag var at det var deilig å løpe, og jeg har ikke noe press på meg før i mars likevel, så enn så lenge skal jeg bare nyte de gangene jeg liker å løpe.

Skuffa og demotivert, when it hasn't been your day, your week, your month, or even your year.

Jeg var så utrolig klar for denne dagen. Været var nydelig og motivasjonen var til stede. Bortsett fra en viss frykt for at ankelen skulle svikte meg og at kroppen skulle være tung og treg fra forrige helgs løp, lå alt til rette for at jeg skulle få en fin tur i Oslos gater.

Det begynte ikke så verst, kroppen føltes grei, og selv om en godt teipet ankel var litt uvant å løpe med plaget det meg egentlig ikke nevneverdig. Dessverre gikk jeg nok litt hardt ut, etter 14 km begynte det å skorte alvorlig på motivasjonen ettersom jeg så at jeg gradvis tapte tid. Etter 18 km var jeg totalt tom, og løp kun på viljen inn til mål.

Akkurat nå er jeg så skuffa og demotivert at jeg vet ikke om jeg kommer til å melde meg på noen så lange løp neste år. Tror det kommer til å ta en stund før jeg klarer å finne motivasjonen til å gjøre det her igjen.

I det minste fant jeg ut at teipen var til god hjelp. Tråkka i et høl i asfalten rundt 18-19 km, og hadde ikke teipen holdt ankelen stiv hadde jeg jaggu tråkka over igjen. Det hadde jo tatt seg ut.

Noen som har tips til hvordan man legger slike ting bak seg og klarer å se framover?

Økende ukultur i langdistanseløp?

Jeg må innrømme at jeg nesten blir litt lei meg når jeg leser artikler som denne som står på aftenposten.no. Tar folk virkelig smertestillende før slike løp for å holde ut?

Synes det er veldig flott at det settes fokus på denne bruken om det faktisk er slik at det er utbredt å ta betennelsesdempende medisiner før løp. Som det står i artikkelen er det ikke prestasjonsfremmende og det kan også være farlig å ta smertestillende i for store mengder.

Tenker også med gru på de konsekvensene det kan få å døyve smertene under et løp og dermed kunne løpe på seg mer kroniske skader. Jeg har jo selv løpt videre etter å ha skadet meg, og vet altfor godt at det kan ødelegge treninga di i en god stund framover.

Einar Cyvin sier følgende om bruk av naproxen, voltaren og ibuprofen under langdistanseløp: Det er de som vil ha størst effekt på den type smerter man får under lange løp. Men dette er ikke ufarlig i det hele tatt, og kan føre til blant annet nyresvikt. I tillegg kan man få alvorlige skader ved å maskere smerter under så store anstrengelser. Smertesignaler skal tas på alvor, advarer Cyvin.

Hva får da folk til å innta smertestillende før løp for å holde ut lenger? Er de ikke klar over konsekvensene, eller har det blitt så viktig å delta på utfordringer ala Oslo Maraton, Birken etc. og få gode resultater at konsekvensene og hensynet til egen helse kommer i annen rekke?

Når det da er bevist at slike medisiner har liten eller ingen effekt og faktisk kan bremse kroppens egen lindring og treningseffekt kan man spørre seg selv om vitsen med bruken av denne typen preparater.

Inn i en ny treningsfase, mot nye mål og nye utfordringer.

Halvmaraton er ikke engang over og jeg sitter allerede og leter etter nye løp å delta i. Ikke i år, for min del begynner det å bli i kjøligste laget for flere løp nå, men jeg må jo ha noe å se fram imot neste år. Et mål å trene mot, en dato da jeg må være i form. Jeg trenger struktur, rammer, en plan, hvis ikke blir jeg usikker og umotivert.

Har fått en del tips av folk på jobb om Nordmarkstravern og jeg må innrømme at det frister!

Med start på Stryken/ Skar og innkomst ved Kringsjå Idrettshall sør for Sognsvann, tar løypene deg gjennom noen av Nordmarkas vakreste partier. Halvparten på små stier med god løpbarhet, resten skogsbilvei. Med sine 30 km / 15 km og kuperte løypeprofil er løypene også en utfordring som gjør alle som fullfører til vinnere. Enten du løper fort eller tar løpet som en tur gjennom marka får du en sjelden naturopplevelse.

Jeg har ikke forsøkt meg på så lange løp før, har hatt treningsturer på over 2,1 mil, men 3 mil tror jeg aldri jeg har vært oppe i før. På asfalt er det utenkelig, men dette høres midt i blinken ut.

Jeg leker litt med tanken på Birken neste år også. Ikke at jeg egentlig er kjempemotivert for det, men det er noe å jobbe mot, og jeg har lyst til å sitte igjen med en positiv opplevelse. Årets Birkebeinerløp ble av en eller annen merkelig grunn ikke en like positiv opplevelse som jeg håpet. :p

Sitter også og planlegger styrketreninga framover og irriterer meg grønn over at det ikke er igjen 18 uker av året. Jeg som hadde håpet å kunne kjøre 8-ukersprogram, så en uke styrkefri, nytt 8-ukersprogram og en uke fri før nyttår. Jeg vil ha en helt ny start på det nye året, nytt år og nytt program, så jeg må bare slå meg til ro med at det får bli 8 uker og 4 uker i stedet.

Fokuset framover blir nok på styrketrening. Jeg er litt lei løping (temmelig ironisk at jeg da sitter og planlegger nye løp) og trenger en pause. Samtidig er jeg fast bestemt på å gå ned i vekt og må passe på å få inn nok kondisjonstrening, hovedsaklig i form av crosstrainer og spinning. Jeg bare håper jeg kan finne noen spinningtimer som kan inspirere meg.

Jeg er ekstremt kresen når det gjelder musikken og instruktøren, så det spørs om det blir så mye spinning på meg. Så langt i min "spinningkarriere" har jeg funnet 2 instruktører jeg virkelig har likt, og den ene av dem har flyttet langt vekk pga. fysioterapipraksis. Jeg begynte nesten å grine siste timen hans, fordi da forsvant ukas beste treningstime. At han var utrolig hyggelig, og slett ikke så verst å se på, gjorde jo ikke timene mindre inspirerende. :p Men det var engasjementet hans og musikken hans som i hovedsak gjorde at jeg elsket timene hans. Knallharde timer, med til dels like knallhard musikk og en instruktør som brølte som vokalisten i et metallband og som var minst like gåen som oss andre i salen på slutten av timen. Til tross for at det er over et år siden han forsvant så er han fortsatt dypt savnet.

Planen de neste 8 ukene (starter uka etter halvmaraton) er 2 økter daglig, en liten 30-50 min kondisjonsøkt på morgenen og en styrkeøkt eller lengre kondisjonsøkt på kvelden. Må sørge for å få inn minimum 1 intervalltrening i uka, så får jeg heller legge inn en til når det begynner å nærme seg løpssesong. Jeg er jo heldig som kan starte utesesongen tidlig neste år under de 4 ukene mine i Australia! :D

Oppsummering Birken

Så var det altså klart for Birken på lørdag. Været så noenlunde greit ut, men med alt regnet som hadde vært på forhånd var jeg forberedt på at det kunne bli bløtt. Jeg var overhodet ikke forberedt på gjørmehavet som ventet. På sidene til birkebeinerarrangementene fikk jeg i dag bekreftet at løypa var blautere enn vanlig, og det er jo godt å høre ettersom jeg har klaget rimelig mye over all gjørma siden løpet.

Ting gikk ikke helt som de skulle for meg, jeg tråkket over etter en 7 km eller så, og da skulle det ingenting før jeg tråkket over igjen og igjen ... og igjen. Men i mål kom jeg, på 2:16:11, litt under 9 minutter etter min mannlige kollega. Endte på 191. plass av 262. kvinner i min klasse og på 245. plass av 283 i min pulje (Pulje 15).

Av de 283 som startet i vår pulje, var det bare 44 stk som løp innenfor tiden (1:57) og 84 som kom under 2 timer.

Så må jeg bare ta av meg hatten og bøye meg i støvet for de som gjennomførte Ultrabirken! Utrolig imponerende prestasjon!

Lyset i enden av tunellen

I morgen er "begynnelsen på slutten". I morgen er det Birken, og så er det bare en uke til Oslo maraton og så trenger jeg strengt tatt ikke se på løpeskoene på en måneds tid med mindre jeg har lyst. Ikke at det er kjempesmart for løpeformen å ikke løpe på en måned, men kanskje for motivasjonen?

Jeg gleder meg virkelig til å bare bli ferdig nå, samtidig har jeg hatt en og annen deilig løpetur i det siste også, selv om de fleste av dem har føltes som en plikt. Det kribler i kroppen, jeg gleder meg faktisk litt til å løpe også, om været bare er like fint som i dag så kan det bli en nydelig tur over fjellet.

Treningsmessig har mye føltes dritt disse siste 2-3 ukene. Jeg merker hvor hardt det er å både skulle være i topp løpeform og klare å yte på styrketreningene. Det er en utrolig vanskelig balansegang, og dessverre er det veldig vanskelig å finne noe om hvordan trene best mulig. Man satser på det ene eller det andre, det finnes ikke lesestoff om hvordan gjøre begge deler. Dermed må jeg prøve og feile på egenhånd, takle oppturer og nedturer og føle at jeg stanger huet i veggen gang på gang.

På et eller annet tidspunkt ender jeg alltid med å møte veggen, enten når jeg løper, eller på styrketrening. Et eller annet sted stopper det alltid opp, det gjør det ikke enklere at styrketrening og løpetrening "krever" to helt forskjellige spisemønstre. For styrketrening kan jeg gjerne spise mye, mens for løpetreninga er det om å gjøre å være lettest mulig. Det skal ikke mange kiloene til før jeg merker at løpeformen blir betraktelig dårligere og det blir mye tyngre å løpe.

Jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal legge opp løpet framover, hva jeg skal satse på. Jeg har fortsatt ikke funnet noen fin utfordring for neste år, trippelen utgår siden jeg skal til Australia. Den utfordringen får jeg ta i 2012, men det er jo absolutt noe å se fram til. Det blir vel samme gamle greia i 2011, men kanskje noen flere løp. Invitasjonen til Midnattssolløpet på Island frister, Norsk fjellmaraton frister og å sykle fredagsbirken eller birken, bare for å få en liten forsmak på hva trippelen vil by på.

Jeg skulle ønske jeg kunne få noen skikkelig gode råd i forhold til styrketreninga fra noen som veit hva det dreier seg om. Jeg vil slippe å stagnere, møte veggen og måtte begynne på nytt, igjen og igjen. Det er så surt når jeg endelig begynner å føle at jeg kan løfte litt, så stopper det opp og jeg føler jeg må starte på nytt. Eller at jeg når et punkt i løpinga mi der jeg føler at jeg bare ikke klarer å løpe fortere. Kanskje det er da det er på tide å ta en ukes pause?

Nye mål

Birkebeinerløpet og halvmaratondistansen i Oslo Maraton er enda ikke unnagjort, men likevel kjenner jeg tomhetsfølelsen komme sigende. Dette er det jeg har jobbet mot i år, og nå er det snart over. Hva skal jeg da jobbe mot? Jeg har ikke noe nytt og barrierebrytende å jobbe mot neste år, ettersom valget mellom Australiatur og Birkebeinertrippelen merkelig nok endte på Australiatur. ;)

Så hva jobber jeg egentlig mot da? Hva skal jeg finne på for å motivere meg selv? Det finnes grenser for hvor mange ganger det er gøy å løpe et løp bare for å forbedre fjorårets tid, det er ikke lenger å bryte grenser, det er ikke lenger nytt og spennende.

Jeg kan alltids sette meg mål som å løfte så så mye tyngre, men det vil fortsatt ikke pushe noen grenser eller gi meg noe nytt. Jeg trenger et nytt mål, et konkret mål å jobbe mot. Noe som kan gi meg nye utfordringer i treningen min, jeg kommer helt sikkert til å melde meg på løp til høsten også, bare for å unngå at jeg setter meg på ræva og blir lat. Jeg skulle bare ønske jeg kunne finne noe nytt å mestre!

Motivasjon

Sliter fryktelig med motivasjonen om dagen. Jeg beveger meg i ukjent landskap når det gjelder akkurat det. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang ikke har vært motivert til å trene. Kanskje en dag eller to, men ikke over lengre tid, men nå har jeg slitt med motivasjonen i flere uker. Jeg drar meg på trening, sparker meg selv ut av sofaen og ut av døra, og det er absolutt helt ok når jeg bare kommer meg av gårde. Men jeg har ikke noen ordentlig glde av det likevel. Ikke sånn at jeg blir i godt humør, sprudler og er full av energi når jeg er ferdig. Det føles godt fordi jeg vet at jeg har godt av det og fordi jeg klarte å komme meg av gårde til tross for manglende motivasjon. Men jeg føler ikke at motivasjonen kommer tilbake likevel.

Manglende motivasjon gir seg utslag i halvgode treningsøkter. Enkelte ganger kan jeg klinke til rett og slett fordi jeg er sur, sliten og bare trenger å få utløp for alt dette, eller som på en treningsøkt med Katarina og Anne fordi de der og da inspirerte meg til å dra mer i strakmark enn jeg har notert tidligere.

Ettersom jeg ikke har hatt problemet før, så vet jeg heller ikke hvordan jeg skal finne tilbake motivasjonen. Jeg har satt som mål å gjennomføre et 8 ukers treningsprogram, og er av oppfatningen den som gir seg er en dritt, så jeg skal for pokker ikke gi meg nå. I alle fall ikke når jeg bare har igjen 3,5 uke. Å droppe treninga, som jeg har gjort i alle fall en dag i uka i det siste gir meg heller ingenting, annet enn skikkelig dårlig samvittighet og følelsen av å legge på meg minst 5 kg fordi jeg blir på sofaen en dag.

Jeg skal jo også løpe Birken og halvmaraton i slutten av september, og jeg er bare pokka nødt til å finne tilbake den fine løpeformen jeg hadde før jeg dro over dammen. Jeg sliter med å finne en god forklaring på at formen føles så horribel nå, ettersom jeg trente forholdsvis bra mens jeg var over there, også. Lurer på om det kun er psykisk, for jeg har hatt fine løpeøkter etter at jeg kom hjem også, det har bare vært så få av dem. Siden jeg har deadlines å forholde meg til er det ikke mye rom for utskeielser og "gjøre noe helt annet". Jeg må kanskje bare bite tenna sammen, skyve negative tanker unna og just do it?

Det gjør meg uansett litt lei meg, fordi jeg uansett alltid har hatt treningslysten og motivasjonen å falle tilbake på når andre ting går meg i mot. Hva gjør man da når ikke engang en treningsøkt får bitene til å falle på plass?

Treningsmedlemsskap

Så var jeg altså medlem på SATS. Jeg som hadde lovet meg selv å aldri bli medlem på SATS fordi jeg av diverse grunner ser litt på det som samlebåndstrening, og har diverse fordommer mot dem som trener på SATS i Oslo. Sikkert påvirket av området jeg bor i og menneskene som bor der. ;)

Jeg ble ikke medlem fordi jeg ikke trives på mitt nåværende senter, heller ikke fordi jeg skal slutte der. Jeg fikk ganske enkelt et tilbud som var for godt til å si nei til. Jeg stortrives på senteret jeg til nå har trent på. Det kommer fortsatt til å være der jeg trener mest, men i blant er det greit å kunne trene litt nærmere, slippe å ta buss eller hive seg på sykkelen for å få trent. I tillegg gir et SATS-medlemsskap meg enda flere muligheter når jeg er ute og reiser, nå ikke bare i Norge, men i hele Norden.

Gjennom medlemsskapet på det senteret jeg har vært ved lengst har jeg også muligheten til å trene på mange sentre rundt omkring i Norge. Alle sentre som er med i Norges treningssenterforbund, som ligger mer enn 50 km unna mitt senter kan jeg trene ved. Nå er det dessverre sånn at det ikke passer så godt f.eks i Bergen og Stavanger. Sentrene som ikke tilhører kjedene her ligger utenfor bykjernen og når jeg er på jobbreise har jeg ingen tilgang på bil. Det finnes et senter i sentrum av Bergen som er medlem av Norges treningssenterforbund, men sist jeg var der stod de ikke på lista over sentre jeg kunne trene gratis på. Jeg sendte da mail, og fikk trene for den symbolske sum av 20 kr. Fint det altså, men de hadde litt dårlig utvalg av frivekter, nå har jeg muligheten til å trene på SATS, noe jeg tror kanskje kan være litt bedre.

Prisen jeg betaler for platinummedlemsskap er halvparten av hva vanlige medlemmer betaler, ergo er det et kjempetilbud, og jeg følte jeg bare måtte benytte muligheten da jeg fikk tilbudet. Jeg fikk veldig kort frist til å bestemme meg, så det ble litt spur of the moment, men jeg angrer ikke, selv om jeg nå bruker mer penger på trening i måneden enn jeg ville brukt på et fullpris platinummedlemsskap på SATS. Så er også trening min store lidenskap og jeg har nå et utrolig bra treningstilbud uansett hvor jeg måtte befinne meg.

Er jeg på besøk hos moren min finnes det ingen store kjeder i nærheten, og da er medlemsskapet gjennom Norges treningssenterforbund gull verdt. Også i Trondheim er jeg godt fornøyd med å kunne trene gratis på 3T. Jeg elsker å bade, og gratis treningstilbud på Pirbadet er ikke å forakte. :)


Jeg trodde først medlemsskapet bare var et gullmedlemsskap, det var det jeg fikk vite om av hun som ga meg tilbudet, men da jeg kom på senteret og skulle skrive under kontrakt fikk jeg vite at tilbudet også gjaldt platinummedlemsskap til 50% av vanlig pris. Gjett om jeg ble glad! Jeg reiser i blant til København og Stockholm for jobb, og det er noe dritt å betale 200 kr pr.dag for å trene. Nå kan jeg trene opptil 2 ganger pr. dag om jeg vil, uten å bekymre meg ror treningskostnadene.


Jeg har allerede rukket å teste ut mitt nye medlemsskap. SATS Majorstua er stedet, bare 5 min unna leiligheten. Et helt fint senter, litt trangt i studio, men overraskende godt utstyrt. Jeg ble litt skuffet ved første øyekast, for i første omgang så det ut til å være rimelig dårlig utstyrt når det gjaldt frivekter. Det var før jeg oppdaget det lille rommet med nettopp frivekter. 2 knebøystativ, 2 benkpress og litt ymse andre vekter.

I selve studioet er det 2 smithmaskiner, et godt utvalg av apparater (noe jeg egentlig bryr meg svært lite om), et veldig bra utvalg av kondisjonsapparater, manualer og redcord (men dessverre uten slynge). Selv om jeg ikke ofte benytter meg av gruppetrening ser heller ikke timeplanen så aller verst ut. Alt i alt, rimelig fornøyd, bare litt irritert på tredemøllene som har en nødstoppknapp det er alt for enkelt å komme borti. Det merket jeg godt under intervalltreninga, da jeg hele 3 ganger klarte å slå borti knappen. Har virkelig ikke de som konstruerer tredemøller lært noe som helst om løpeteknikk? Man skal ikke løpe med armene oppunder haka. Men jeg venner meg vel til det regner jeg med.

Gleder meg veldig til senteret på Bislett åpner i september. Jeg tror det blir et veldig fint senter, og de får også en stakemaskin. Noe å teste ut dersom jeg faktisk får plass i Birkebeinertrippelen. Greit å starte staketreninga tidlig. ;)

Ny pers! :D

Selv om løpeturene er kjipe om dagen, er det i det minste godt å se at noe fortsatt funker. Har så langt hatt 2 virkelig gode styrkeøkter, og skal ha en 3. på lørdag.

Mandag var det bein og rygg som gjaldt. En helt ok økt der jeg fant ut at det slett ikke stod så ille til med beinstyrken som jeg trodde. Er nesten tilbake på topp igjen, så jeg trenger ikke stresse. Flink som jeg er klarte jeg jo også å pådra meg aldri så lite oppmerksomhet. De som hadde brukt knebøystativet før meg hadde tydeligvis ikke lagt stanga skikkelig på plass, så i det jeg loader av vektene på ene sida tipper stanga over på andre sida med et overdøvende brak. Det var vel bare en 50 kg på hver side, så i utgangspunktet skulle det ikke vært noe problem å laste av en side av gangen.

Anyway, stanga satte seg da godt fast i sikringa på motsatt side, så jeg fikk ikke rikka stanga heller. Fikk til slutt hjelp av en fyr som fikk vridd den ut av sikringa. Følte meg passe dum. :p Nå er det dermed skikkelige bulker i gulvet ved knebøystativet. Greit å sette litt merker etter seg. ;)

Så til gårsdagens (torsdag) trening. Bryst og skuldre stod for tur, og etter en god 3x8-10 økt forrige uke tenkte jeg å virkelig pushe meg selv på 5x4-6. Startet med skråpress og 15 kgs manualer. Null problem, faktisk alt for lett. Økte til 16,2 og følte at jeg fortsatt hadde litt å gå på, jaggu gikk 17,5 kg opp også. Først 3 ganger, og deretter 2 ganger. Hadde jeg hatt spotter hadde jeg nok klart 2 sett á 4 reps. Uansett ny pers!

Fikk også ny pers i kabel på 18 kg. En god og hard økt i går, og en god trøst når jeg ser på hvor dårlig løpeformen min er. Forhåpentligvis bedrer det seg så fort allergien min roer seg litt, får bare håpe det skjer snart, så jeg ikke mister formen fullstendig innen september.

Tilbake til hverdagen og faste treningsrutiner.

Etter en hel uke uten trening, var det tungt å begynne på'n igjen forrige lørdag. Løpeformen er elendig, men jeg tror en del av det kommer av at jeg hver morgen våkner opp med hovne øyne, tett og rennende nese og halsen full av slim. Denne tilstanden forverres betraktelig når jeg er ute og løper. Forhåpentligvis går det snart over, slik at jeg kan begynne å løpe skikkelig igjen. Enn så lenge går det i snegletempo, og jeg forsøker å holde pulsen nede.

Styrketreninga har vært både opptur og nedtur. Overkroppen har holdt seg overraskende bra, jeg tror til og med jeg har økt der, men beina var et sørgelig kapittel. Nå har jeg heller ikke fått trent bein så bra som jeg hadde håpet mens jeg var borte. Ettersom ingen av hotellene hadde knebøystativ, eller stang jeg kunne bruke til markløft ble knebøy og markløft byttet ut med beinpress i apparat og utfall med manualer etter at jeg forlot New Orleans første uka. Veldig skuffende, men jeg skal være glad for at jeg i det minste fikk trent.

Jeg har satt opp et nytt program nå som jeg er tilbake fra ferie og trenger litt push for å komme tilbake i skikkelige rutiner igjen. Skal jeg ta igjen det jeg mistet i beinstyrke og løpskondisjon MÅ jeg ha skikkelig struktur på treninga. Programmet skal følges i 8 uker, før jeg ser om jeg enten får hjelp av en av veilederne på jobb eller setter opp noe nytt selv.

Uka mi vil da se ut som følger:

Mandag - kondisjonstrening

Tirsdag - Rygg, bein og core:
- Knebøy
- Strakmark
- Nedtrekk, strak
- Nedtrekk, v-grep, langt bak
- Step-up
- Utfall
- Enhåndsroing
- Tåhev, smith på step
- Core

Onsdag - kondisjonstrening/fri

Torsdag - bryst, skuldre, core:
- Skråbenk
- Flyes
- Sidehev
- Shrugs
- Fronthev
- Core, skuldre
- Bryst, kabel
- Core

Fredag - kondisjonstrening

Lørdag - helkropp
- Knebøy
- Strakmark
- Spensthopp
- Benkpress
- Enhåndsroing
- Nedtrekk, strak
- Sittende tåhev
- Skuldre, core
- Shrugs
- Biceps 7-7-7
- Triceps, franskpress m/manualer
- Hofteflex på bosu m/push ups

Søndag - kondisjonstrening/fri

Uke 29, 31, 33 og 35 kjører jeg 3x8-10
Uke 30, 32, 34 og 36 kjører jeg 5x4-6

Riktignok må jeg bytte om litt på dager til uka. Begravelsen er på tirsdag, så da blir det nok en løpetur i stedet, også tar jeg styrketreninga på mandag. Verken rekker eller orker tanken på styrketrening på tirsdag. Tviler sterkt på at hodet kommer til å være med meg akkurat da. Løpeturene de siste 3 dagene har vært god avkobling.

For å være helt ærlig suger det å være tilbake i hverdagen, særlig når man kommer hjem til så triste nyheter, men livet går videre og det er vel bare å bite det i seg og komme seg inn i de samme vante rutinene så fort som mulig.

Hjemme igjen.

Sitter med litt blandede følelser nå etter at jeg kom hjem. Kom hjem til den triste beskjeden at farmoren min var syk, og da visste vi jo at hun ikke kom til å bli frisk igjen. Etter en ukes sykdom, sovnet hun stille inn mens hun sov. Fryktelig trist for oss, men jeg føler også en liten lettelse over at hun nå endelig fikk slippe å ha det vondt mer. Jeg er også veldig glad og takknemmelig for at jeg rakk å si farvel til henne før hun døde.

Samtidig så har jeg utrolig gode minner fra ferien, og er strålende fornøyd med shoppingutbyttet, selv om jeg ikke nødvendigvis gleder meg til å se summen jeg handlet for. Jeg får trøste meg med at bortsett fra vinterkåpe og vintersko trenger jeg ikke shoppe mer på et år eller halvannet, og jeg har innført shoppeforbud for meg selv med unntak av undertøy og sokker (og nevnte vintersko og vinterkåpe).

Utbyttet av min USA-tur var som følger:

1 par hvite og lilla skechers sneakers
2 par Nike løpesko
1 par hvite skechers, "sassies"
1 hvit og lilla Puma hettejakke
1 svart Champion treningsjakke
3 3/4 Nike treningstights
3 Nike løpeshorts
1 Reebook shorts
2 stk tynne Nike løpegensere, 1 hvit, 1 svart
4 hvite Nike treningstopper
2 svarte Nike treningstopper
1 blågrønn Reebok treningstopp
1 turkis Puma treningstopp
2 stk Champion treningsbh-er
6 par Puma treningssokker
6 par Nike treningssokker
1 hvit, basic t-shirt fra Banana Republic
2 stk dressbuker fra Banana Republic, 1 grå og 1 sort
1 Calvin Klein dress
1 T-shirt fra Guess
1 hvit minikjole fra Guess
1 stk jeansvest fra Guess
1 t-shirt fra en t-shirtbutikk jeg ikke husker navnet på
1 par dkny jeans
1 svart singlet
5 stk truser fra Victoria's secret
1 bh

I tillegg fikk jeg et Samsonite reisesett med 1 stk koffert som går akkurat som håndbaggasje, og 2 Samsonitebagger og en liten, søt håndveske.

Ferien bestod av alt jeg kunne ønske meg; trening, nydelig mat, trivelig selskap, sightseeing, soling og bad og shopping. Selv om treningen ikke ble så bra som jeg hadde ønsket, så skal jeg ikke være alt for kritisk. Treningssentrene på hotellene var av litt ymse kvalitet, for meg var de langt fra bra nok siden det måtte mye alternative øvelser til, men for en som bruker mer maskiner f.eks, eller for mannfolk som ikke har like stort problem med vekthopp på 2,5 kg på manualer så var de absolutt godkjente.

N.O.A.C var uten tvil feriens høydepunkt når det gjaldt trening, sammen med joggeturene i Central Park. Er du i New Orleans og vil få deg en skikkelig treningsøkt, så stikk innom. Det kan varmt anbefales. Jeg storkoste meg der, og ikke minst med den positive oppmerksomheten jeg fikk som eneste jente i frivektsavdelingene. Utvalget av kardioapparater der er uten tvil blandt de beste jeg har sett, og det er såpass stort at det skal litt til for at man må vente på plass.

Jeg syntes også tiltaket med å ha et eget rom for kvinner var prisverdig. Selv om jeg ikke har det behovet, og jeg ikke bruker maskiner når jeg trener, er det positivt at man lager til et rom kun for kvinner for å oppfordre kvinner til å trene på treningssentre. Det gir dem også muligheten for å trene uten å måtte vente i evigheter på ledige maskiner, og en trygghet i forhold til kritikk fra andre.

Slik jeg ser det mangler ikke senteret noe som helst, de har jo også et basseng som er det eneste jeg savner på mitt eget senter. At det er litt slitt der og at en del utstyr er gammelt synes jeg ikke er nok til å trekke ned inntrykket jeg fikk. Når man også bare betaler $20 pr. dag og da kan komme og gå som man vil i hele åpningstiden er også et stort pluss. Jeg utnyttet det, og var der både på morgenen og ettermiddagen. Jeg tror nok hun som satt i resepsjonen ble litt overrasket over at jeg faktisk kom flere ganger i løpet av en dag, men hun bare lo og ristet på hodet.

I San Francisco hadde jeg privilegiet av å få bo hos en venninne og mannen hennes som tok fantastisk godt vare på meg, og i venninnen min hadde jeg den beste guiden jeg kunne få. Vanskelig å uttrykke hvor takknemmelig jeg er for at de lot privatliv være privatliv, og åpnet stuen sin for meg. Det var deilig å slippe unna hotell for noen dager. Hadde det supertrivelig sammen med Anne Grethe, som var en veldig ivrig guide, og jeg føler jeg fikk et veldig godt utbytte av den uken jeg hadde til rådighet.

Det ble tid til å både gå og sykle over Golden Gate-broen, tur til Sausolito, en utrolig koselig småby på andre siden av broen, og masse trasking rundt i bratte gater og diverse nabolag som Haight-Ashbury og The Castro, Chinatown og Little Italy.

Turen til Alcatraz tok jeg alene, men det var litt greit det også. Jeg har full forståelse for at det er noe man gjør én gang. Sjøløvene på Pier 39 er også verdt et besøk. Disse sjøløvene har vært der siden jordskjelvet i 1989, og de er et populært skue blant turistene.

Etter San Francisco gikk turen tilbake til New Orleans for å være turist, noe det ikke ble særlig mye tid til under konferansen. Her fikk jeg med meg nærkontakt med alligatorer, og en tur med steamboat, i tillegg til masse nydelig mat, og avslapping ved bassengkanten.

New York var ekstremt overveldende kvelden jeg ankom. Tror aldri jeg har følt meg så liten og ensom noen gang, men denne følelsen forsvant allerede dagen etter, da jeg fikk sett meg litt omkring og fant ut at byen er utrolig enkel å navigere i både til fots og med metro eller buss.

Jeg er veldig glad for at jeg hadde en hel uke i byen, for byen er stor og det er mye å se. I tillegg er det lange køer på de fleste attraksjonene, så her er det viktig med mye tid. Ground Zero, en gåtur over Brooklyn bridge, Top of the Rock, Empire State building, Radio City Music hall, Ellis Island og Liberty Island, Chinatown og Little Italy var noe av det jeg fikk med meg mens jeg var der, i tillegg til shoppingen og en strandtur 4. juli. Den dagen var det så varmt at det beste alternativet var å reise ut til Manhattan Beach i Brooklyn og legge seg rett ut på en sandstrand, med det resultat at jeg var så solbrent at jeg ikke klarte å trene dagen etter. ;) Jeg følte meg rett og slett støl, og det var vondt å bevege seg.

Joggeturer i Central Park fikk jeg også med meg, og å jogge rundt der tidlig på morgenkvisten er en flott opplevelse. Parken er utrolig vakker, og det er mange ute i samme ærend som deg selv.

Det jeg savner aller mest med USA er hvor hyggelige alle er. For all del, det meste er overfladisk, men her blir du i det minste sett. Kommer du inn i en butikk så hilser man på deg og spør deg om du ønsker hjelp i det du kommer inn døra. Jevnt over opplevde jeg servicen som veldig bra på restaurantene, med noen få unntak. I New Orleans var oppmerksomheten nesten for mye av det gode, folk var blide og hilste på deg på gaten og kunne gjerne stoppe deg og slå av en liten prat.

Jeg opplevde heller aldri noen ubehageligheter med folk i sikkerhetskontrollen. Selv om sjokoladen jeg hadde med til mine verter i San Francisco skapte litt problemer, så var de som jobbet i sikkerhetskontrollen alltid hyggelige og høflige, og stort sett veldig blide også.

De ansatte i enkelte flyselskaper er en helt annen historie, for ikke å snakke om at skandinaviske bokstaver og maskinlesbare pass som ikke stemmer 100% overens med billettene til dels gjorde at jeg skapte køer i innsjekkingen. Det gikk alltid bra til slutt, men det krevde som regel assistanse fra de ansatte. En del av dem kunne også trengt et aldri så lite smilekurs, for ikke å snakke om at det kan være en fordel å lære seg å snakke tydelig. Hver eneste flyplass jeg var på var det et stort problem å høre og forstå hva de i gaten sa, og det var ikke bare jeg som utlending som syntes det. I de fleste tilfellene spurte amerikanerne meg om hva de i gaten sa.

Morgenløping i Central Park

Jeg hadde en helt herlig løpetur i Central Park tirsdag 29.juni. Deilig vær og temperatur, tidlig om morgenen, men jeg var slett ikke aleine. Fikk følelsen av at halve New Yorks innbyggere var ute for å sykle, jogge eller gå tur med hunden sin. :)

Fikk noen løpeturer i Central Park under oppholdet mitt, og det var like deilig hver gang, men parken er stor, og man kan fort bli litt lost om man ikke passer på hvor man er. ;)

Treningssenteret på hotellet mitt var ikke veldig imponerende. Greit med kondisjonsapparater, men utvalget av frivekter var heller dårlig, det samme synes jeg egentlig utvalget av maskiner var. Nå har jeg hatt 5 hele dager med fullstendig treningsfri. Både kroppen og hodet har sagt klart fra at nå er det nok, jeg trenger fri. Har hatt flere dager nå etter flyturen over dammen med megahovne bein, kramper etc. I tillegg har jeg vært så trøtt at jeg har hatt problemer med å holde meg våken, men i dag er det tid for trening igjen, hvis jeg orker ...

Trening i det o'store utland, og litt shopping! :D

Da har jeg vært i New Orleans i en ukes tid, og det har blitt litt ymse med trening. Det er alt for varmt og fuktig å løpe ute for min del, i tillegg til at det har blitt lange dager på konferanse. Dagen har startet kl 6 og vært ferdig stort sett i 18-18:30-tida og da har det vært tid for middag med gutta, kundefester etc., men noe trening har det da blitt selv om gymmet her på hotellet bare duger til kardio så er det bedre enn ingenting. Har også svømt litt i bassenget, men siden det er knappe 8-10 m blir det mye snuing i tillegg til at det er hotellets partyplass nr.1 fram til sola går ned.

Torsdag hadde jeg en del timer midt på dagen da jeg ikke hadde noen forelesninger, og benyttet sjansen til å stikke på Health Club by Hilton. Det kostet meg den nette sum av 106 kr for en drop-in time der, men det betalte jeg gladelig, ettersom jeg visste at gymmet her var bedre enn på hotellet mitt. Gymmet var helt greit, et stort utvalg kardioutstyr, og et godt utvalg maskiner. Frivektsområdet var helt greit bortsett fra at det manglet knebøystativ. Det eneste alternativet var smithstativet.

Likevel var det deilig å få kjørt gjennom et noe modifisert helkroppsprogram etter å ikke ha trent skikkelig styrke på en uke. Til å være hotellgym var det absolutt godkjent, og de hadde godt utvalg av hantler og stenger, så det manglende knebøystativet er det eneste som egentlig trekker mye ned.

Konferansen sluttet torsdag, men fredag fikk jeg kun tid til en kardioøkt på morgenen før vi satte kursen til et outlet mall som ligger 1-1,5 t kjøring utenfor New Orleans. Greit utvalg butikker her, og den butikken jeg tilbragte desidert mest tid i, og la igjen mest penger var Nike factory outlet store. Fikk kjøpt inn 2 par meget gode løpesko til under 1000 kr. Nike Air Citius II+ til latterlige 354 kr, og Air Max Moto+ 6 til 495 kr. Ellers ble det både topper, tights og shorts. Meget godt fornøyd med resultatet av den shoppingrunden der, fikk også et par veldig søte, feminine hvite/lilla sketchers og en t-skjorte fra Guess.

I dag fant jeg min egen lille treningshimmel bare 4 minutter fra hotellet mitt. New Orleans Athletic Club. Et fantastisk treningssenter som ligger veldig anonymt i noe som ser ut som et helt vanlig hus. Bare et skilt på veggen med initialene: N.O.A.C røper at det er "noe" som holder til inne her. Det er et eksklusivt senter kun for medlemmer/inviterte, og gjester på hoteller rundt omkring i byen.

Senteret går over 4 etasjer, og inneholder flere kardioområder, 3 frivektsrom med forskjellig utstyr, hammer strength-rom, bokseområde med boksering, volleyball/basketbane, eget rom med kabelmaskiner, gruppetreningssal, spinningsal, innendørs løpebane, eget rom med bein- og magemaskiner, Racketball-, håndball-, og squashbaner, yogasal, pilatessal og svømmebasseng. Det er også et eget women only-area hvor det er lagt opp til at kvinner skal kunne trene sirkeltrening i maskiner uten å bli forstyrret av mannfolk eller måtte vente i kø. Her skal virkelig alle behov tas hensyn til. For 130 kr kan du komme og gå som du vil en hel dag, og åpningstidene på ukedagene er fra 5:30 - 21:00 i helgene åpner de kl 8, men stenger henholdsvis kl 18 og 16:30. Her er det ikke nødvendig å stå i kø for å trene! De 130 kr inkluderer håndkler, så du slipper å drasse med deg det selv. Alle områdene har vanndispenser, så du trenger ikke gå langt for å få fyllt opp flaska heller.

Utrolig bra sted å trene, det ser ikke kjempeflott og supermoderne ut alle steder, noen av frivektsområdene ser ganske velbrukt ut, og de er veldig mannsdominerte så her fikk jeg mye oppmerksomhet, men oppmerksomheten var kun av det hyggelige og hjelpsomme slaget, så det var bare koselig! Kvinnegarderobene er for øyeblikket ikke det triveligste stedet å oppholde seg, ettersom de pusses opp, men for meg som bor 4 min unna for øyeblikket spiller ikke det så stor rolle, det er ikke noe stort problem å bare stikke tilbake og dusje på hotellet. Når jeg kommer tilbake derimot kan det nok hende jeg heller benytter dusjene på senteret, ettersom jeg da bor litt lenger unna.

Snart er det ut på tur aldri sur! :D og jeg er tilbake på tung styrketrening

Avreise nærmer seg med stormskritt, og jeg føler at tida overhodet ikke strekker til. Det er så mye som skulle vært gjort før jeg drar, og alt for lite tid å gjøre det på. Likevel prioriterer jeg å få presset inn noen små treningsøkter, og i går fikk jeg endelig trent litt tung styrke igjen. (5x4-6)

Utrolig deilig å kjøre litt tyngre vekter og færre reps, jeg må innrøme at 3x8-10 kjedet meg grenseløst. I går gikk tida superfort, og jeg merket at selv om jeg har mistet noe styrke på å være så umotivert i forhold til styrketreninga, så står det ikke så verst til likevel. Jeg kan nok fint hente meg inn igjen og være tilbake der jeg var for et par måneder siden i løpet av sommeren. Kjører 3-splitt nå, så det ble bare bryst, skuldre og core. Det passet meg i grunnen fint å få delt opp tunge økter i såpass små økter som jeg får sånn jeg kjører nå. Få øvelser og ikke alt for lange økter, og mulighet for litt kondisjon etterpå.

Jeg er utrolig spent på treninga under ferien min. Det blir spennende å se om gym-ene på hotellene holder mål, ut fra beskrivelsen og bildene så skal de fleste av dem være helt ok, bare synd jeg må betale for bruken på det ene av hotellene jeg bor på. Planlegger å kjøre en 3-splitt og en 2-splitt mens jeg er borte. 3 dager styrke, kondisjonsdag, 2 dager styrke, kondisjondag osv. Skal også ha inn minst 30 min sammenhengende kondisjon på styrkedagene. Tipper det blir en del turer i bassenget også, deilig med svømmebasseng på 3 av 4 hotell jeg bor på. :)

Over den magiske grensen - 100 km

Det har blitt mye løping denne uka, på bekostning av styrketrening. Det ble en liten tur på treningssenteret torsdag for å trene rygg, armer og core, og for å møte Tone og Anne. To flotte treningsjenter! Utrolig koselig, jeg som vanligvis ikke tar meg noe særlig tid til å være sosial når jeg skal trene. Var ikke så veldig sosial før jeg hadde gjort unna min økt da, men det var veldig koselig å henge litt med jentene etterpå.

Torsdag var vel den eneste dagen jeg ikke har vært ute og løpt denne uka, og dermed har jeg endelig kommet over den magiske grensen, nemlig 100 km løping på en uke. Etter dagens løpetur på 19,8 km har jeg løpt 101,4 km! :D

Nå begynner også farten å komme opp på treningene uten at jeg anstrenger meg for det eller tenker over det, så det er tydelig at en del av løpinga i sone 2 (70 - 80%) har hatt sin effekt. Håper virkelig at værvarslinga for neste uke ikke stemmer, og at det været vi har hatt denne uka her fortsetter. Jeg vil ha inn mest mulig løping før jeg reiser.

Gleder meg veldig til siste uka av ferien min, hotellet ligger bare rett rundt hjørnet for en park jeg har drømt om å løpe i. ;)

Dagens tryn

Jada, lenge siden sist jeg gjorde noe dumt, så det var jammen på tide. Med mer eller mindre jevne mellomrom klarer jeg av en eller annen idiotisk grunn å kløne det til, snuble og brekke både det ene og det andre, eller rett og slett bare skrubbe meg opp så jeg ser for jævlig ut en stund. Som sagt, lenge siden sist nå, bortsett fra en kraftig overtråkk, muligens liten brist i fjor en gang. Stoppet det meg fra å trene? Å neida! :p

Anyway, jeg trener jo som bare det om dagen, konkurranseinstinktet tar overhånd og jeg skal bare. I dag oppdaget jeg at en av mine kollegaer hadde gått forbi meg på rankingen, og det måtte jeg bare gjøre noe med. Så det ble en lang løpetur i dag, på 18,9 km inkludert tryn.

Var på vei tilbake og var blitt grundig sliten, det er jo varmt ute og jeg hadde allerede syklet til og fra jobb, vært oppe grytidlig og var trøtt og lei. Skulle bare fomle fram vannflaska, og var uoppmerksom i brøkdelen av et sekund. Dermed så jeg jo ikke at det manglet en helle der jeg løp før skotuppen traff neste helle og jeg plutselig slo haka i asfalten. Rakk ikke engang å ta meg for før jeg lå der.

Akkurat mens jeg lå der tenkte jeg egentlig mest på at det hadde vært utrolig behagelig å bare bli liggende! Jeg var sliten, oppskrubbet og det virket som et forferdelig ork å skulle reise seg. I tillegg var det nok aldri så lite såret stolthet med i bildet. *ler*

Vel, jeg kom meg da opp, oppskrubbet på hender, knær og hake, med hull i tightsen og riper på pulsklokka. Fin og møkkete hadde jeg blitt, og blodet silte fra haka. Passet på å gni møkk, blod og svette litt ekstra godt rundt i fjeset før jeg fortsatte og fikk en del merkelige blikk de siste km før jeg kom hjem. ;)

Er nå lemster, sår og øm overalt, og dropper den planlagte styrkeøkta i morgen tidlig. Får heller at en litt lengre styrkeøkt på lørdag. Blir sykling til og fra jobb i morgen, så får vi se om jeg orker noe mer, eller om jeg rett og slett pleier meg selv litt i stedet.

Mai så langt, motivasjon og planer framover

Mai så langt har virkelig vært fin. I uke 18 startet Sykle til jobben-konkurransen, og som det utpregede konkurransemennesket jeg er måtte selvfølgelig hive meg på. Jeg fikk ikke verdens beste start, ettersom den begynte mens jeg var i London, men jeg fikk da trent der også, og i løpet av den uka fikk jeg da inn 50,4 km løping. Totalt ble det litt over 10,5 t trening den uka, noe jeg i grunnen var godt fornøyd med. Løpinga føltes bra, merket lite til vondt i beina, selv om jeg følte at 50,4 km på en uke var mye for meg.

Fortsatte i fint driv i uke 19, og oppdaget at mengdetrening når det gjelder løping tydeligvis er tingen for meg. 73,4 km fikk jeg løpt, og beina føltes bare bedre og bedre, og energien var på topp, til tross for store mengder trening. Må innrømme at jeg kanskje har blitt litt i overkant ivrig i forhold til konkurransen, 9 treningsøkter og til sammen 16t og 21 minutter trening ble det forrige uke. Jeg hadde trodd jeg skulle komme til å bli sliten, føle meg tom og gå på en skikkelig smell med så mye trening, men formen føles faktisk bedre enn noen gang.

17. mai ble en rolig dag for min del, sofaen lokket mer enn et overbefolket sentrum. Planene om en løpetur tidlig på morgenen før folket våknet utgikk glatt da jeg våknet av kirkeklokkene i 11-tida. Da var det allerede så folksomt ute at jeg ikke følte noe særlig for å dra på meg løpeklærne og stikke ut og løpe. Regnet med at jeg ville få mange rare blikk dersom jeg gjorde det.

Derfor inntok jeg sofaen fra morgenen av, men ettersom dagen gikk ble jeg mer og mer rastløs, og det kriblet fælt i beina. Så i 16-tida bestemte jeg meg for at nok var nok, og dro ut på en løpetur. Fikk en del rare blikk før jeg kom ned til Frognerkilen, men både langs Frognerkilen, ute på Bygdøy og i Frognerparken møtte jeg flere som tydeligvis hadde tenkt det samme som meg; 17.mai er ingen unnskyldning for ikke å få seg litt trening. Etter en 2-timers løpetur føltes formen og huet mye bedre, så da inntok jeg sofaen igjen med god samvittighet og koste meg med en nydelig middag og film resten av kvelden.

Fikk også benyttet 17.mai til å ta en kjapp overhaling av sykkelen. Den fusker fortsatt litt på girene, men bremser og dekk er fikset, og kjedet smurt. Bør bare komme meg innom et sted og få justert girene litt så blir sykkelen fin igjen. Den er fullt brukbar, selv om girene fusker litt, så i dag kan jeg faktisk registrere sykle til jobben-minutter i sykle til jobben-konkurransen. Treningssenteret mitt ligger på vei til jobb, så jeg syklet innom en tur på morgenen for å få gjort unna dagens styrkeøkt. Motivasjonen til å trene styrke har vært på bånn i det siste, etter jobb har jeg bare lyst til å komme meg ut i frisk luft og løpe, ikke trene innendørs i fint vær og deilige temperaturer på et svett senter.

Dermed fant jeg ut at disse 3 ukene før jeg reiser bort på en lang og velfortjent kombinert jobbtur og ferie skal jeg legge om styrkeprogrammet til en 3-splitt, og trene korte styrkeøkter på morgenen på vei til jobb. Dermed har jeg også ettermiddagene på styrkedagene fri til å løpe. Sånn får jeg også enda flere minutter å føre. Her tar nemlig konkurranseinstinktet fullstendig overhånd. Jeg har mine tvil om at jeg klarer å ta igjen han som ligger som nr. 1 i firmaet, da han har over 6,5 t mer enn meg foreløpig. Men en god 2. plass skal jeg nok klare, selv nå som jeg snart reiser bort. Jeg har selvfølgelig sørget for gode treningsmuligheter også der jeg skal, så trening skal det bli.

Har fundert mye på hvordan jeg skal trene styrke best, i forhold til løpinga mi. Selv tenkte jeg at 5 sett á 4-6 reps ville være mest gunstig, men en løpetrener på senteret jeg trener på mente at 3 sett á 8-10 reps ville være best. Har variert en del mellom disse måtene å trene styrke på, også fordi jeg føler jeg stagnerer hvis jeg bare trener på samme måte. I det siste har jeg også lagt inn øvelser for eksplosiv styrke/spenst og i dag kom jeg over følgende artikkel på trening.no om hvilken type styrketrening som er mest effektiv for løpere. Denne bekrefter i grunnen at jeg gjør ting riktig i forhold til å legge inn eksplosive øvelser, og at jeg også i størst mulig grad bør fortsette med 5 sett á 4-6 reps som også er den måten jeg trives best med å løfte på. Egentlig veldig oppmuntrende med tanke på at jeg har vært så demotivert når det gjelder styrketrening i det siste.

Planen for juni, når jeg er bortreist er å få inn mye styrketrening. Dette fordi det er enklere å få inn styrketrening enn direkte løpetrening når jeg vet at de fleste stedene jeg skal bo har skikkelig utstyr. Selvsagt kan man bare ta på seg løpeskoene og bare løpe hvor som helst, men jeg foretrekker å være litt kjent når jeg skal ut og løpe, slik at jeg vet ca hvor langt jeg kan løpe, hvordan løypa ser ut, osv. og slipper å tenke på at jeg kan komme til å rote meg bort eller komme inn i feil strøk. Dermed kommer jeg til å holde fokus på styrketreninga, også fordi den har blitt litt nedprioritert i det siste.

Har et mål om å få inn en 3-splitt og en 2-splitt hver uke, med en ren kondisjonsdag i mellom splittene. Jeg skal også ha inn minimum 45 min kondisjon enten på mølle, ellipsemaskin/ascent trainer eller i svømmebassenget, evt. løping ute der det er gode muligheter for dette hver dag. Siste uka vet jeg at mulighetene for å få fine løpeturer er rett rundt hjørnet, så da blir det definitivt fokus på løpeturer.

Morgentrening

Jeg har begynt å løpe om morgenene de dagene været er bra. Står opp halv 6, får i meg en enten en mrp-shake eller proteinshake med instant espresso i og kanskje en halv banan og så ut og løpe. Runden jeg løper er den vanlige 8km runden om Frognerkilen, Skøyen og Frognerparken. Løper den på mellom 45 og 50 minutter, så det er en grei økt på morgenen.

Været har jo vært såpass bra i det siste (med unntak av tirsdag, men da var jeg i London likevel) så det er deilig å stå opp og komme seg ut i frisk, klar morgenluft og ta seg en liten løpetur. Det er lite trafikk så tidlig om morgenen, men jeg er ikke alene om å løpe. Møter på mange friske, opplagte morgenjoggere, så det er tydelig flere enn meg som synes dette er en fin tid å løpe på.

Å gjøre unna en økt sånn på morgenen har jo flere fordeler. Dersom jeg har ting som må gjøres på ettermiddag/kveld er det ikke krise dersom jeg ikke skulle ha tid til en økt etter jobb, og jeg har muligheten til å få inn flere enn 1 økt pr. dag.

Nå begynner jeg muligens å sykle til jobb, ettersom garderobene på jobb har blitt pusset opp. Jeg har jobbet her i 3 år, og første året syklet jeg til jobb nesten hver dag, men garderobene var virkelig motbydelige, møkkete og dusjen var i ustand, så det var ikke fristende å bruke den. Nå skal de ha blitt veldig bra (i alle fall på mandag når de står ferdige), så jeg skal ta en kikk på dem, og ta et par prøveturer og bestemme meg for om det er best med sykkeltur til og fra jobb, eller løpetur på morgenen og enten løpetur eller styrketrening på kvelden.

Jobben er med i konkurransen sykle til jobben, og siden laget mitt vant i vårt firma i høst da det var skrittkonkurranse med Aktiv med jobben-kampanjen har vi litt å leve opp til. Dermed ser det ut til at jeg må trå til skikkelig for å dra laget vårt opp, for her er det mange latsabber. All aktivitet kan registreres, så jeg har fått registrert mye, men sykling til og fra jobb vil definitivt få trukket opp aktivitetsnivået noe da det vil gi mer enn 45 - 50 minutter.

Dessverre må sykkelen en liten tur inn til service før jeg kan sykle til jobb, så det blir ikke før fra neste uke, men fram til da skal jeg i alle fall fortsette med disse tidlige morgenturene mine.

Løpe, løpe, løpe! :D

Da har jeg hatt to virkelig herlige løpeøkter på rad. Været er fantastisk om dagen, og løypa jeg løper er utrolig vakker, så jeg nyter virkelig løpinga for tida. På disse turene holder jeg ikke voldsomt høyt tempo foreløpig, konsentrerer meg mer om å få mengdetrening, så kan heller tempoet få komme etterhvert.

Søndag gikk turen fra utenfor døren, ned mot ColorLine-kaia, langs Frognerkilen, og ut på Bygdøy hvor jeg fikk grus og sti under føttene. Herlig å se sola som glitrer i vannet og kjenne lukta av saltvann. Deretter gikk turen over Skøyen, rundt Frognerparken og ned mot Frogner plass og videre til Bygdøy Allé. Derfra til Solli plass, og i går fant jeg ut at siden jeg ikke var spesielt sliten da jeg kom dit kunne jeg like gjerne legge inn en aldri så liten ekstra runde om Parkveien og hjem. Vanligvis drar jeg bare opp Skovveien når jeg kommer til Solli. Beina føltes veldig fine etter turen, som endte opp på 17 km. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å få økt runden min til 21 km, men jeg må få inn en del økter på den lengden i juli og august, så jeg tror jeg må være litt kreativ.

I morges stod jeg opp grytidlig for å få tid til en treningsøkt før jobb. Jeg var egentlig ganske skeptisk til en løpetur så tidlig, ettersom yr påstod det såvidt skulle være plussgrader, men været var nydelig og temperaturen ikke på langt nær så lav som yr påstod. Også i dag gikk turen mot ColorLine-kaia, langs Frognerkilen i tidlig morgensol, over Skøyen og rundt Frognerparken. Totalt 8 km kom turen på i dag. Jeg var langt fra den eneste som var ute og jogget så tidlig, både langs Frognerkilen og i Frognerparken møtte jeg andre morgenjoggere ute på tur. De så faktisk riktig så morgenfriske og opplagte ut alle sammen.

Jeg som overhodet ikke er noe morgenmenneske syntes faktisk den turen var så deilig at jeg kanskje kan finne på å gjøre denne turen helt frivillig også, ikke bare de gangene jeg ikke har mulighet til å trene på ettermiddagen. Jeg reiser til London seinere i dag, så det blir ingen trening i ettermiddag. Hotellet har selvfølgelig gym, men jeg kommer fram såpass seint at det får bli testet ut i morgen i stedet. Nå pleier ikke slike hotellgym å være så bra, men jeg er fornøyd om det er en ellipsemaskin og en mølle der for de to dagene jeg skal være der. Ellers skryter de av joggemulighetene ute, så det kan jo hende jeg benytter meg av den muligheten også.

Hovedproblemet med å trene på morgenen for min del er å få i meg næring både før og etter. Løste det i dag med shake med instant espresso i, både før og etter løpinga. Det fungerte aldeles ypperlig, selv om jeg rundt 10:15 begynte å bli lille monster på jobb. Når jeg blir sulten og blodsukkeret dropper, blir humøret også deretter.

Det føles så godt å løpe om dagen, og jeg kan helt sikkert holde litt høyere tempo uten å slite meg ut. Må innrømme at jeg fikk et aldri så lite sjokk etter Sentrumsløpet over at jeg kunne holde en gjennomsnittspuls på 199 over så lang tid. Det er over 90% av max, så det kan jeg slett ikke klage på. Føler også at kroppen restitueres lett for tida, rent bortsett fra etter økta onsdag. Det tror jeg har mest med at jeg havna på en skikkelig fyllekule torsdag, noe som gjorde at stølheta satt i helt til søndag. Det blir garantert lenge til neste gang! I fjor var jeg totalt kake i beina i flere dager etter Sentrumsløpet, i år fungerte de helt fint allerede dagen etter.

I fjor var det et slit å løpe dagen etter en langtur som den i går, i dag føltes beina helt fine! Godt å merke at formen forbedrer seg i det minste, og at jeg tåler mer i år enn i fjor. Jeg må virkelig stå på framover, er fryktelig skeptisk til å løpe Birken helga før Oslo Maraton. Har fått mange kommentarer på om det virkelig er så lurt, og jeg har jo hele tiden visst at det ikke ville være optimalt, men jo flere som sier i fra at det høres ut som en dårlig idé, jo mer skeptisk blir jeg. Selv om planen er å ta Birken som en treningsøkt, er jeg stygt redd for at jeg som mange andre har opplevd, skal bli dønn stiv i beina i nærmere en uke etterpå. Da kan det se stygt ut i forhold til veddemålet mitt!

Første mål nådd, nå ser man framover.

Målet om å forbedre tida mi og helst komme under 55 minutter på Sentrumsløpet ble nådd, og jeg må nå se videre. Kjørte første alternative styrketreningsøkt i går, og er så støl i dag at det å stolpre rundt på høye hæler er en aldri så liten utfordring, men jeg tar den på strak arm. ;)

Kickboksetreneren min ville vært stolt av meg der jeg tok 3x10 spensthopp med 8,3 kg på nakken. Jeg som hatet styrkeøktene etter kickboksingtreningene. Muligens fordi jeg da var fryktelig sliten etter nesten halvannen times hardkjør, for så å skulle ta sit ups, armhevinger, spensthopp og diverse andre øvelser. Det føltes ikke så ille tungt i går, annet enn på siste 2 hoppene i hvert sett, men pulsen kom godt opp! Ser vi 13,1 kg på nakken om 3-4 uker tro? I dag føles det JÆVLIG! Pardon my french.

Step up med 13,1 kg på nakken kjentes også på pulsen, men var deilig lell. Setter ikke ned siste beinet på benken, men løfter det opp i stedet. Kjente lysten til å ta et aldri så lite spark, men tenk om jeg hadde truffet speilet, for ikke å snakke om at faren for at jeg hadde ramlet bakover hadde vært ganske stor. Balansen er ikke den beste, men kan kanskje bli bedre nå framover, som jeg får inn litt alternativ trening også.

Har ekstra motivasjon til å gjøre det knallbra på halvmaraton nå da. Stor i kjeften og tøff i trynet som jeg er, utfordret jeg en nesten-kollega til å slå meg på distansen. Taperen spanderer middag. Åssen i alle dager skulle jeg kunne vite at fyren har vært befal og tidligere løp nesten en mil hver dag? Her er det altså bare å jobbe på og løpe, og satse på at jeg slår ham. Jeg gir blaffen i hvor mye jeg slår ham med, ett sekund holder til at jeg slipper å spandere middag. :p

Sentrumsløpet

I dag var dagen der, med strålende sol og herlig temperatur. Det var perfekte forhold for en løpetur! Forventningene var ikke store etter siste ukes mindre heldige oppkjøring. Var i utgangspunktet ikke helt fornøyd med at starten var såpass seint, men det viste seg at det slett ikke var så dumt. Skikkelig frokost, en god lunsj to timer før løpet og en banan en time før.

Hadde som mål å forbedre tida fra i fjor, som var så vidt under timen, og helst bedre enn 55 minutter. Startet ganske hardt, og løp forbi mange opp Karl Johan, lurer på om det var en del som startet i "feil" pulje i år. Jeg klarte uansett å holde godt driv fram til ca 7 km, fram til da føltes kroppen bra, og jeg lå an til å komme inn på ca 50 min. Men fra 7 km og inn følte jeg at formen begynte å dale litt, og jeg tapte mellom 1 og 1,5 minutt. Dermed ble tida mi 51:40. Herregud, veldig godt fornøyd med det, og jeg har ingenting å skylde på for at jeg tapte tid på slutten, annet enn at jeg hadde løpt forholdsvis hardt og begynte å merke det.

Utrolig godt fornøyd med arrangementet i år. Starten gikk mye mer smertefritt og ordentlig for seg i år, og resultatet kom til mobilen umiddelbart etter målgang! I fjor tok det timesvis før man fikk de offisielle resultatene. Det eneste jeg ikke er fornøyd med er sperringene, og at det kanskje var litt lite vakter enkelte steder. Folk krysset gatene på de utroligste steder, og var virkelig i veien. Jeg skjønner at man er nødt til å bevege seg i sentrum selv om det arrangeres løp, og jeg skjønner at folk kan bli frustrert over dårlig framkommelighet, men det bør likevel være mulig å ta litt hensyn når man krysser gata, og se seg for.

Oppsummering av løpet:

Distanse: 10 km
Tid: 51:40
Gj.sn.fart: 11,62 km/t
min/km: 5:09
Gj.sn.puls: 199
Max puls: 210

Det er lang tid å ligge såpass høyt i puls, veldig godt fornøyd med at jeg klarte det. Oppdaget jo da også at jeg har høyere maxpuls enn jeg trodde, da jeg til nå har trodd at 210 har vært maxpulsen min, men ettersom jeg kom opp i det i dag, kan det nesten umulig være det. Mest sannsynlig ligger den litt høyere, rundt 212 - 215. Uansett er det tungt å ligge på rundt 90% ++ i over 50 min. Merker samtidig at når jeg ser hvor mye jeg klarer å presse meg selv og holder ut, jo morsommere synes jeg denne løpinga er, og jo mer får jeg lyst til å satse på den. Ikke som i å konkurrere aktivt, og gi opp styrketreninga. Jeg elsker fortsatt de tunge styrkeøktene, og med mine løperesultater ser jeg jo tydelig at det er ingenting i veien for å kombinere disse to, men satse på den for egen del, utvikle meg, stadig gjøre det bedre og stille til løp når jeg kan. Det gir meg en utrolig tilfredsstillelse å se resultatene, og å merke at selv om jeg er dødssliten i det jeg kommer i mål, føles kroppen fin så fort den får i seg litt energi og jeg får gått ut slaggstoffene i beina. Folk spør om jeg er sliten, og jeg har mest lyst til å svare: Nei, egentlig ikke.

Nå er det fullt fokus på Birkebeinerløpet og halvmaraton i Oslo maraton i september. Jeg trenger mer styrke i beina, særlig i leggene, så tåhev, både sittende og stående må inn igjen i styrkeprogrammet mitt. Bedre styrke i leggene kan også hjelpe på tendensene til beinhinnebetennelse, så det er faktisk veldig viktig å få inn. Tror også jeg med fordel kunne hatt mer styrke i armene, så biceps- og tricepsøvelser skal inn som faste innslag igjen. I tillegg vil jeg ha inn litt spenstøvelser. Vurderer sterkt å dele opp igjen i en 3-splitt, samtidig er det veldig greit å kjøre helkropp 2-3 ganger i uka fordi det da ikke er like "krise" om jeg misser en styrkeøkt.

Mulig jeg fortsetter samme opplegget jeg har nå fram til jeg reiser til USA på kombinert jobbtur og ferie, og så legger om treninga når jeg kommer tilbake. Jeg har riktignok sørget for gode treningsmuligheter under oppholdet mitt, med tilgang til treningssentre og svømmebasseng, og fine steder å løpe under så og si hele oppholdet, men det blir ikke like bra treningsopplegg mens jeg er der uansett.

Under 1 uke igjen til Sentrumsløpet.

Nå er det bare få dager igjen til Sentrumsløpet. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er klar for utfordringen. Her og nå føler jeg at jeg har trent for lite og at jeg ikke har farten inne. Forhåpentligvis tar jeg feil. Værmeldingen ser i det minste bedre ut nå enn den har gjort tidligere, så krysser fingrene for sol og rundt 10-12 grader. Det er fortsatt en del som skal på plass før jeg føler meg klar, og først og fremst er det på det mentale planet ting mangler. Jeg vil så gjerne bli kvitt alle kjipe tanker før lørdag og bare kunne konsentrere meg om å forbedre tida mi. Helst skulle jeg hatt det på plass nå, sånn at jeg kunne bruke de siste dagene til å forberede meg uten å ha andre ting hengende over meg. Det er ikke verdens undergang om jeg ikke klarer å forbedre tida fra i fjor, men for meg er dette viktig, jeg ønsker å se en framgang.

Uansett er det ikke mye jeg får gjort med den fysiske formen nå, med bare 4 dager igjen, men det mentale kan jeg kanskje få gjort noe med hvis jeg er heldig.

Årets første løpetur ute.

Fikk årets første løpetur ute i går. Selv om dagen startet med dårlig vær, klarnet det betraktelig ut over dagen, og på ettermiddagen var været helt fint. Temperaturen hadde krøpet opp i mot 10 grader og tåka og den fuktige, rå lufta forsvant, dermed ble det heller skikkelig uteløping, enn løping på utebane.

Fikk meg en aldri så liten trøkk da gitt. Det er noe helt annet å løpe inne, på kjapt underlag enn å løpe ute i betraktelig lavere temperatur og med et helt annet underlag. Sånn sett var turen dritkjip fordi den var skikkelig tung. I tillegg var kroppen generelt treg, jeg var støl og følte meg blytung. Likevel var det en fin tur for det mentale. Det er utrolig flott der jeg løper, selv når været ikke er perfekt, sånn sett var det terapi for et rotete hue. I tillegg var det jo greit at jeg fant ut nå at jeg har en jobb å gjøre med uteløping, i stedet for å få den smellen samme uke som Sentrumsløpet.

Påskeferie?

Enkelte bruker påskeferien til å slappe av og kose seg, jeg utnytter påskeferien til å få trent mest mulig! :) Deilig med få folk på senteret, tid til å trene akkurat når jeg vil og så lenge jeg vil uten at jeg har masse ting som må gjøres. For ikke å snakke om at det finnes ledig utstyr når jeg trener styrke. Ingen kø i knebøystativ eller benkpress. :) 8t og 54 minutter trening så langt denne uka, og det gjenstår to økter! :)

Det ble en lang kondisjonsøkt i dag. Først 60 min på Ascent trainer, en miniøkt på skuldre bare for å få løst opp litt, også en spinningtime. Det er min yndlingsinstruktør som har alle spinningøktene disse helligdagene, så målet er å få vært på dem alle sammen. Hun er rett og slett genial. Herlig musikk, herlig personlighet, og hun er utrolig flink til å motivere. Hver eneste time gjentar hun det samme, hvor mye du orker sitter veldig mye i hodet, ikke i beina. Sier du til deg selv at du klarer ikke, orker ikke, dette er vondt, dette er tungt, ja så klarer du ikke, og timen blir lang, tung og vond. Sier du derimot til deg selv at dette skal du klare, dette er deilig, så kan du klare det utroligste. Det er en selvoppfyllende profeti, og en mentalitet som jeg selv følger så godt jeg kan.

Jeg har ofte fått spørsmål om hvordan jeg orker og gidder å stå i en time på AT eller Ellipsemaskin, det er jo så kjedelig, og hvordan orker jeg og klarer jeg å løpe så langt, når jeg tar løpeturene på 1 - 2 mil. Jo, jeg orker og gidder fordi jeg ikke sier til meg selv at dette er kjedelig, dette er slitsomt, tungt og vanskelig. Jeg orker ikke, klarer ikke, vil ikke. Hadde jeg sagt sånne ting til meg selv, ja da hadde jeg ikke klart det. I stedet fokuserer jeg på det positive. Skal jeg stå i en time på AT eller Ellipsemaskin så setter jeg på den beste musikken jeg vet om, og er instilt på å stå i en time. Jeg drømmer meg langt bort, tenker positive tanker, og vips så har tida gått.

Det samme når jeg løper, jeg fokuserer på det jeg har framfor meg, setter på inspirerende musikk og er fast bestemt på at jeg skal ikke gi meg før jeg har nådd målet mitt. Å tenke at dette er slitsomt og kommer aldri til å gå nytter ikke. Hvordan skal man nå et mål hvis man hele tiden sier til seg selv at man ikke kommer til å klare det?

Selvsagt så jeg litt mørkt på å klare et halvmaraton den gangen i fjor vinter da jeg meldte meg på. Jeg av alle mennesker, som overhodet ikke var noe løpemenneske skulle ikke bare løpe Sentrumsløpet på 1 mil, men et halvmaraton. Over dobbelt så langt som Sentrumsløpet, og lenger enn jeg noen gang hadde løpt. Likevel var jeg fast bestemt på at dette skulle jeg klare. En personlig grense skulle brytes, og etterhvert skjønte jeg at jeg hadde alle muligheter til å nå målet mitt, så lenge jeg jobbet målbevisst og tenkte positivt.

Ingen klarer å tenke positivt hele tiden, men man må ikke la de negative tankene få overtaket. Man må fokusere på målet, langt der framme, og kjempe for å nå det.

Mental tilstedeværelse.

Den siste uka har vært et perfekt eksempel på at man må ha det mentale med seg når man trener, hvis ikke er treningsøktene nærmest bortkastet. Eller, de føles i alle fall bortkastet. Har hatt så utrolig mange tanker som har kvernet rundt i hodet den siste uka, og ikke én av treningsøktene har føltes virkelig gode. Løpeøktene har vært håpløse, kroppen har vært blytung og jeg har ikke hatt det mentale på plass til å pushe meg selv.

Vanligvis så synes jeg det pleier å hjelpe på de tunge tankene å ta en løpetur, bare for å få prosessert alt og få det ut av systemet, men denne uka har ikke det hjulpet. I tillegg var ikke den fysiske formen på plass. Kroppen føltes tung under løpeturen på mandag, og jeg ga opp etter en halvtime. Onsdagen hadde jeg håpet å få trent intervaller, men da var 60-metersbanene opptatt av andre, torsdagen var huet totalt på bærtur og jeg glemte bagen igjen på jobb til tross for at jeg stakk tidlig fra jobben nettopp for å rekke å trene før jeg skulle passe verdens herligste, lille niese.

Fredag var det i det minste ledig plass på 60-metersbanene etter 5-6 oppvarmingsrunder (fotoshoot med Christina Vukicevic opptok plassen da jeg kom), men da kom jeg meg så vidt igjennom 2. intervallen før strekken satt spikret i låret og jeg bare måtte halte meg hjem. Lørdag og søndag var jeg hos mine foreldre, og styrketreninga lørdag gikk virkelig så som så. Ikke klarte jeg å løfte tungt, ingenting stemte og jeg surret med vekter uten å oppdage det engang. Alt bare føltes feil, og på siste sett kunne jeg oppdage at jeg ikke hadde samme vekt på begge sider etc. Søndagen ble derfor holdt av til lett kondisjonstrening, og litt styrke på armer og core. Ingenting som krevde noen mental tilstedeværelse. Det var enda godt for både lørdag og søndag var noen ordentlig møkkadager hvor jeg hadde mest lyst til å gjemme meg bort og deppe for meg selv. Da er det i det minste deilig å ha tantebarn som gjør deg oppmerksom på hvor glade de er i deg. *smelte*

Etter sist uke var det med bange anelser jeg satte i gang løpetrening i går, mandag. Etter 5-6 runder var formen stigende, og etter 10 runder var alle kjipe tanker blåst bort. Formen var oppadgående, ting stemte, ingen følelse av strekk i låret og ingen tunge ben. De tunge tankene måtte vike for ihuga konsentrasjon om å holde farten oppe. Følelsen av å sakte, men sikkert sige forbi andre løpere, selv når de forsøkte å øke farten for at jeg ikke skulle klare å løpe forbi dem var utrolig deilig. Teknikken satt som den skulle; rett i ryggen, rulle på foten, ned med skuldrene, større vinkel enn 90 grader i armene, blikket fram. Fantastisk deilig når man føler det sitter, føler hvordan man forbedrer løpinga ved å fokusere på teknikken.

Må innrømme at når jeg løper på Bislett har jeg lett for å merke meg mange pussige løpsteknikker blant løperne. Det er nesten så man kan se hva folk vanligvis trener når de løper. Jeg er bombesikker på at det finnes noen boksere som løper fast der, det bare slår meg når jeg ser holdningen, måten de beveger seg på etc.

Nå får jeg bare håpe det mentale er med meg på styrketreninga i dag også. Jeg har store planer om å øke på strakmark før mars er over, men da må det mentale være på plass, 100%. Jeg har ikke lange tida på meg hvis jeg skal rekke det før mars er over, så det bør bli denne uka her, og da burde i dag være dagen med tanke på at jeg er høyt oppe etter gårsdagens knalltrening.

10 km ble gjort unna på 54 min blank i går, og det var med oppvarmingsrunder, 20 runder (10,9 km) gikk unna på 58:52, det er ikke noen fantastisk tid sånn i utgangspunktet, men for meg som ikke er noen løper føles det bra. Det vil nemlig si at jeg er i god rute for målet for Sentrumsløpet som er under 55 min. Gjennomsnittsfarten i går var 11,2 km/t, og jeg synes ikke det er så ille når man holder farten i ca en time. Jeg kan også løpe en runde eller to i 14 km/t, men å holde farten jevnt oppe i en time av gangen blir umulig. Da må jeg nok bli mye bedre trent først. Da får jeg heller satse på å klare en gjennomsnittsfart på nærmere 12 km/t når det nærmer seg Oslo maraton og halvmaratondistansen i september.

Ny forskning fra NTNU viser at man kan få 25% økt kondisjon med proteininntak umiddelbart etter kondisjonstrening.

Tidligere har fokuset på proteininntak vært forbundet med styrketrening og muskelbygging, mens man i forbindelse med kondisjonstrening gjerne har fokusert på karbohydrater. Nå viser ny forskning fra NTNU at inntak av proteiner rett etter kondisjonstrening gir økt utholdenhet sammenlignet med inntak av kun karbohydrater. Dette kan man lese mer om i en artikkel på www.tn.no.

Jeg har store planer om å teste hypotesen i de 6 ukene jeg har fram mot Sentrumsløpet, med inntak av banan + 30 g protein direkte etter løpetrening. Føler jeg at jeg får god effekt av det, vil jeg fortsette fram mot halvmaratonene i september.

Jeg har innsett at jeg ikke lenger har god tid!

I dag slo det meg, jeg har ikke god tid til Sentrumsløpet. Var og løp på Bislett i dag, kjente på formen og innså at jeg har et stykke igjen før jeg er i godformen til løpet, og jeg har ikke lenger all den tida jeg trenger. Nå må jeg sette inn høygiret og tenke løping, løping og atter løping framover.

Er litt ambivalent i forhold til planene framover. På en måte gleder jeg meg, for jeg er glad i struktur, faste planer, et spikret opplegg, samtidig så setter det sine begrensninger i forhold til hva jeg får "lov" til å trene, og i forhold til hva jeg kan tillate meg å delta på av sosiale ting.

Resten av denne uka her står jeg relativt fritt, neste uke blir også litt alternativ, men deretter starter oppkjøringa for alvor. Da blir ukens treningsplan som følger framover:

Mandag: Løpe, ca 1t - 1,5 t
Tirsdag: 15 - 30 min rolig Ascent trainer, deretter styrkeøkt
Onsdag: Intervaller
Torsdag: Ascent trainer + Dans step, eneste "morsomme" dagen
Fredag: Som mandag
Lørdag: 15 - 30 min rolig ellipse/50 min spinning, deretter styrkeøkt
Søndag: Langkjøring, spinning, Ascent trainer eller løping.

Lite rom for avvik, heldigvis er det få jobbting som kommer i veien for opplegget mitt. Akkurat nå framstår det der som et mareritt, men får tenke at det er i realiteten bare 5 uker det blir nøyaktig det opplegget der. Samme uka som jeg skal løpe må jeg ta et lettere opplegg, og denne uka og neste vil se litt annerledes ut. Må legge opp til mer karbohydrater enn jeg pleier på dagene jeg skal løpe. Kan bli spennende å se hva det gjør med kroppen også, og hvor god form jeg kan klare å komme i.

Ikke visste jeg at "døde" ting kan være onde!

Jeg er nå hellig overbevist om at pulsklokka mi er OND! Jeg hadde en monsteruke med trening forrige uke, ikke vet jeg hvor jeg tok de 10 t 47 min og 37 sek trening fra, men de er nå registrert på pulsklokka mi, så jeg har vel tydeligvis trent dem da. Fyllt opp kvotene i sone 1, 2 og 3 hadde jeg også, og vel så det.

Anyway, dette førte dermed til at pulsklokka mi fant ut at den skulle oppgradere treningsprogrammet mitt. For så klart, klarer jeg én sånn uke, så klarer jeg jo flere også. Dermed oppgraderte den til at jeg nå må trene 8 timer i stedet for 7 på en uke, og jeg som har slitt med å fylle opp sone 1 og 2 og har trent alt for mye i sone 3 må nå streve enda hardere for å fylle opp kravene for sone 1 og 2.

Jeg tar utfordringen på strak arm! (Forhåpentligvis) Må jo bare forsøke i det minste, og håpe at hvis jeg feiler totalt så setter den ned forventningene igjen.

Denne uka har jeg i alle fall i tillegg til gårsdagens spinningøkt planlagt styrkeøkt i dag, løping i morgen, torsdag blir det dans step som vanlig (ukas store høydepunkt, knallgøy time!), fredag er det løping igjen og lørdag er det styrkeøkt med gode venner. Får bare håpe den kan bli litt effektiv også, ikke bare skravling! Søndag håper jeg å komme meg på en skitur. Skulle vært på skitur forrige helg, men da var skiskoene mine søkk vekk. Fant ut at de fortsatt ligger hos bestekompisen min (min kjære eks), og jeg får dem i løpet av uka. Så søndag har jeg ikke lenger noen unnskyldninger, ettersom skiene ble preppet til den planlagte skituren i helga som var.

Har blinket meg ut en passende løype på 27, 8 km, en passende utfordring når man ikke har gått på ski på 10 år. ;)

Endelig en helt knall styrkeøkt!

Jeg har slitt med å finne styrkeformen og motivasjonen når det gjedler styrketrening i det siste. Det har liksom ikke gått min vei, uansett hva jeg har forsøkt å gjøre. Dette har gjort meg demotivert og øktene har dermed blitt tilsvarende dårlige, går man til trening med en tanke om at man sikkert ikke får en bra økt nå heller så blir jo heller ikke økta topp.

Lørdag morgen våknet jeg etter en rimelig slitsom natt. Var oppe diverse ganger i løpet av natta for å spy, krabbe tilbake til senga og sove litt, opp og spy igjen, tilbake til senga og sånn gikk nå natta. Var skikkelig kvalm og uggen da jeg våknet, og slett ikke sikker på om en styrkeøkt var tingen. Bestemte meg for at dersom frokosten ikke kom opp igjen skulle jeg av gårde for å trene. Spiste en veldig god frokost: havregrøt med solbær fra fryseren, cottage cheese, litt hakkede mandler og hasselnøtter, og kanel og honning på. Frokosten holdt seg i magen, selv om jeg fortsatt var fryktelig kvalm, men bestemte meg for å dra meg på trening likevel.

Startet økta med rolig oppvarming på Ascent Trainer. Foretrekker denne framfor vanlig ellipsemaskin, ettersom man får større bevegelse i beina, og man kan styre elevation på den også. Etter 30 min oppvarming var jeg noenlunde klar for styrkeøkta.

Styrkeøkta begynte med knebøy som har vært en hatøvelse siden jeg sluttet med PT. Så lenge jeg hadde en PT som pushet meg, og som kunne sikre meg var dette en øvelse jeg virkelig likte, og kroppsvekt var helt greit å trene med. Med trening kun på egenhånd og redselen for ikke å mestre øvelsen etter et skikkelig vekttap dalte formen kjapt. I går føltes helt plutselig 42,5 kg enkelt, så jeg la på til 45 kg, og det gikk faktisk ganske greit det også. Jeg kom også dypere ned enn jeg tidligere har gjort, jeg har en svakhet i knærne, så dersom jeg går for dypt har jeg alvorlige problemer med å komme meg opp igjen, men lørdag var det sikringa på stativet som stoppet meg. Boost for selvtilliten, til tross for at 45 kg på mange måter er latterlig lite.

Fulgte opp med strakmark som er min absolutte favorittøvelse når den funker. 67,5 kg som hittil er det tyngste jeg har løftet i sett (jeg har ikke testet maks) siden jeg gikk ned 10 kg og sluttet med PT gikk såpass greit opp at jeg tenkte jeg skulle teste 70 kg. Jaggu gikk det ikke fint med 4 reps i 4 sett på 70 kg også. Deilig!!!

Vanlig benk er en øvelse jeg ikke har kjørt på lenge. Det har gått i skråbenk med manualer og kabeltrekk. Dette har fungert veldig bra, men ønsker litt variasjon, så nå skal jeg trene vanlig benk en stund. Var fryktelig usikker på hvor mye jeg skulle tørre å legge på, siden det var så lenge siden sist. Endte opp med 32,5 som var alt for lett, 35 var mer passe, men hadde jeg hatt spotter hadde det nok blitt 37,5. 35 gikk rimelig greit, men jeg har ikke noe stort ønske om å bli liggende med stanga på brystet og sprelle med beina. Been there, done that.

Nedtrekk både strak og med v-grep sittende langt bak fungerte også overraskende fint. Det var liksom ikke noe som kunne gå galt denne dagen. Jeg økte vel ikke noe særlig på denne øvelsen, men den gikk lettere enn tidligere. Så rent bortsett fra all gulpinga og de stadige: må jeg spy nå? så føltes økta som en drøm!

Har fått noen fine øvelser for skuldre og nakke av Rie Alexandra, problemer med rygg, skuldre og nakke følger med jobben min, i tillegg til at jeg har en stivhet i ryggraden som til stadighet skaper store problemer med muskelsmerter og låsninger i ryggen. YTWL og en coreøvelse for skuldrene fikk løst godt opp. Det knaser skikkelig under coreøvelsen, men jeg føler meg alltid mye bedre etterpå.

Avsluttet styrkeøkta med en liten skulderpump, deilig å kjøre på med litt hard sidehev og shrugs etter YTWL og skuldercore, før jeg tok sideplanke og planke med vektskive på ryggen.

Min kjære pulsklokke, Polar FT60 har lenge mast om at jeg skal trene mindre i sone 3 og mye mer i sone 1 og 2. Det har blitt litt vel lite av det i det siste, så etter styrkeøkta ble det 30 min lett jogg på tredemølla for å fylle sone-kvotene litt.

90 min spinning, langkjøring i dag var ikke like behagelig. Kjenner gårsdagens økt veldig godt i beina, og følelsen av å bli sur i beina lå og lurte hele tida. Likevel er akkurat den timen noe jeg alltid ser fram til og virkelig ønsker å få med meg. Riktignok er planen å komme seg ut på langrenn på søndag de neste to ukene, men det er mer fordi jeg faktisk synes jeg bør komme meg ut på ski nå som det er så mye snø, og søndag er den eneste dagen det passer for meg å gå på ski. Neste helg er det meldt ok vær på søndag, forhåpentligvis blir det det den 7. også.